26 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2024 For mange år siden sto det en artikkel på trykk i Aftenposten, overskriften var Verdinøytral holdningsløshet. På 80-tallet måtte man lese avisen med to hender og den var i papirutgave! Nostalgisk tenker du kanskje nå, hold ut for det er et viktig poeng med å forankre vårt praktiske «skråblikk» i humanistisk kunnskap og tenkning – det er ikke nødvendigvis ny kunnskap, men kan sees på i ett nytt lys, ut ifra dagens faglige rammeverk og juridiske føringer. Poenget til artikkelforfatteren i Aftenposten, som for øvrig var filosof (navnet husker vi ikke lenger), er at et verdinøytralt ståsted om menneskelige problemstillinger står i fare for å ende opp med holdnings- løse løsninger i møte med den enkeltes individuelle ønsker og behov. Vi ønsker å gi eksempler på hvordan ett verdiperspektiv kan brukes i miljøarbeid, og i møte med det enkelte menneske. Alternativet er, etter vår oppfatning, det motsatte av det som er intensjonen i CRPD. Et verdiperspektiv sikrer individuell skreddersøm, og flytter fokus til hva som er viktig for det ene og unike individet. CRPD – ET VERDIBASERT DOKUMENT CRPD er i høyeste grad et verdi- basert dokument. Utgangspunktet er felles universelle menneskelige verdier, og sikring av den enkeltes rettigheter i møte med samfunn og samfunnsnormer. Mange innen fagmiljøene har den senere tiden påpekt at det er tvilsomt om forutsetningene for bruk av tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven Kap. 9, er i samsvar med CRPD. Kritikken rettes særlig mot at diagnosen psykisk utviklingshemming brukes for å gripe inn i individers rettigheter og livsutfoldelse. Det etterlyses mer beskrivende og konkrete inngrepskriterier for bruk av nødverge, og for å ivareta grunnleggende behov. SELVBESTEMMELSE STYRKES Guri Hestflått Gabrielsen og Miriam Kveen er jurister, og arbeider i likestillings- og diskrim- ineringsombudet (LDO). På SOR konferansen i oktober 2024, Tvang og makt, trekker de frem hvordan prinsippet om selvbestemmelse styrkes i CRPD: Oppsummerende kan vi si at CRPD vil sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke skal berøves sin frihet, og har krav på garantier på lik linje med andre, i samsvar med internasjonale menneskerettighetsbestemmelser. Vi stiller oss spørsmålet - hvorfor er det så vanskelig å sikre individuelle universelle menneskerettigheter i 2024? Må individuelle løsninger nød- vendigvis bli mer kostbare? Det er mange eksempler på at individer med funksjonsnedsettelser tar sine individuelle rettigheter til domstolene og taper saken, ofte med stor økonomisk risiko. Tilsynelatende fordi kommunale behov ansees å være viktigere av domstolene enn den enkeltes rettigheter. Sakene kan dreie seg om hvor man bor, hvem man bor sammen med, hvordan tjenestene organiseres og til hvilke tider på døgnet man kan motta tjenestene. Vi skal her ikke gå dypere i denne delen av selvbestemEr vernepleierens ansvarsrolle essensen i profesjonsutdanningen? Det vi antagelig kan enes om med en gang, er at holdningsløshet ikke er et godt fundament for å ivareta selvbestemmelse og sikre medvirkning i eget liv. Tekst: Wenche Emblem og Steinar Nevland, redaksjonen Artikkel 3a Respekt for individuell selvstendighet med rett til å treffe egne valg Artikkel 12 Likhet for loven og ivaretagelse av rettslig handleevne, og statens plikt til å gi tilgang til støtte for å utøve rettslig handleevne Artikkel 14 Rett til frihet og personlig sikkerhet, der nedsatt funksjonsevne ikke i noe tilfelle rettferdiggjør frihetsberøvelse Artikkel 25 Helse, som stadfester rett til like god behandling på grunnlag av fritt og informert samtykke.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy