NR 2 - 2024 VERNEPLEIEREN 23 SÆRLIG FOR STUDENTER Vernepleierstudenter får CRPD matet inn med skje, i hvert fall hos Universitetet i Sørøst-Norge hvor jeg tar vernepleierutdanning. Vi får grunnleggende undervisning om menneskerettigheter og betydningen av FN-konvensjoner som CRPD. Minst like viktig er at lærerne gjennom hele studiet oppfordrer og utfordrer oss til å tenke på barrierer som personer med funksjonshemming møter i hverdagen sin. Noen barrierer er synlige og lette å sette fingeren på. Alle som noen gang har kjørt en rullestol i gata, kan snakke om det. Andre barrierer kan være mer skjult for oss. De er så dypt forankret i kulturen vår, og de sosiale strukturene i samfunnet, at folk flest tar dem for gitt. At noe eller noen mangler, oppdages bare når man får øynene opp for det. For eksempel, jeg undrer meg over at jeg ser så få mennesker med funksjonshemminger på gata, på jobb (utover tjenestemottakere som jeg jobber med), i nabolaget, i butikken, på TV, på utdanningsinstitusjoner, på kulturelle arrange- menter og idrettsarenaer. Flere små steg Ratifisering av CRPD for over 10 år siden, og innarbeiding i norsk lov, har ikke ført til noen radikale endringer i det norske samfunnet. Paradigmaskiftet fra et medisinsk og omsorgsorientert perspektiv på funksjonsnedsettelse, til en menneskerettighetsorientert tilnærming til funksjonshemmede, har gått gjennom flere små steg som har skapt noen endringer over tid. Noen små steg er igangsatt av enkeltindivider som kjemper for sine rettigheter. Et aktuelt eksempel er Markus Hagen Calado som krever sin rett til å bestemme hvor han vil bo og motta tjenester fra kommunen. Han har påklaget flere vedtak fra Kristiansand kommune. Saken er omtalt av NRK flere ganger. Kanskje har nordmenn flest bare blitt kjent med CRPD gjennom denne og sammenlignende saker som omtales i nasjonale medier. Endringene går for tregt etter min mening, og det som skjer, er ofte uforpliktende og fører til uakseptable ulikheter i behandling av personer med funksjonsnedsettelser. I august 2024 har FAFO publisert to urovekkende rapporter som viser at personer med funksjonsnedsettelser ofte rammes av diskriminering, hatefulle yttringer, nedsettende kommentarer og negative påminnelser om å være annerledes. Det er fortsatt en lang vei å gå til et åpent og inkluderende samfunn uten hindringer for aktivitet og deltakelse for personer med funksjonshemminger. Det knyttes forventning til vernepleiere CRPD har kanskje mistet sin kraft til å skape driv og energi hos noen. Det er lett å miste håp om at samfunnet kan endres og forbedres i riktig retning, også hos de som er utdannet for å jobbe med personer med funksjonsnedsettelser. Noen har kanskje inntatt en tilskuerholdning hvor man først vil se større budsjetter og lovendringer før de er villige til å komme i gang med handling selv. Vernepleiere er den profesjonsgruppen som det kan knyttes mest mulig forventning til at den bidrar til de positive samfunnsendringene for å tette gapet mellom ideal og realitet. Vernepleiere blir jo utdannet til å jobbe med personer med funksjonsnedsettelser og å ha et kritisk blikk på sammenhenger hvor disse personene blir utsatt for ekskludering, undertrykking og diskriminering. Lærerne på vernepleierstudiet snakker varmt om vernepleierens pådriverrolle for å bygge ned funksjonshemmede barrierer. CRPD kommer nedenfra og innenfra Faglitteratur kan ruste vernepleiere til å drive påvirkningsarbeid, både oss som fremdeles er studenter, og ferdig utdannede. Tekst: Amber Struijk, vernepleierstudent
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy