Vernepleieren 2-2023

14 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2023 MANGLENDE MEDVIRKNING Bruker og pårørende ble ikke kontaktet så de fikk medvirke under utarbeidelsen av dette vedtaket presentert på neste side. De måtte henvende seg til ansvarlige i boligen gjentatte ganger for å få innsyn i tiltaksplanen. Det er den som vedtaket om praktisk bistand og opplæring viste til når det gjaldt omfanget av tjenesten. Da opp- daget de en rekke feil og mangler. Det tok lang tid fra møte til justering av plan, og det måtte flere møter til, over nesten et år, før alt ble rettet opp. MINDRE FORPLIKTENDE ENN FØR Dette vedtaket er rundt to år gammelt. Det erstattet et som ble fattet nesten seks år tidligere. Der hadde timeantall per uke vært spesifisert. Og selv om verken bruker eller pårørende ble kontaktet den forrige gangen heller, så ble det sist gjort en utredning av hjelpebehov ved en habiliteringavdeling i spesialisthelsetjenesten. KONKRET, MEN IKKE UTFYLLENDE I vedtaket står det at målet med tjenesten er at personen skal få den bistand hen er i behov av for å få gjennomført daglige gjøremål, innenfor konkrete om- råder. Det listes opp personlig hygiene, matlaging og renhold av bolig. Men hva med vask og stell av klær? Det står ikke. Imidlertid gis det også en del hjelp med klær. Videre står det at personen skal få hjelp, påminnelser og veiledning til trening, sosialt samspill og til å holde oversikt over daglige aktiviteter. Mobiltelefon, nettbrett og PC er også viktig i hverdagen. Det blir ikke nevnt. Og selv om hen er flink til å bruke teknisk utstyr, så trengs hjelp til oppdateringer og vedlikehold. UKENTLIG TILTAKSPLAN Når det gjelder omfang av tjenestene henvises det til en tiltaksplan som ikke var vedlagt vedtaket, og som pårørende måtte insistere på å få innsyn i. Da oppdaget de at tiltaksplanen tar for seg ukentlige gjøremål. Den utelater all hjelp til mer sporadiske oppgaver, som å rense sluket på badet, rengjøre balkong, vaske vinduer og klesinnkjøp. TOK DET OPP MED KOMMUNEN Etter å ha gjort disse erfaringene, engasjerer de pårørende De heter enkeltvedtak, men å forholde seg til dem er ikke nødvendigvis så enkelt Vi har til denne utgaven av Vernepleieren sammenlignet enkeltvedtak fra ulike deler av landet. Med dette håper vi å kunne bidra til å belyse hvorvidt teksten i vedtakene ivaretar rettsikkerheten til tjenestemottakerne. En rett til tjenester fra det offentlige fastlegges gjennom enkeltvedtak. De benyttes under utdeling av trygd, til å pålegge bedrifter å gjøre utbedringer, og til å fastsette tjenester til personer med utviklingshemming. Det er den sistnevnte kategorien enkeltvedtak vi har undersøkt. Vi takker alle som har tatt kontakt med oss og delt anonymiserte enkeltvedtak. En av dem har beskrevet hvordan det oppleves å forholde seg til slike skriftlige avgjørelser. Etter det vi erfarer, samsvarer historien med det vi kjenner fra andre eksempler på opplevde svakheter med dagens praksis. Av mangel på forskning å referere til, vil vi derfor benytte dette eksempelet til å illustrere utfordringene sett fra de pårørendes perspektiv. Vi har fått tillatelse til å gjengi erfaringene og det anonymiserte enkeltvedtaket, men hen ønsker anonymitet. Vi unnlater av den grunn også å nevne navnet på kommunen. TEMA: ENKELTVEDTAK n

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy