14 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2025 DEBATT I akuttpsykiatrien jobber vi tett på mennesker i krise. Vi står midt i situasjoner preget av frykt, forvirring og ofte desperasjon. Midt i dette skal vi balansere mellom to krefter som både trekker mot og fra hverandre: omsorg og kontroll. For meg som vernepleier er dette ikke bare en faglig utfordring – det er et daglig etisk dilemma. Jeg møter mennesker som på sitt mest sårbare øyeblikk overlates til et system som både skal ivareta dem og beskytte dem. Det kan handle om å hindre selvskading, forebygge vold, eller sørge for medisinsk behandling. Men det kan også handle om å holde en hånd, lytte til en stemme som trenger å bli hørt, eller å tåle et blikk som rommer smerte og skam. GRÅSONEN – NÅR OMSORG GLIR OVER I KONTROLL I akuttpsykiatrien finnes ingen rene situasjoner. Omsorg og kontroll er sjelden adskilte størrelser – de flyter inn i hverandre. Når jeg holder igjen en pasient for å hindre skade, utøver jeg kontroll, men intensjonen er omsorg. Likevel kan handlingen oppleves som overgrep. I slike øyeblikk kjenner jeg på den indre spenningen: Hvem beskytter jeg nå – pasienten eller meg selv? Er det trygghet eller makt jeg formidler? Det er i denne gråsonen den etiske refleksjonen må få plass. Solfrid Vatne skriver i Korrigere og anerkjenne (2006) om hvordan vi som fagpersoner må våge å stå i dobbeltheten – mellom å korrigere og å anerkjenne. Hun minner oss om at grensesetting ikke må bli et middel for kontroll, men en del av relasjonen. For meg har hennes tenkning vært et anker. Det handler ikke bare om hva vi gjør, men hvordan vi gjør det. ETISK REFLEKSJON I PRAKSIS Etiske dilemmaer oppstår ikke bare i akutte hendelser, men også i de små valgene. Skal jeg vekke pasienten som har isolert seg i flere døgn? Skal jeg registrere en situasjon som tvang, selv om pasienten «samtykket» etter press? HvorOmsorg og kontroll – et etisk spenn i akuttpsykiatrien Når jeg holder igjen en pasient for å hindre skade, utøver jeg kontroll, men intensjonen er omsorg. Likevel kan handlingen oppleves som overgrep. Tekst: Stine Rob Nessestrand «Hvem beskytter jeg nå, pasienten eller meg selv?» Vernepleier Stine Rob Nessestrand. Foto: privat
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy