18 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2024 KOMMENTAR Departementet oppnevnte 2. des- ember 2022 et juridisk ekspertutvalg for å utrede hvordan FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne kunne inkorporeres i norsk lov. Utvalget bestod av Hilde Indreberg (leder), Kjetil Mujezinović Larsen, Sven Ole Fagernæs, Elisabeth Vigerust og Iselin Kaus. Utredningen ble ferdigstilt i januar 2024. Utvalget utredet inkorporering og behovet for lovendringer i del l og i del 2 II gjennomgås artiklene i konvensjonen og gjennomføringen i norsk lov. Få endringer i norsk lov Utvalget kom frem til at det i de aller fleste tilfeller ikke er nødvendig med endringer i norsk lov for å oppfylle konvensjonen. Utvalget foreslår likevel på noen punkter at lovgivningen bør vurderes, for bedre å ivareta hensynet til reell likestilling og styrke rettssikkerheten. I stedet for å formulere egne lovforslag, har utvalget i utstrakt grad vist til pågående lovarbeid. Dette viser et viktig funn i utredningen, at det ikke nødvendigvis kreves omfattende lovendringer for å oppfylle CRPD. I stedet kan det være nok å tolke eksisterende lovverk på en ny måte, med utgangspunkt i konvensjonens prinsipper. Dette er gode nyheter, men det betyr ikke at arbeidet er gjort. Det krever en holdningsendring hos alle nivåer i samfunnet, fra politikere til tjenesteytere og enkeltindivider. HOL kapittel 9 Utvalget har blant annet også sett på om konvensjonen kommer i konflikt med helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9, rettsikker- het for bruk av tvang og makt over- for enkelte mennesker med utvikl- ingshemning, noe den ikke gjør. HOL kapittel 9 gir rettigheter til fravær av tvang og makt og at andre løsninger og forebyggende tiltak skal prøves ut først, med mindre det er en nødsituasjon hvor det er nødvendig å gripe inn for å avverge skade. Negativ og positiv forpliktelse Ved en inkorporering vil konvensjonen pålegge staten å sikre at funksjonshemmede har samme muligheter som andre til å utøve rettigheter, for eksempel retten til utdanning, arbeid, helse og deltakelse i det politiske liv. Dette krever både en negativ forpliktelse, det vil si å unngå diskriminering, og en positiv forpliktelse, det vil si aktivt å iverksette tiltak for å fremme inkludering. Krever endring av holdninger I praksis vil det bety en endring av holdninger. Kommunene må se på tjenestemottakere som mennesker som har like rettigheter som alle andre, og må tilrettelegge for at de får sine rettigheter. På den måten vil makten kunne bli overført til tjenestemottakere. Med like rettigheter vil en kunne unngå at mennesker flytter til kommuner hvor de får bedre tjen- ester enn der de bor. Mennesker vil få en frihet til å velge hvor de vil bo istedenfor å måtte flytte til en plass de får hjelp. CRPD gis større vekt ved inkorporering Utvalget har sett på økonomiske og administrative konsekvenser ved en inkorporering, og de kom frem til at inkorporering av konvensjonen i norsk rett ikke vil medføre vesentlige endringer i gjeldende rett eller skape nye, CRPD krever først og fremst en holdningsendring CRPD ble ratifisert i 2013 og har siden da ligget på vent for å bli inkorporert i norsk lov. Det har vært mange skriverier og opprop for å få politikere til å handle, uten at det har hatt effekt. Tekst: Merethe Hermundstad, redaksjonen
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy