VERNEPLEIEREN Fagtidsskrift for vernepleiere i Delta NR 2 2024 i Delta CRPD berører oss alle
Tovertafel Pixie – din gode hjelper Tovertafel bidrar til sosial integrasjon for mennesker med fysiske og kognitive utfordringer, og har brakt glede og undring til tusenvis av mennesker med forskjellige grader av demens. Spillene skaper magiske øyeblikk og glede hver eneste dag. Pixie er en mobil versjon av Tovertafel for en-til-en aktivitet, eller kun for beroligende stunder. Se QR koden for mer info eller gå til www.medema.no eller ring 67 06 49 00.
Merkur Grafisk AS er godkjent som svanemerket bedrift SVANEMERKET Utgiver: Vernepleierforbundet i Delta Redaktør: Ann Beate Grasdalen Redaksjon: Siv M. Bjelland Wenche Emblem Merethe Hermundstad Amber Struijk Steinar Nevland Kontakt oss på: redaksjon@fagbladet-vernepleieren.no Forside: Siv Bjelland NO - 1430 ISSN 2535-7786 Internett: fagbladet-vernepleieren.no Vernepleieren styres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Design og grafisk produksjon: Merkur Grafisk AS www.merkurgrafisk.no INNHOLD 4 Kort & godt 5 Fra lederen 7 Hvordan i praksis sikre funksjonshindrede personer bedre liv? 8 Avslører sprekker i det norske selvbildet 11 Vernepleier Tor Jostein Aase om CRPD: «Skulle ønske at jeg var mer optimistisk» 15 CRPD, hva er det? 16 CRPD, vår tids viktigste rettighetskamp 18 CRPD krever først og fremst en holdningsendring 20 Kan CRPD styrke rettssikkerheten for mistenkte i straffesaker? 23 CRPD kommer nedenfra og innenfra 26 Er vernepleierens ansvarsrolle essensen i profesjonsutdanningen? 29 F aglige smakebiter 30 Dette har skjedd i Vernepleierforbundet Et Norge for alle? Hver dag møter personer med funksjonsnedsettelser barrierer som hindrer dem i å leve et fullverdig liv. Manglende tilpasning i offentlige bygg, diskriminering i arbeidslivet, utilstrekkelige helsetjenester, manglende mulighet for å bestemme hvor en vil bo. Her er noen konkrete eksempler: På Gardermobanen må en skifte fra elektrisk rullestol til manuell rullestol for å komme inn på toget. På Operaen i Bjørvika har det estetiske fått høyere prioritering enn tilrettelegging for funksjonsnedsettelser. I 2019 var det 104 000 med nedsatt funksjonsevne utenfor arbeidslivet, og mennesker med utviklingshemning blir tvangsflyttet. Mange har ventet lenge på at CRPD skal bli inkorporert i norsk lov. Det vil sannsynligvis ikke kreve store lovendringer. Rettighetene finnes der allerede, sier statsforvalter i Rogaland Bent Høie i et intervju i denne utgaven, og påpeker at det er et lederansvar å iverksette CRPD i kommunene. Vernepleier Tor Jostein Aase er inne på det samme. Det kan handle vel så mye om holdninger ute i tjenestene, og i samfunnet, som ressurser. Redaksjonen
4 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2024 &KORT GODT I befolkningen mener over 6 av 10 at rusavhengige fortjener bedre helsehjelp. Myndighetene bør gjøre mer for å sikre rusavhengiges rett til helse, mener Norges institusjon for menneskerettigheter. Overgangen til ICD-11 pågår fremdeles Overgangen til ICD-11 er kompleks, melder Helsedirektoratet, som erkjenner at det vil ta lang tid. ICD-10 blir ikke lenger faglig oppdatert, og modernisering etterspørres av flere medisinske fagmiljøer. Undersøkelser fra Riksrevisjonen har vist at det er behov for tiltak for å forbedre kvaliteten på kodingen i spesialisthelsetjenesten. Det internasjonale klassifikasjonssystemet for diagnoser (ICD) inngår i en rekke arbeidsprosesser og digitale systemer hos mange aktører og virksomheter. I tillegg må diagnosekoder og tekstlige beskrivelser i ICD-11 oversettes til norsk. Det er ennå ikke satt et tidspunkt for endelig overgang til ICD-11 i Norge. Kilde: Helsedirektoratet Ønsker vi egentlig at folk skal stå lenger i jobb? Kanskje ikke, skal vi tro KLPs arbeidslivsrapport. Den viser at ansatte og arbeidsgiverne i offentlig sektor i liten grad ønsker jobbing etter fylte 67 år. Kilde: Klp.no Nå får helsepersonell prioritet hos Giftinformasjonen Eget nummer til Giftinformasjonen for helsepersonell: 22 59 13 25 Giftinformasjonen er en gratis tjeneste som gir telefonråd om forgiftninger hele døgnet. Transdiagnostisk, dimensjonal tilnærming En gruppe ledende forskere argumenterer for en radikal endring i hvordan vi forstår og klassifiserer nevrologiske utviklingsforstyrrelser som autisme, ADHD og lærevansker. I en artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet World Psychiatry hevder forskerne at den nåværende kategoriske tilnærmingen til diagnoser er utilstrekkelig, og foreslår i stedet en transdiagnostisk, dimensjonal tilnærming. Dette innebærer å se på nevrologiske utviklingsforstyrrelser som et sammenhengende spektrum, snarere enn adskilte kategorier. Mange av de underliggende faktorene er felles for ulike diagnoser. Studien viser til økende evidens fra genetikk, nevrobiologi og utviklingspsykologi som støtter denne tilnærmingen. Kilde: Helsebiblioteket.no Personer med utviklingshemming har en høyere risiko for kardiovaskulær sykdom enn den generelle befolkningen. Likevel blir helseproblemer, som kardiovaskulær sykdom, ofte oversett fordi tilstanden psykisk utviklingshemming overskygger andre tilstander. Dette fører til mangler i forebygging, diagnose og behandling av kardiovaskulær sykdom i denne gruppen. Kilde: NAKU
I 2025 er Vernepleierforbundet i Delta 10 år som egen profesjonsorganisasjon, og vi er snart i sluttfasen av den andre ordinære landsmøteperiode. I begynnelsen av mars skal vi ha landsmøte. Landsmøtet består av sentralstyret, landsstyret og en person fra hver lokalavdeling i Vernepleierforbundet. Dere har alle fått e-post i november med litt informasjon om hva vi skal vedta på landsmøtet. Valg av nytt sentralstyre I løpet av vinteren sender valgkomiteen ut e-post til alle medlemmer. Der vil dere bli invitert til å komme med forslag på hvem dere mener bør sitte i sentralstyret i Vernepleierforbundet. De som skal velges er leder, nestleder, to styremedlemmer og 1. til 4. varamedlem. I tillegg skal det velges en valgkomite på tre personer med tre varamedlemmer. Medlemsundersøkelse Dere har forhåpentlig i disse dager mottatt en medlemsundersøkelse fra oss i Vernepleierforbundet. Vi håper flest mulig av dere medlemmer svarer opp denne. Svarene i denne undersøkelsen vil danne grunnlag for de saker som blir behandlet på landsmøtet i mars 2025. Landsmøte 2025-side Det blir også etablert en «Landsmøte 2025-side» på vår hjemmeside. Der kan du se hva som skjer i prosessen frem mot landsmøte. Der vil det bli mulig å foreslå kandidater til vervene som skal velges på landsmøte. Det blir mulig å se valgkomiteens innstilling, og deler av landsmøtet blir formidlet underveis. Vi har hatt et travelt, spennende og krevende år. Vi går mot jul, og jeg håper at dere alle får en fin jul og et godt nytt år. FRA LEDEREN www.vernepleierforbundet.no Abonner på vår podkast Vernepleierpodden Du finner oss på Facebook og Instagram Bjørn Harald Iversen bjorn.harald.iversen@vtfk.no NR 2 - 2024 VERNEPLEIEREN 5 Dette trenger du som medlem å vite om landsmøtet neste år Vernepleierforbundet i Delta skal 6. og 7. mars 2025 ha sitt tredje ordinære landsmøte. Landsmøtet skal vedta prinsipprogram for ny fireårsperiode, vedta ny økonomiplan og velge nytt styre.
Vi har snakket med statsforvalter Bent Høie om hvordan CRPD skal sikres i praksis, og vernepleier Tor Jostein Aase, som ikke snakker så mye om CRPD på jobb – men likevel tenker at det ligger under det en vernepleier gjør. Han skulle ønske han var mer optimistisk med tanke på hvor store endringer CRPD kan få for den enkelte bruker. Tema: CRPD Hvordan i praksis sikre funksjonshindrede personer bedre liv? Jobben med å innarbeide menneskerettighetene for funksjonshindrede er i gang. Å sikre at de blir fulgt ute i kommunene er en stor jobb, som vil ta mange år. Men allerede nå endrer konvensjonen måten det jobbes på. Tekst og foto: Siv M. Bjelland NR 2 - 2024 VERNEPLEIEREN 7 Bent Høie Tor Jostein Aase Foto: Heiko Junge, NTB
8 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2024 Funksjonshindrede får ikke ivare- tatt sine menneskerettigheter på lik linje med andre. Norge har blitt sterkt kritisert av FN for ikke å ville ta konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i bruk, men nå skjer det. Kunnskap om CRPD er avgjørende for at kommunens forpliktelser etterleves. Vi fikk en prat med statsforvalteren i Rogaland, Bent Høie, om hvordan de jobber med innføringen i hans fylke. - CRPD-brillene må være på Bent Høie har vært statsforvalter i sitt gamle hjemfylke Rogaland siden 2021, etter å ha vært helseminister i Solbergregjeringen fra 2013. Før det satt han på Stortinget siden 2000. Helse og omsorg har vært hans hovedområde i politikken. Nå har han det øverste ansvaret for å sikre at CRPD gjennomføres i praksis ute i kommunene. Rogaland har deltatt i et pilotprosjekt på CRPD. - Jobben er i gang, hva er det viktigste som er oppnådd så langt? - Målsetningen i denne omgang er å bidra til å øke kunnskapen om konvensjonen, både hos egne folk og i kommunene. Alle ansatte får nå opplæring i CRPD. Bufdir har bidratt med opplæringsmateriell, blant annet en film som vises til nyansatte, og e-læringskurs. - Vi jobber videre med å øke kunnskapen om CRPD. Det er ikke et arbeid som er over, men krever kontinuerlig jobbing. Det blir litt som med innføringen av FNs barnekonvensjon (red. og FNs kvinnekonvensjon) og må jobbes med over tid. - Et bilde jeg liker å bruke er at vi må ha CRPD-brillene på. Det er et lederansvar å påse at det skjer. CRPD gir ikke nye rettigheter Bent Høie sier at han fort opplever at CRPD blir redusert til et helse- og barnevernsspørsmål. Det har de tatt et bevisst valg for å unngå. - Hos statsforvalteren har vi lagt CRPD i samfunnsavdelingen, ikke i barne- og ungdomsavdelingen, for å bidra til et helhetsperspektiv på arbeidet. Det blir også fort snakk om penger når CRPD står på plakaten, men det følger ikke mer ressurser med innføringen av konvensjonen. Høie presiserer også at det ikke er meningen. - Konvensjonen gir ikke nye rettigheter, men skal sikre at de får oppfylt de samme menneskerettighetene som gjelder for alle. Avslører sprekker i det norske selvbildet – CRPD har allerede betydning for hvordan enkeltsaker vurderes, røper statsforvalter Bent Høie. TEMA: CRPD n
NR 2 - 2024 VERNEPLEIEREN 9 CRPD i Rogaland Statsforvalter i Rogaland, Bent Høie, har det øverste ansvaret for at å sikre at CRPD gjennomføres i praksis ute i kommunene. Rogaland er et av fire fylker som har deltatt i et nasjonalt pilotprosjekt satt i gang av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) for å gjøre CRPD-konvensjonen kjent. Kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Lund, Hå og Utsira var med som pilotkommuner. Nå er alle landets fylker og kommuner involvert i dette arbeidet. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, CRPD, skal sikre personer med nedsatt funksjonsevne lik tilgang til menneskerettigheter. Norge ratifiserte konvensjonen i 2013 og plikter å følge den. Norge har fått kraftig kritikk fra FN for alvorlige og systematiske brudd på menneskerettighetene. CRPD ikke er innarbeidet i norsk lov ennå, slik som FNs barnekonvensjonen og FNs kvinnekonvensjon. TEMA: CRPD n Foto: Carina Johansen
10 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2024 TEMA: CRPD n For eksempel retten til bolig og til å leve selvstendige liv. CRPD gir ikke særrettigheter. Eksempler på CRPD i praksis Høie trekker fram statsforvaltningens to roller når det gjelder CRPD. Den ene er at statsforvalteren skal bidra med utviklingsarbeid og opplæring. Den andre er tilsyn og behandling av klagesaker. - Hvis innbyggerne mener at forhold ikke er ivaretatt, kan de klage til statsforvalteren, som vil vurdere om konvensjonen er oppfylt i den aktuelle saken. Han nevner to eksempler på aktuelle saker. Den ene har vært behandlet hos Sivilombudet. Det gjelder en boligsak fra Agder, der CRPD er en vurdering. Sivilombudet konkluderte med at det bør gjøres en bedre vurdering. Det er snakk om å bygge ut et hus for at datteren skal få en bedre boenhet. - Dette viser at CRPD allerede har en betydning for hvordan enkeltsaker vurderes. Vi vil oppleve nye måter å gjøre ting på som følge av denne konvensjonen. Den andre er en sak i Randaberg kommune, som gjelder organi- sering av botilbudet i kommunen. Her har likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) konkludert med at det må gjøres en ny vurdering på bakgrunn av CRPD. For mer informasjon om saken, se rapporten «Sluttrapport – Ombudets tilsynsbesøk til Randa- berg kommune. En rapport om menneskerettigheter, kommunale tjenester og selvbestemmelse» som ligger tilgjengelig på ww.ldo.no. Byråkrat med skoene på Høie har som offentlig person vært åpent homofil. Kanskje er det ikke så kjent at han også har erfaring som pårørerede. - Hvordan tar du med deg egne erfaringer i arbeidet mot diskriminering i samfunnet? - Jeg har sett diskriminering med egne øyne, jeg har en søster som bruker rullestol og dermed møter funksjonshindringer. Diskriminer- ing har et fundament av at du bare ser én side ved mennesker, istedenfor å se hele mennesket. Jeg tilhører selv en seksuell minoritet og opplevde selv å bli definert ut fra det. Det er roten til all diskriminering. At omgivelsene ser deg bare ut fra den ene egenskapen utgjør mye av den utfordringen mennesker med funksjonshindringer møter, er Høie klar på. Han er opptatt av at vi må tenke annerledes om hvem som opplever funksjonshindringer, for CRPD berører rettighetene til oss alle. - Det er tre typer mennesker: De som har møtt funksjonshindringer, de som møter funksjonshindringer og de som vil møte funksjonshindringer. - Vi skal leve lenger. Alderdom fører med seg svekkelse av ulik art, syn, hørsel og bevegelse. Vi må utforme et universelt samfunn. CRPD vil være et svar på å utvikle et bærekraftig velferdssamfunn. Hindre for innføring av CRPD Han nevner to hindre for innføring av CRPD, som er påpekt av FN. - Vi i Norge har et selvbilde av at vi tror vi er bedre enn vi er. For det andre er det lett å tenke at det handler om en liten gruppe mennesker med særrettigheter. Og han presiserer: - Vi har langt igjen før CRPD er oppfylt. - Hvorfor er det viktig å inkorporere CRPD i norsk lov? - Det er viktig, men det viktigste er å få det til å fungere i praksis. En kan ha mange rettigheter, men hvis de ikke blir oppfylt har de liten verdi. Her mener han at både inkorporering i norsk lov og økt kunnskap i Norge er viktig. Han nevner FNs barnekonvensjon som et eks- empel på hvordan vi må å jobbe i Norge med å innføre CRPD i praksis. - Barns beste er nå integrert i saksbehandlingsreglene. Det tar flere tiår med jobbing for å få gjennomført slike endringer i praksis. - Du har sagt tidligere at du vil holde fanen høyt når det gjelder CRPD. Kommuneøkonomien er under press og verden rundt oss er urolig. Er du redd for ikke å lykkes med dette arbeidet? - Det handler om hvordan du går inn i det. Fundamentalt er dette en del av svaret på utfordringen med å skape et bærekraftig samfunn. Ved å gi folk muligheter til å mestre mer av hverdagen sjøl. - Folk må slutte å tro at dette handler om særrettigheter. - Hva har overrasket deg mest positivt i arbeidet med å innføre CRPD i kommunene? - Den entusiasmen som pilotkommunene gikk inn med, lovet positivt. Vi har fått et nettverk med mye entusiasme. - Du har etterlyst et bedre ord enn CRPD, har du funnet et? - Nei, jeg har ikke egentlig det. Jeg tror det har kommet for å bli. Jeg pleier bare å si at CRPD handler om å sikre at personer som møter funksjonshindringer, får oppfylt sine menneskerettigheter. «Folk må slutte å tro at dette handler om særrettigheter» Bent Høie, statsforvalter i Rogaland
NR 2 - 2024 VERNEPLEIEREN 11 TEMA: CRPD n Tor Jostein Aase er vernepleier 1 i Enhet For Funksjonshemmede Rugdeveien i Sandnes kommune i Rogaland. Som vernepleier er han opptatt av å se hele personen. - Forståelsen av hvem de vi jobber med er som personer, ligger under hele yrkesutøvelsen, alt man gjør på jobb, mener Tor Jostein Aase. Hvilke verdier ligger bak det den personen sier, og det hen gjør? Noen meninger kan være sterke, men ligge i det skjulte. Det kan være vanskelig å få tak i hva den verdien er. Å gi noen den dagen de har lyst på - Det kan være utfordrende å tilrettelegge dagen for de som har vansker med å uttrykke seg, og for brukeren i det hele tatt å vite hva som er valgmulighetene. Å snakke med andre ansatte om det, kan gjøre det lettere å forstå adferden som uttrykk for brukerens verdier. Aase tror det kan ligge mye makt hos dem som sitter med denne kunnskapen. Bevisst eller ubevisst kan man holde tilbake informasjon. Vernepleier Tor Jostein Aase om CRPD: «Skulle ønske at jeg var mer optimistisk» Som nyansatt i kommunen får du opplæring i hva CRPD er. Men det er ikke noe de snakker mye om på jobben. – Jeg synes CRPD er et viktig tema å ta opp, og at det gis muligheter for oss som jobber med dette i hverdagen. Vi blir ofte stemmen til personene med funksjonshemming, fordi de ofte ikke har denne plattformen sjøl, sier Tor Jostein Aase. Navn: Tor Jostein Aase Alder: 28 Utdanning: Vernepleier, studerer master i medborgerskap og samhandling ved Vid vitenskapelige høyskole i Stavanger – en frittstående tverrfaglig utdanning innenfor helse og sosialfag. Stilling: Vernepleier 1, en stilling med utvidet ansvar i boligen, for helsejournal og legemiddel. Arbeidssted: Enhet For Funksjonshemmede Rugdeveien i Sandnes kommune i Rogaland
12 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2024 - Brukere kan være vant til å spørre personalet om lov før de kan ønske seg ting, som er sagt ja og nei til tidligere. CRPD kan kanskje bidra til å endre slike handlingsmønstre. - Hva forbinder du med CRPD? - Jeg forbinder det med menneske- rettigheter, som var viktig da jeg gikk på skolen. Jeg har ikke hørt om CRPD på mange år. Det har ikke vært mye framme på jobb. Nå er temaet tilbake i forbindelse med at jeg tar master. CRPD er viktig i utdanningen, men jeg har hørt lite om det på jobb. Aase mener at CRPD likevel kan ligge i undertonene av det de gjør på jobb. Hvis en tar for seg de åtte prinsippene (se rammesak) er mye av dette slikt de er opptatt av å tilrettelegge for i hverdagen. De seks beboerne i Rugdeveien har veldig ulike behov. Ifølge CRPD skal den enkelte ha samme mulighet til å delta, og lik rett til muligheter, men utfra ulike forutsetninger. - Noen av dem kan gå ut i samfunnet og delta alene. Andre trenger følge av en fra personalet, noen trenger to fra personalet. Men vi prøver å få dem til å delta etter egne ønsker. Aase siterer fra artikkel 4.2 i CRPD: «…så langt det er mulig med de ressurser som er tilgjengelige», og at det innad i dokumentet ligger en mulighet for «å diskriminere» (red. uthevet) på grunn av bistandsbehov. - Noen har store muligheter fordi de er selvstendige. De som trenger personal, har mulighet Dette er de 8 prinsippene i CRPD 1 Selvbestemmelse 2 Ikke-diskriminering 3 Deltakelse & inkludering 4 Respekt for forskjeller 5 Like muligheter 6 Tilgjengelighet 7 Likestilling 8 R espekt for utviklings- mulighetene og identiteten til barn TEMA: CRPD n Overlapp på basen: I starten av et vaktskifte er det alltid et overlappingsmøte i ansattbasen, her ser vi fra venstre: Markus Tveit, Cynthia Mae Basilisco Ferraren, Tor Jostein Aase, Iselin Brattebø, Heidi Brigitta Bertelsen.
NR 2 - 2024 VERNEPLEIEREN 13 TEMA: CRPD n den dagen i uken der turnusen er tilrettelagt for det. - Hvor langt har dere kommet i din kommune? - CRPD var ikke nevnt i styrende dokument der jeg var før. I Sandnes er CRPD nevnt i styringsdokumentene, om enn veldig kortfattet. CRPD er nevnt i en video som orienterer om at CRPD finnes, og at det er en ramme for det arbeidet vi gjør. Han forteller at dette er en del av den obligatoriske opplæringen i hele enheten for funksjonshemmede i Sandnes kommune. - Hvordan merker dere CRPD i det daglige? - Må det være uttalt? Hva hvis du har element av det, uten at det er uttalt. Mye av dette er høyaktuelt for det vi gjør i det daglige. Det er veldig konkrete ting som vi forholder oss til hver dag. Hvis alle vilkårene hadde vært oppfylt i hverdagen for den enkelte, da Boligene ligger i et småhusområde på Skeiane i bydelen Sandved i Sandnes kommune.
14 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2024 hadde de fått oppfylt sine ønsker i forhold til bosituasjon, dag- og fritidstilbud. Mye avhenger i dag av hvem som er på jobb den enkelte vakt, og hvilken kompetanse de ansatte har, forklarer Aase. - En skulle gjerne hatt dette på plass hver dag hele året. Men det er begrensninger i forhold til hvem som er på jobb. Betydningen av å lovfeste CRPD Han tenker litt høyt rundt hva som blir utgangspunktet, hvis CRPD blir lovbestemt og det er en plikt å gi like muligheter etter rettighetene CRPD gir. - Så vil de som bor hos oss velge å påvirke valg av bosted, og kanskje enda mer påvirke dag- og fritidstilbudet. Han tror absolutt det er mye de kan bli flinkere til, blant annet når det gjelder sammensetningen av hvem som bor sammen i de ulike bofellesskapene. - I dag blir bolig tildelt etter hvor det er ledig. Det tas ikke nødvendigvis hensyn til om de som bor der har felles interesser. Noen boliger fylles av personer med store bistandsbehov. I boligen hvor han jobbet før, var det folk med store bistandsbehov. Turnusen var låst, ikke tilrettelagt for den enkelte beboer. Bruken av ressurser var allerede tildelt. - At en person plasseres der det er ledig, gir ikke den beste fordelingen av ressurser, tror han. Dette kan en absolutt gjøre noe med. Samtidig kan man ikke kaste folk ut av heimen sin, for så å plassere dem i en annen del av byen. Sammensetningen av brukere i kommunale boliger vil både påvirke ressursutnyttelse og personers mulighet til deltakelse. Bolig som menneskerett Valg av bolig er et stort tema i CRPD-sammenheng. - Om du klarer deg på det private markedet, kan du i stor grad velge hvor du vil bo. Men flere er uføretrygda. Valg av aktivitet er ofte begrenset til tilbudene i nær omkrets, og om du bor i en liten eller stor kommune. At CRPD per i dag ikke er innlemmet i norsk lov, betyr at norsk lov har forrang på områder der CRPD avviker fra norsk lovgivning. Flere av interesseorganisasjonene, blant annet Autismeforeningen, opplever at Norge har store problemer med å ivareta prinsippene i CRPD. Å lovfeste CRPD vil kunne gi mange et bedre liv, tror Aase. Han tror det vil kunne gi støtet til å gjøre noe med hvordan personer bosettes. Men det ligger en begrensning i CRPD ved at det skal være «forholdsmessig økonomisk», legger han til. Holdningsendringer og «inngrodd kultur» Ikke alt trenger å handle om ressurser, mye kan ha med holdninger å gjøre. Aase tror at det er litt som «ligger i kulturen» til tjenestene til personer med utviklingshemming. Han tror mange har blitt umyndiggjort, fordi de har kognitive eller fysiske funksjonsnedsettelser. Han tror på å jobbe for en endring i perspektiv, slik at ønskene om å delta blir anerkjent. - En kan endre på valgene og mulighetene som blir gitt i det daglige. Det kan ligge en holdning om at de må skjermes fra «dårlige valg», som bidrar til færre valgmuligheter. Han tror «uvanlige ønsker» blir begrenset, selv om det kan være innenfor det som er greit i et samfunn der det skal være lik plass for alle. - Jeg skulle ønske jeg var mer positiv. Det er ikke nok at vi som jobber med dette, hjelper dem. Noe av det viktigste som er mulig å få til, er mer bevisstgjøring, også i samfunnet ellers, tror han. Og for å få til en endring kreves det at det jobbes med holdninger overfor personer med funksjonsnedsettelse i samfunnet. - Kanskje er det der man må starte først! n TEMA: CRPD n Fra venstre: Sven Oftedal er en av seks beboere i Rugdeveien 1, her sammen med Tor Jostein Aase.
NR 2 - 2024 VERNEPLEIEREN 15 TEMA: CRPD n Et radikalt skifte i synet på funksjonsnedsettelse I stedet for å fokusere på den enkelte persons avvik, retter CRPD blikket mot samfunnet og barrierene som hindrer deltakelse Konvensjonen understreker at funksjonshemming ikke er et individuelt problem som skal løses gjennom medisinske tiltak, men et samfunnsproblem som krever strukturelle endringer. Hvem gjelder den for? Mennesker med langvarig nedsatt funksjonsevne, fysisk, mental, intellektuell eller sensorisk, som hindres fra å kunne delta fullt ut i samfunnet, på en effektiv måte og på lik linje med andre. Overordnet formål Å fremme, verne om og sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig rett til å nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter, og å fremme respekten for deres iboende verdighet. Den består av 30 artikler, og skal blant annet ivareta at personer à kan velge hvor de vil bo à mottar helsetjenester à får seg arbeid à og at offentlige bygninger tilpasses fysiske funksjonshemninger Konvensjonen favner bredt CRPD dekker et bredt spekter av rettigheter, inkludert à sivile à politiske à økonomiske à sosiale à kulturelle Hvorfor er CRPD viktig? Selv om de grunnleggende menneskerettighetene gjelder for alle, har personer med funksjonsnedsettelser ofte blitt diskriminert og utestengt. CRPD er et verktøy for å bekjempe denne diskrimineringen og sikre rettigheter på like vilkår for alle. Et viktig steg mot et mer inkluderende samfunn I 2006 vedtok FN Konvensjonen om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse (CRPD). For å sikre at alle mennesker, uavhengig av funksjonsnivå, kan leve et liv med verdighet, og like muligheter til å delta fullt ut på alle livets områder. CRPD, hva er det?
16 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2024 OPPROP CRPD, vår tids viktigste rettighetskamp I et demokratisk og likestilt samfunn har alle like muligheter til å leve fullverdige og selvstendige liv. Det er langt fra realiteten i Norge i dag. Tekst: Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Hver sjette person har en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom. Det gjør funksjonshemmede til Norges største minoritet. Likevel ser det ut til at diskusjonen om våre rettigheter er gravlagt i regjeringskontorene. Flere enn 100 000 personer med funksjonsnedsettelser står i dag ufrivillig utenfor arbeidslivet. Mangel på universell utforming og tilrettelegging gjør at ressurssterke mennesker blir ekskludert fra arbeid, utdanning og fritidsaktiviteter. Det er et tap for den enkelte og for samfunnet. Bostedsadresse avgjør I dag avgjør bostedsadresse og kommunal tilhørighet hvilke rettigheter og muligheter funksjonshemmede har. Det er stor variasjon fra kommune til kommune når det gjelder tilgang til tjenester og støtte til funksjonshemmede og deres familier. Enten det gjelder muligheten til å få tilpasset opplæring i skolen, få delta i kultur og idrett, eller å få hjelpemidler og oppfølging for å ha en meningsfull hverdag. Flere funksjonshemmede føler seg derfor tvunget til å flytte til andre kommuner, som kan yte bedre tjenester. På den andre siden ser vi også at funksjonshemmede og deres familier nøler
NR 2 - 2024 VERNEPLEIEREN 17 OPPROP Lilly Ann Elvestad i FFO oppfordrer til å delta i opprop for å stanse diskrimineringen av funksjonshemmede. Foto: Skjalg Bøhmer Vold med å flytte av frykt for å ikke bli tilbudt de samme nødvendige tjenestene i ny kommune. Dette påvirker livene til folk. Man tør ikke flytte sammen med kjæresten som bor i nabokommunene eller begynne å studere på et universitet i en annen del av landet, fordi man ikke vet hvilke tjenester man får. Dette må ta slutt. Ved å inkorporere CRPD i menneskerettsloven vil forskjellene mellom kommunene minke. Nå krever vi handling I 2013 forpliktet Norge seg til å følge FNs konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Nå elleve år senere, er rettighetene våre fortsatt ikke del av norsk lov, slik andre diskrimineringskonvensjoner som Barnekonvensjonen, Kvinnekonvensjonen er. Det oppleves i seg selv som diskriminerende. Tidligere i år anbefalte regjeringens eget ekspertutvalg å ta funksjonshemmedes rettigheter inn i menneskerettsloven. Nesten tohundre instanser svarte på høringen og 90 prosent sa de var enige med ekspertutvalget. Nå gjenstår det bare for regjeringen å ta saken til Stortinget. Tidenes viktigste rettighetskamp Regjeringen skrev selv i Hurdalsplattformen at CRPD skal inkorporeres i norsk lov, det eneste verdige stedet rettighetene våre hører hjemme er i norsk menneske- rettslov. I 2021 stemte Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV for at CRPD skulle innlemmes i norsk menneskerettslov. Dessverre hadde ikke disse partiene flertall da. Det har de nå. Likevel skjer det ingen ting?! Noe må skje. Å inkorporere funksjonshemmedes rettigheter i norsk menneskerettighetslov burde være Norges mest åpenbare vedtak. Regjeringen har lovet å ta ansvar. Det må skje nå, hvis det skal skje i denne regjeringsperioden. Opprop for et likhetsløft For å få fart på regjeringen har Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Unge Funksjonshemmede startet et opprop. Vi krever én ting, at funksjonshemmedes menneskerettigheter må bli en del av den norske menneskerettighetsloven. Slik at funksjonshemmede og kronisk syke kan oppnå reell likestilling i praksis. Sammen med en mengde allierte ber vi politikere om å ta oss på alvor. Norge har allerede tatt rettighetene i kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen inn i menneskerettsloven, nå står funksjonshemmede for tur. På vegne av funksjonshemmede, kronisk syke, deres pårørende, fagmiljøer og befolkningen: Ber vi om at funksjonshemmede får tilgang på de samme rettighetene som alle andre. Dere har nå muligheten til å stå på rett side av historien. Gå inn på likhetsløftet.no og signer oppropet du også! n
18 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2024 KOMMENTAR Departementet oppnevnte 2. des- ember 2022 et juridisk ekspertutvalg for å utrede hvordan FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne kunne inkorporeres i norsk lov. Utvalget bestod av Hilde Indreberg (leder), Kjetil Mujezinović Larsen, Sven Ole Fagernæs, Elisabeth Vigerust og Iselin Kaus. Utredningen ble ferdigstilt i januar 2024. Utvalget utredet inkorporering og behovet for lovendringer i del l og i del 2 II gjennomgås artiklene i konvensjonen og gjennomføringen i norsk lov. Få endringer i norsk lov Utvalget kom frem til at det i de aller fleste tilfeller ikke er nødvendig med endringer i norsk lov for å oppfylle konvensjonen. Utvalget foreslår likevel på noen punkter at lovgivningen bør vurderes, for bedre å ivareta hensynet til reell likestilling og styrke rettssikkerheten. I stedet for å formulere egne lovforslag, har utvalget i utstrakt grad vist til pågående lovarbeid. Dette viser et viktig funn i utredningen, at det ikke nødvendigvis kreves omfattende lovendringer for å oppfylle CRPD. I stedet kan det være nok å tolke eksisterende lovverk på en ny måte, med utgangspunkt i konvensjonens prinsipper. Dette er gode nyheter, men det betyr ikke at arbeidet er gjort. Det krever en holdningsendring hos alle nivåer i samfunnet, fra politikere til tjenesteytere og enkeltindivider. HOL kapittel 9 Utvalget har blant annet også sett på om konvensjonen kommer i konflikt med helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9, rettsikker- het for bruk av tvang og makt over- for enkelte mennesker med utvikl- ingshemning, noe den ikke gjør. HOL kapittel 9 gir rettigheter til fravær av tvang og makt og at andre løsninger og forebyggende tiltak skal prøves ut først, med mindre det er en nødsituasjon hvor det er nødvendig å gripe inn for å avverge skade. Negativ og positiv forpliktelse Ved en inkorporering vil konvensjonen pålegge staten å sikre at funksjonshemmede har samme muligheter som andre til å utøve rettigheter, for eksempel retten til utdanning, arbeid, helse og deltakelse i det politiske liv. Dette krever både en negativ forpliktelse, det vil si å unngå diskriminering, og en positiv forpliktelse, det vil si aktivt å iverksette tiltak for å fremme inkludering. Krever endring av holdninger I praksis vil det bety en endring av holdninger. Kommunene må se på tjenestemottakere som mennesker som har like rettigheter som alle andre, og må tilrettelegge for at de får sine rettigheter. På den måten vil makten kunne bli overført til tjenestemottakere. Med like rettigheter vil en kunne unngå at mennesker flytter til kommuner hvor de får bedre tjen- ester enn der de bor. Mennesker vil få en frihet til å velge hvor de vil bo istedenfor å måtte flytte til en plass de får hjelp. CRPD gis større vekt ved inkorporering Utvalget har sett på økonomiske og administrative konsekvenser ved en inkorporering, og de kom frem til at inkorporering av konvensjonen i norsk rett ikke vil medføre vesentlige endringer i gjeldende rett eller skape nye, CRPD krever først og fremst en holdningsendring CRPD ble ratifisert i 2013 og har siden da ligget på vent for å bli inkorporert i norsk lov. Det har vært mange skriverier og opprop for å få politikere til å handle, uten at det har hatt effekt. Tekst: Merethe Hermundstad, redaksjonen
NR 2 - 2024 VERNEPLEIEREN 19 KOMMENTAR omfattende forpliktelser for staten og kommunene. Konvensjonen vil riktignok kunne påberopes oftere i rettslige sammenhenger, noe som kan føre til økt saksbehandling. Dette skyldes i hovedsak at konvensjonen vil få større vekt i både lovgivning, rettspraksis og forvaltning. Selv om inkorporeringen kan medføre økte saksomkostninger for det offentlige, forventes ikke at dette vil føre til store økonomiske konsekvenser. Klar forpliktelse til kommunene Når Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter inkorporeres i norsk rett, blir den direkte gjeldende for kommunene. Regjeringen bestemte inkorporering i 2022. Dette innebærer at kommunene får en klar forpliktelse til å respektere og sikre rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser. Kommunene må både avstå fra å diskriminere og aktivt arbeide for å skape et samfunn der alle kan delta på like vilkår. Dette kan for eksempel innebære å tilrettelegge for tilgjengelighet, tilby nødvendige hjelpemidler og støttetjenester, samt sikre at beslutningsprosesser er inkluderende. n Hvordan står det til i andre land? Det juridiske ekspertutvalget undersøkte hvordan andre land har gjennomført konvensjonen i sin nasjonale rett. Det viste seg at det finnes ulike modeller. Flere europeiske land, som Finland, Italia, Tyskland, Spania, Nederland og Frankrike, har valgt å inkorporere konvensjonen direkte i sin nasjonale lovgivning. Andre land, som Sverige og Island, har tilpasset eksisterende lovverk til konvensjonen. Enkelte land, deriblant Danmark, Storbritannia, Canada og Irland, har hevdet at konvensjonen allerede er i samsvar med deres eksisterende lovgivning. Rettslig stilling varierer Konvensjonens rettslige stilling varierer mellom landene. I noen land gis konvensjonen forrang fremfor annen nasjonal lovgivning, men den må vike for grunnloven. Andre land har gitt konvensjonen samme rang som annen lovgivning, uten at det er presisert hvilken bestemmelse som skal gjelde ved motstrid. I noen land vil nasjonal lovgivning alltid gå foran ved motstrid. Det juridiske ekspertutvalget skriver at selv om flere land har gitt konvensjonen forrang, har ingen av de undersøkte landene opplevd at nasjonal lovgivning har blitt satt til side som følge av motstrid med konvensjonen. Årsaken kan være at nasjonal lovgivning i stor grad tolkes i tråd med konvensjonen for å unngå slike konflikter. Om det stemmer, burde det ikke være noe problem å inkorporere konvensjonen inn i eksisterende lovverk. En annen mulig årsak til at konvensjonen ikke har ført til direkte konfrontasjoner med nasjonal lovgivning, kan være at personer med funksjonsnedsettelser ofte møter betydelige systemiske barrierer som gjør det vanskelig å gjøre sine rettigheter gjeld- ende. Manglende kunnskap om rettighetene, begrensede ressurser og komplekse juridiske prosesser kan bidra til at mange gir opp kampen. Inkorporering drøyer Det er ikke bare i Norge som inkorporeringen lar vente på seg. Med respekt for mennesket, og for å sikre rettsikkerheten for sårbare grupper, burde Norge virkelig gå føre som et godt eksempel for andre land og inkorporere CRPD, med en ny reform, og tilhør- ende forskrifter og rundskriv, for å tydeliggjøre og sikre tjenestene til en sårbar gruppe. Ventetiden har vart lenge nok! Kilder: Regjeringen (2024 a) Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter Inkorporering i menneskerettsloven Del I Inkorporering og behovet lovendringer. Regjeringen (2024 b) Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter Inkorporering i menneskerettsloven Del II Artiklene 1 til 30 og gjennomføringen i norsk lov .
20 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2024 KRONIKK Et forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo undersøker hvordan mistenkte med kognitive funksjonsnedsettelser opplever samhandlingen og kommunikasjonen med politiet. Også politiet deltar i forskningen, hvor de intervjues om samhandlingen med mistenkte. Prosjektet varer frem til september 2026, og så langt er det gjort 12 intervjuer av personer med erfaringer som mistenkte i straffesaker, og nesten 40 politiansatte har deltatt. Mistenkte som er intervjuet, har beskrevet ulike utfordringer som kan få konsekvenser for deres rettssikkerhet. Det handler blant annet om at behov for tilrettelegging ikke blir sett eller forstått av politiet, noe som i ytterste konsekvens kan medføre justisfeil. I denne artikkelen vil jeg se nærmere på CRPD og konvensjonens betydning for menneskers rettssikkerhet. Kan artikkel 13 i CRPD om tilgang til rettssystemet spille en rolle for at rettssystemet skal fungere mer rettferdig og likestilt for mistenkte med kognitive funksjonsnedsettelser? Risiko for justisfeil At mistenktes behov for tilrettelegging ikke oppdages eller forstås av politiet, har lenge vært kjent for å kunne påvirke rettssikkerheten negativt (Murphy & Claire, 1998; Gormley & Watson, 2017; Griego et al., 2019). Kommunikasjonsvansker kan blant annet øke risikoen for å avgi falske tilståelser, noe som igjen kan føre til at personer blir dømt på feil grunnlag (Gudjonsson et al., 2021). En norsk studie fra 2018, med respondenter fra politi, domstol og påtalemyndighet avdekket at manglende kunnskap og fravær av systematisk arbeid medfører risiko for at behov overses (Olsen et al., 2018). Selv om det er kjent at personer med kognitive funksjonsnedsettelser er overrepresentert i fengselspopulasjonen, har mistenkte i denne gruppen hittil ikke vært godt nok juridisk beskyttet (Søndenaa et al., 2008; Friestad et al., 2020). Tilrettelegging for den enkeltes kognitive forutsetning Artikkel 13 pålegger statene å «sikre at personer med nedsatt funksjonsevne har effektiv tilgang til rettssystemet på lik linje med andre». Dette innebærer blant annet krav om at prosedyrer må tilpasses den enkeltes forutsetning, og at nødvendige støtteordninger må være tilgjengelige. For personer med kognitive funksjonsnedsettelser kan dette bety flere former for tilpasninger, som bruk av klart og forståelig språk, mulighet for visuell støtte eller tilgang til en støtteperson som kan hjelpe dem gjennom prosessen. Flere land har innført støttepersoner som har som oppgave å bistå mistenkte med kommunikasjon og forståelse. En slik rolle kan innebære at en person som har kunnskap om funksjonshindringer og kommunikasjon, kan Kan CRPD styrke rettssikkerheten for mistenkte i straffesaker? At mistenktes behov for tilrettelegging ikke oppdages eller forstås av politiet, har lenge vært kjent for å kunne påvirke rettssikkerheten negativt. Tekst: Nina Christine Dahl, Juridisk fakultet Oslo Nina Christine Dahl er doktorgradsstipendiat ved juridisk fakultet i Oslo, og har gitt ut flere bøker knyttet til rettssikkerhet for risikoutsatte voksne.
NR 2 - 2024 VERNEPLEIEREN 21 KRONIKK veilede både mistenkte og politiet i avhørssituasjonen. Støtteperson under domstolsbehandling I Norge har vi ikke støttepersonordninger, men Storbritannia har lenge hatt såkalte Intermediaries1 og Appropriate Adults2. Appropriate Adults er i stor grad frivillige med alminnelig god menneskekunnskap, mens intermediaries er fagpersoner med kommunikasjonskompetanse som også er til stede under domstolsbehandlingen. Intermediaries har ofte en bakgrunn innen logopedi, pedagogikk, psykologi, eller annen kommunikasjonsfaglig kompetanse. De har kompetanse til å vurdere og tilpasse språklige og kognitive behov i en rettskontekst, og veilede rettsaktører som politi, påtale og domstol. Tilpasninger av strafferettslige prosedyrer betyr at politiet, fra første møte med mistenkte, er ansvarlige for å sikre at nødvendig informasjon blir gitt på en måte som mistenkte kan ha forutsetninger for å forstå. Rettighetene handler om retten til å tie, retten til å ha en advokat til stede, og forstå hva det innebærer å tilstå en handling. Mange med kognitive funksjonsnedsettelser kan ha utfordringer knyttet til arbeidsminne, forståelse og bearbeiding av komplekse spørsmål. Uten tilpasninger mister de muligheten til å delta aktivt og effektivt på linje med andre (Leahy-Harland & Bull, 2016). Tilpasning i avhør En av de mest grunnleggende tilretteleggingene politiet kan gjøre i avhør er å tilpasse egen kommunikasjon. Straffeprosessuelle rett- igheter kan være vanskelig å forstå for personer uten juridisk kompetanse. En tilnærming med enkle, klare og konkrete spørsmål kan utgjøre en betydelig forskjell for forståelsen hos mistenkte som sliter med å bearbeide informasjon. Artikkel 13 omfatter å vurdere bruk av alternative kommunikasjonsformer og kommunikasjonsverktøy for å gi mistenkte tilgang til informasjon på måter som er tilpasset deres kognitive forutsetninger. I forskningsprosjektet fra 2018 ble det anbefalt at støttepersonordninger for personer med kognitive funksjonsnedsettelser skulle vurderes i Norge (Olsen et al., 2018). Forslaget har ikke vært til vurdering. En eventuell norsk støttepersonordning må sees i sammenheng med modeller for beslutningsstøtte, og ha menneskers selvbestemmelse som et absolutt utgangspunkt. Opplæring av politi Artikkel 13 understreker viktigheten av opplæring for å sikre at rettighetene til personer med funksjonshindringer blir respektert og ivaretatt. Dette inkluderer opplæring av politiet, som må få opplæring i konvensjonens innhold for å kunne bidra til å realisere menneskerettighetene. En slik opplæring bør gi politiet innsikt i hvordan funksjonshindringer kan påvirke mistenktes kommunikasjon, forståelse, og behov for tilrettelegging. Med denne kompetansen kan politiet i større grad identifisere barrierer og vurdere nødvendige tilpasninger. Konvensjonen understreker videre at kompetanseheving ikke bare handler om teknisk opplæring, men også om å utvikle holdninger og ferdigheter som fremmer respekt og forståelse, noe som igjen bidrar til likestilling i møte med rettssystemet. Politihøgskolen startet i år en ny videreutdanning som skal sikre bedre ivaretakelse av mistenkte med kognitive funksjonsnedsettelser. Dette er et viktig bidrag for å oppfylle internasjonale forplikt- elser, som menneskerettigheter og CRPD. Et spørsmål om likestilling Tilrettelegging i avhør er et likestillingsspørsmål slik at alle, uavhengig av kognitive eller kommunikative forutsetninger, får like muligheter til å forstå, delta i og påvirke den rettslige prosessen på lik linje med andre. Lik tilgang til rettssystemet er en grunnleggende menneskerettighet, og uten tilpasninger kan mistenkte med funksjonshindringer stå i fare for å bli urettferdig behandlet eller misforstått, noe som kan påvirke både utfallet av deres sak og deres rettssikkerhet. Når politiet ikke tilrettelegger avhør, kan personer med kognitive funksjonsnedsettelser risikere å misforstå sine rettigheter, som retten til å tie eller til advokatbistand, og de kan lettere bli påvirket til å gi feilaktige tilståelser. Behov for systematiske tiltak Tilpasninger bør ikke sees på som unntak, men i stedet være en systematisk del av rettsprosessen. Systematiske tilpasninger innebærer at aktørene i strafferettspleien vet hva de skal gjøre dersom de får informasjon eller mistanke om at personer trenger mindre tilpasninger eller større tilrettelegginger, og at individuelle variasjoner i behov, forståelse og kommunikasjonsferdigheter blir sett og forstått. Vi vet at kognitive vansker ofte ikke blir oppdaget i rettsvesenet (Søndenaa et al., 2008; Friestad et al., 2020). Dette medfører ikke bare risiko for falske tilståelser og justisfeil, men utgjør også en fare for at personer får feil straffe- reaksjoner og heller ikke får tilpassede soningsforhold under straffegjennomføring. Systematikken må derfor gjelde fra første møte med mistenkte, gjennom
22 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2024 KRONIKK strafferettsprosessen og straffegjennomføringen. Konklusjon Til tross for Norges menneskerettslige forpliktelser, har det vært lite oppmerksomhet rettet mot situasjonen for mistenkte i straffesaker. Dersom Norge skal møte forpliktelsene i CRPD fullt ut, må det utvikles retningslinjer som konkretiserer hvordan prinsippene i konvensjonen skal ivaretas i norsk strafferettspleie. Dette vil bidra til at rettssikkerheten styrkes for alle borgere. Studien viser behov for å se nærmere på ivaretakelse av mistenktes rettssikkerhet, og hvorvidt mistenkte med kogni- tive funksjonsnedsettelser i praksis har lik tilgang til rettssystemet. n Referanser FN (2006). FN-konvensjonen om rettar til menneske med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Regjeringen. Avdeling for likestilling, diskriminering og internasjonale saker. Friestad, C., Johnsen, B., Storvik, B. L., & Søndenaa, E. (2020). Innsatte med utviklingshemmingen deskriptiv undersøkelse av ulike etaters arbeid med identifikasjon og tilrettelegging. Griego, A. W., Datzman, J. N., Estrada, S. M., & Middlebrook, S. S. (2019). Suggestibility and false memories in relation to intellectual disability and autism spectrum disorder: a meta‐analytic review. Journal of Intellectual Disability Research, 63(12), 1464-1474. https://doi-org.ezproxy.uio.no/10.1111/jir.12668C Gormley, C., & Watson, N. (2021). Inaccessible justice: Exploring the barriers to justice and fairness for disabled people accused of a crime. The Howard Journal of Crime and Justice, 60(4), 493-510. https://doi-org.ezproxy.uio.no/10.1111/ hojo.12433 Gudjonsson, G. H. (2018). The psychology of false confessions: Forty years of science and practice. John Wiley & Sons. Leahy-Harland, S., & Bull, R. (2016). Police strategies and suspect responses in real-life serious crime interviews. J Police Crim Psychol 32 (2): 138–151. Murphy, G., and Clare, I.C.H. (1998) People with learning disabilities as offenders or alleged offenders in the UK criminal justice system, Journal of the Royal Society of Medicine, 91, 178–82. https://doi-org.ezproxy.uio.no/10.1177/014107689809100402 Olsen, T., Kermit, P., Dahl, N. C., Søndenaa, E., & Envik, R. (2018). Rettssikkerhet– likeverd og likeverdig behandling. NF rapport nr.: 5/2018. Nordlandsforskning. Søndenaa, E., Rasmussen, K., Palmstierna, T., & Nøttestad, J. (2008). The prevalence and nature of intellectual disability in Norwegian prisons. Journal of intellectual disability research, 52(12), 1129-1137. https://doi-org.ezproxy.uio.no/ 10.1111/j.1365-2788.2008.01072.x 1 Intermediary Role | Intermediaries for Justice 2 Home - National Appropriate Adult Network Med vår praktiske PPE-holder har du f.eks. håndsprit, hansker og våtservietter lett tilgjengelig. Monter PPE-holder på Silentia-skjermen med vårt enkle klikksystem. Plasser dispensere eller forpakninger i holdere som er enkle å flytte. Passer for Silentia mobil foldeskjerm, mobil sengegavlskjerm, semifix-skjerm og fast skjerm. Erlend Lågøyr, Silentia Norge Ta kontakt med Erlend for et besøk eller en online demonstrasjon. Tlf: +47 38 36 20 60 eller info@silentia.no. Les mer på silentia.no Nyhet! Lett tilgjengelig med PPE holderTM hstd Se PPE-holder-filmen PPE-holderen er enkel å montere på vårt skjermsystem
NR 2 - 2024 VERNEPLEIEREN 23 SÆRLIG FOR STUDENTER Vernepleierstudenter får CRPD matet inn med skje, i hvert fall hos Universitetet i Sørøst-Norge hvor jeg tar vernepleierutdanning. Vi får grunnleggende undervisning om menneskerettigheter og betydningen av FN-konvensjoner som CRPD. Minst like viktig er at lærerne gjennom hele studiet oppfordrer og utfordrer oss til å tenke på barrierer som personer med funksjonshemming møter i hverdagen sin. Noen barrierer er synlige og lette å sette fingeren på. Alle som noen gang har kjørt en rullestol i gata, kan snakke om det. Andre barrierer kan være mer skjult for oss. De er så dypt forankret i kulturen vår, og de sosiale strukturene i samfunnet, at folk flest tar dem for gitt. At noe eller noen mangler, oppdages bare når man får øynene opp for det. For eksempel, jeg undrer meg over at jeg ser så få mennesker med funksjonshemminger på gata, på jobb (utover tjenestemottakere som jeg jobber med), i nabolaget, i butikken, på TV, på utdanningsinstitusjoner, på kulturelle arrange- menter og idrettsarenaer. Flere små steg Ratifisering av CRPD for over 10 år siden, og innarbeiding i norsk lov, har ikke ført til noen radikale endringer i det norske samfunnet. Paradigmaskiftet fra et medisinsk og omsorgsorientert perspektiv på funksjonsnedsettelse, til en menneskerettighetsorientert tilnærming til funksjonshemmede, har gått gjennom flere små steg som har skapt noen endringer over tid. Noen små steg er igangsatt av enkeltindivider som kjemper for sine rettigheter. Et aktuelt eksempel er Markus Hagen Calado som krever sin rett til å bestemme hvor han vil bo og motta tjenester fra kommunen. Han har påklaget flere vedtak fra Kristiansand kommune. Saken er omtalt av NRK flere ganger. Kanskje har nordmenn flest bare blitt kjent med CRPD gjennom denne og sammenlignende saker som omtales i nasjonale medier. Endringene går for tregt etter min mening, og det som skjer, er ofte uforpliktende og fører til uakseptable ulikheter i behandling av personer med funksjonsnedsettelser. I august 2024 har FAFO publisert to urovekkende rapporter som viser at personer med funksjonsnedsettelser ofte rammes av diskriminering, hatefulle yttringer, nedsettende kommentarer og negative påminnelser om å være annerledes. Det er fortsatt en lang vei å gå til et åpent og inkluderende samfunn uten hindringer for aktivitet og deltakelse for personer med funksjonshemminger. Det knyttes forventning til vernepleiere CRPD har kanskje mistet sin kraft til å skape driv og energi hos noen. Det er lett å miste håp om at samfunnet kan endres og forbedres i riktig retning, også hos de som er utdannet for å jobbe med personer med funksjonsnedsettelser. Noen har kanskje inntatt en tilskuerholdning hvor man først vil se større budsjetter og lovendringer før de er villige til å komme i gang med handling selv. Vernepleiere er den profesjonsgruppen som det kan knyttes mest mulig forventning til at den bidrar til de positive samfunnsendringene for å tette gapet mellom ideal og realitet. Vernepleiere blir jo utdannet til å jobbe med personer med funksjonsnedsettelser og å ha et kritisk blikk på sammenhenger hvor disse personene blir utsatt for ekskludering, undertrykking og diskriminering. Lærerne på vernepleierstudiet snakker varmt om vernepleierens pådriverrolle for å bygge ned funksjonshemmede barrierer. CRPD kommer nedenfra og innenfra Faglitteratur kan ruste vernepleiere til å drive påvirkningsarbeid, både oss som fremdeles er studenter, og ferdig utdannede. Tekst: Amber Struijk, vernepleierstudent
fagbladet-vernepleieren.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy