Vernepleieren 2-2023

VERNEPLEIEREN Fagtidsskrift for vernepleiere i Delta NR 2 2023 i Delta MØT STJERNEN KATELYN GARBIN TEMA: ENKELTVEDTAK - VANSKELIG Å ETTERPRØVE

Tovertafel Pixie – din gode hjelper Tovertafel bidrar til sosial integrasjon for mennesker med fysiske og kognitive utfordringer, og har brakt glede og undring til tusenvis av mennesker med forskjellige grader av demens. Spillene skaper magiske øyeblikk og glede hver eneste dag. Pixie er en mobil versjon av Tovertafel for en-til-en aktivitet, eller kun for beroligende stunder. Se QR koden for mer info eller gå til www.medema.no eller ring 67 06 49 00. medemagruppen 1983 • 2023

Merkur GrafiskAS er godkjent som svanemerket bedrift SVANEMERKET Utgiver: Vernepleierforbundet i Delta Redaktør: Ann Beate Grasdalen Redaksjon: Siv Bjelland Steinar Vikholt William Lilleengen Wenche Emblem Merethe Hermundstad Kontakt oss på: redaksjon@fagbladet-vernepleieren.no Forside: Siv M. Bjelland NO - 1430 Hvem beskyttes av hemmeligholdelsen rundt enkeltvedtak? Under arbeidet med denne utgaven har vi boret oss ned i forvaltningspraksisen rundt enkeltvedtak for tjenester som gis til personer med utviklingshemming. Vi samlet inn anonymiserte vedtak fra ulike steder av landet, og endte opp med 15. Vi skulle gjerne ha hatt flere. Det ligger et tungt slør av taushetsplikt rundt slike vedtak som vi med våre små ressurser har hatt utfordringer med å trenge gjennom. Hemmeligholdelsen er egentlig ment å beskytte tjenestemottakeren. Men den fører også til at det i dag er vanskelig å sammenligne og evaluere praksis på tvers av kommunegrenser og landsdeler. Anonymiserte enkeltvedtak vil ikke være til skade for noen. Vi vil etterlyse mer åpenhet. Det vil på sikt kunne føre til økt rettssikkerhet for tjenestemottakerne og burde være i alles interesse. ISSN 2535-7786 Internett: fagbladet-vernepleieren.no Vernepleieren styres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Design og grafisk produksjon: Merkur Grafisk AS www.merkurgrafisk.no INNHOLD 4 Kort & godt 5 Fra lederen og nestlederen 7 R ollemodellen og tv-stjernen Katelyn Garbin om verdien av å trene 14 D e heter enkeltvedtak, men å forholde seg til dem er ikke nødvendigvis så enkelt 16 H va vet tjenestemottakere om vedtakene sine? Ti personer er spurt 18 E nkeltvedtak er både vanskelige å forstå og etterprøve 22 H vordan treffe vedtak? En advokats betraktninger 25 10 vedtaksbud og rettighetsbud 26 V iktig å vite hva som klassifiseres som enkeltvedtak 28 Faglige smakebiter 30 Dette har skjedd i Vernepleierforbundet

4 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2023 & KORT GODT Tegnspråk for livet I sommer la Tegnspråkutvalget fram sin rapport Tegnspråk på livet. Utvalget foreslår seks løft for å verne og fremme norsk tegnspråk. Blant annet å styrke kvaliteten på opplæringen og heve den tegnspråkelige kompetansen. Kilde: regjeringen.no ­ adhdautismetourettes.no En ny nettside skal øke kompetansen om ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser, som autisme og Tourettes syndrom. Fagfolk kan komme opp i mange dilemmaer ved utredning av ADHD. For eksempel forekommer ADHD ofte samtidig med andre tilstander som det kan være vanskelig å oppdage, eller den som utreder kan bli usikker på om funksjonssvikten er stor nok til å sette en diagnose. På nettsiden finnes ulike fiktive pasienthistorier som blir drøftet av klinikere. Innholdet kan brukes i undervisning og som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Her finnes også informasjon rettet mot barn og unge og deres pårørende. Kommunen skal sørge for psykisk helsetjeneste En ny nasjonal veileder om psykisk helsearbeid for barn og unge sier at kommunen skal sørge for lavterskel psykisk helsetjeneste og helhetlig oppfølging tilpasset barn og unges behov. Formålet med veilederen er å bidra til at kommuner ivaretar barn og unge mellom 0-25 år med psykiske plager, og deres familier. Tilbudet skal være tilgjengelig, uten henvisning og ha lett tilgjengelig kontaktinformasjon for innbyggerne. Det er også viktig at barna og deres familier får bli med i utforming og gjennomføring av tilbudet. Kilde: helsedirektoratet.no I 2022 fikk omtrent 36 500 pasienter habilitering, og i overkant av halvparten var under 18 år. Dette er en økning med 4440 pasienter fra 2018 til 2022. Kilde: helsedirektoratet.no Kognitiv atferdsterapi til personer med utv.hemming Til tross for at personer med utviklingshemming har en høyere risiko enn andre for å utvikle angst, er det få studier som har sett nærmere på effekten av behandlingsformer. Forskere ved Macquarie University i Sydney har utført en systematisk gjennomgang av kognitiv atferdsterapi. Ni studier ble inkludert i oversikten. Alle rapporterte forbedringer i alvorlighetsgraden av angst for minst 25 prosent av deltakerne. Det var til sammen 60 deltakere med i studiene. Forskerne konkluderer med at selv om resultatene ikke viser entydig at kognitiv atferdsterapi fungerer for personer med utviklingshemming, gir studiene støtte til at terapiformen både tåles og kan ha effekt på denne pasientgruppen. Det mangler fremdeles forskning, og spesielt etterlyses mer kunnskap om terapiformen for personer med alvorlig og dyp utviklingshemming. Artikkelen er publisert i Journal of intellectual disability research. Kilde: NKUP

Positiv atferdsstøtte er i medvind for tiden, og Vernepleierforbundet tror det er et poeng at vi er med og bidrar til at vi som vernepleiere og som Vernepleierforbund, får eierforhold til dette tema. Vi har i høst også hatt et nytt PAS-kurs med Ulf Berge – denne gangen i Ålesund. Vernepleierpodden har ukentlige sendinger der vi setter søkelyset på ulike sider ved faget, og noe av det vi i høst har tatt på oss har vært å lage en PAS-spesial. Dette er en episode som er spesielt aktuell, og vi ser blir lyttet på av mange. Når nå flere og flere kommuner jobber med å implementere PAS i sine tjenester, så vet vi også at det trengs et kompetanseløft. Vært på Stortinget også i høst Vi har tidligere omtalt situasjonen som «Den stille kompetansekrisen» i tjenester til personer med utviklingshemming. Vi har vært på Stortinget også i høst og snakket om behovet for mer kompetanse i tjenestene – høyere kompetanse for å være med på å gi bedre liv. Helhetlig kompetansereform Vi jobber for en helhetlig kompetansereform i tjenestene. Vi må ha flere vernepleiere, som betyr at det må utdannes flere vernepleiere. Det må utvikles karriereveier for vernepleiere tett på tjenestemottakeren. Det må etableres høyere yrkesfaglig utdanninger for fagarbeidere som jobber i tjenestene – utdanninger som gir kompetanse for å jobbe disse tjenestene. Videre må det jobbes for at det blir færre uten formell kompetanse i tjenestene til personer med utviklingshemming. Kampanje under advent Når du får dette bladet, er det advent og vi har en kampanje for å rekruttere flere medlemmer til Vernepleierforbundet. Vi vil at flere skal være med i Vernepleierforbundet for være med å løfte faget, og for å synliggjøre hvorfor dette faget er så viktig. Det er viktig for kjernegruppa vi er utdannet for å jobbe med – personer med utviklingshemming, men det er også viktig for utviklingen av psykisk helse, for skole og utdanning og andre tjenester i velferdsstaten. Vi trengs. Vi ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år - vi ser frem mot et minst like aktivt år i 2024. Stian Tønnessen og Bjørn Harald Iversen Aktiv høst, positiv atferdsstøtte (PAS) og god jul! Vernepleierforbundet har i 2023 hatt høy aktivitet. Vi har hatt en medlemsvekst på rundt 10 prosent, og vi har fokus på faget. Vi sender ut nyhetsbrev, vi har ukentlige podkastsendinger og du sitter nå med årets nummer to av Vernepleieren i hånden. Vernepleierforbundet er blitt en aktør som fremmer faget. FRA LEDEREN OG NESTLEDEREN Finn oss på Facebook Vernepleierforbundet i Delta Bjørn Harald Iversen bjorn.harald.iversen@vtfk.no NR 2 - 2023 VERNEPLEIEREN 5

Iselin, sykepleier i Coloplast Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S © 12-2022 Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3050 Humlebæk, Danmark Ostomy Care / Continence Care / Wound & Skin Care / Interventional Urology Coloplast Norge AS Postboks 162 Manglerud 0612 Oslo Telefon 22 57 50 00 www.coloplast.no Visste du at.... Coloplast tilbyr kundeservice og produktveiledning på telefon? Våre erfarne sykepleiere er tilgjengelig på 22 57 50 20 Man-fre 9-16

NR 2 - 2023 VERNEPLEIEREN 7 Katelyn Garbyn er minstejenta som ble født med Downs, som attpåklatt i familien med mor, far, søster og bror på Rykkinn i Bærum. Hun bor i egen leilighet på Emma Hjort, i samme kommune som der hun vokste opp. Vi møtes hjemme hos henne, sammen med mamma og «momager» Brenda Garbin, for å snakke om hvordan Katelyn endte opp med femdobbelt OL-gull og veien videre derfra til et stjerneliv med kjendisfester, tv-opptredener og drømmebryllup med omtale i Se og Hør. Slik startet det At Katelyn var et aktivt barn som tok seg mange turer på egenhånd, er noe av forklaringen når vi skal tilbake til hvordan det hele begynte. - Det var helt forferdelig. Men hun forsto at hun kunne få gratis boller og brus ved å dukke opp på den lokale kafeen, sier mamma Brenda og ler sin karakteristiske latter. En dag da familien var i ishallen der broren til Katelyn spilte ishockey, var minstejenta plutselig borte igjen. Hun tåler ikke så godt de høye lydene i ishallen, og har påvist høy følsomhet for støy. Men det var åpen dag i idretten i Asker. Katelyn hadde gått for å se seg rundt. Et sted holdt gymnastene på med køller med bånd til musikk. Katelyn likte det hun så, og begynte å herme etter de andre utøverne. Sjefen i Asker turn, Bente Bjanes, la merke til henne. - Hun spurte «vil du begynne»? Jeg sa ja. Da mamma Brenda dukket opp og spurte: «Hvor ble det av deg?», svarte Katelyn: «Mamma jeg har begynt her jeg», forteller hun. Og så var gymeventyret i gang. Mamma Brenda trodde at hun hadde opplevd det meste, med to barn fra før. - Men med Katelyn hendte alt mulig rart som ikke hadde hendt tidligere. Hun er utadvendt og glad i å snakke med folk. Jeg fikk høre at hun var overaktiv, sier Brenda. Hun tror mange foreldre opplever det som slitsomt når barnet sitt er svært aktivt. - Du må finne på en aktivitet til barnet ditt. Det kan være krevende, men det er positivt – og det krever grensesetting, forklarer hun. Rytmisk gymnastikk passet godt for Katelyn. Rollemodellen og tv-stjernen Katelyn Garbin om verdien av å trene Cammo-aktuelle Katelyn Garbin har oppnådd mer i sitt 30-årige liv enn de fleste kan drømme om, og samtidig sprengt noen grenser. Tekst og foto: Siv M. Bjelland

8 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2023 - Hun er naturlig myk, og liker musikk og dans, sier Brenda. Målet var å ikke komme sist I starten i Asker turnklubb både trente og konkurrerte Katelyn med funksjonsfriske. - Målet var at hun ikke skulle komme på sisteplass. Hun kom aldri helt sist, sier mamma Brenda. Blant mange fotominner på stueveggen henger et bilde av Katelyn og prinsesse Märtha. Hun er en av mange kjente personer Katelyn har møtt gjennom idretten. De traff hverandre midt i denmye omtalte «engleperioden», da Märtha fikk mye spørsmål rundt Engleskolen. De to snakket litt sammen privat. Etterpå spurte journalistene Katelyn, omMärtha hadde sagt noe om englene. Katelyn svarte «det er mellom meg og Märtha». - Godt svart, synes mamma Brenda. Og «typisk Katelyn», legger hun til. Det er et godt eksempel på Katelyns naturlige sosiale talent og integritet i møte med mediene. Fikk brev fra Jens Gjennom idretten har Katelyn ikke bare møtt mange kjendiser, men fått oppleve mye på reisene til utlandet. Familien var med til OL i Shanghai i 2007. Mor, far, to tren- ere, en tolk, som hun kjenner. Katelyn fikk besøke en kinesisk familie, uten mor og far, kun tren- eren. Hun lærte å lage den kjente matretten dim sum, og gledet seg over å oppleve en ny kultur. - Jeg fikk oppleve mye. Det betyr mye å oppleve kulturen med familien, mener Katelyn. - Hvordan var det å være med i OL, da du tok fem gull? - Det er lenge siden. Men jeg husker at alle ble stolte av meg. Da jeg landet på Gardermoen fikk jeg blomster og masse ros, sier Katelyn. Seirene har også kostet. Det er mye press. - Hva husker du best fra OL i 2007, da du vant de fem gullmedaljene? - Jeg var veldig spent i magen, nervøs. Jeg visste ikke at jeg Hovedtrener Katelyn Garbin veileder Emilie Søiland, Fride Farestad Spakrud og Maren Iversen.

NR 2 - 2023 VERNEPLEIEREN 9 skulle vinne. Da de sa navnet mitt, for meg var det helt – wow! - Vi hadde ikke peiling på hvilken plass hun skulle havne på. Da de ropte opp vinnerne sto hun rett bak seierspallen og rett bak plass nummer en, sier mamma Brenda. Det må ha vært nesten en uvirkelig og fantastisk følelse. - Ja, jeg kunne gå rett opp på den øverste seierspallen, sier Katelyn. - Og medaljene var så tunge at hun ikke orket å gå med dem, sier mamma Brenda. - Det gjorde vondt i nakken, sier Katelyn. Da de kom hjem vanket det gratulasjonsbrev fra statsminister Jens Stoltenberg. I OL i Athen i 2011 var hele storfamilien med, mor og far, søster og bror med partnere og barn. - Dette var siste OL som utøver. Det ble fem bronsemedaljer. Men hun var ikke langt unna gullet, hvis jeg tolker mamma Brenda riktig. - Er det viktig å vinne? - Ja, det er viktig å vinne. Man må gå gjennom programmet før konkurransen, og trene veldig mye. Man må ha det i hodet. Det er ikke helt det samme som med pugging av manus til Cammo. Bevegelsene sitter mye i kroppen etter all øvingen, ikke bare i hodet. I 2012, etter en fangst på 41 gull, var det slutt. Nå nyter Katelyn suksess som hovedtrener i Stabæk turn. Seierstårer Under Special Olympics 2019 i Abu Dhabi oppnådde begge gymnastene hennes, Maren Iversen og Emilie Søiland, å gå helt til topps i sine øvelser. Katelyn ble så rørt at hun begynte å gråte da gullet var et faktum for dem begge, noe som er festet til film i tv-programmet Special Olympics – Verdens vakreste leker på NRK. Sjekk ut You Tube-video med vinner-øvelsen, og med Katelyns fanklubb på tribunen i t-skjorter med spesiallaget tekst. Søk på MOVO40 «I 2012, etter en fangst på 41 gull, var det slutt. Nå nyter Katelyn suksess som hovedtrener i Stabæk turn»

10 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2023 - Er det like stort å ta gull som trener? - Egentlig ja, det kjentes som et nesten enda viktigere øyeblikk for meg. Jeg ser framover til å være med mine gymnaster på reisen deres, sier den etter hvert erfarne treneren. Trening gir mestring - Hvor vanlig er det å drive med idrett for personer med Downs? - Det var ikke vanlig da jeg startet, men flere har begynt nå. Jeg var den eneste i begynnelsen, sier Katelyn. - Etter OL i Kina begynte de med en gruppe i Asker. Flere spurte etter det. Så har det utviklet seg til andre klubber. Flere klubber har RG nå. I Stabæk har de tilbud til en rekke ulike grupper med spesielle behov, opplyser Brenda. Årene med trening har gitt henne både selvtillit og styrke. - Jeg har fått mer tro på meg selv og det har lært meg å ta ansvar, og å samarbeide med media, legger Katelyn til. Hovedrolleinnhaver med Downs Oppmerksomheten fra mediene har økt på etter at hun kapret rollen som Camilla i NRK dramaserien Cammo. Rollen ble hennes etter audition i konkurranse med mange andre. Første sesong har fått god mottakelse, andre sesong er spilt inn og kommer i april neste år – og det blir også en tredje sesong. Katelyn spiller hovedrollen, sammen med skuespillermakker og kvinnen bak Cammo, Caroline Glomnes. Erfaringen fra konkurranser har vært nyttig som skuespiller. - Når jeg kjørte program på matta måtte jeg være en skuespiller på teppet. Jeg måtte være en annen enn den jeg er, og det liker jeg, sier Katelyn. - Da jeg laget tv-program måtte jeg være tydelig. Jeg ble også veldig flink til å vente. I noen av de pausene satte jeg og Caroline Glomnæs oss ned og gikk gjennom manus. Treningen sitter i kroppen, men manus må sitte i hodet. - Bruker du noen spesielle teknikker? - Jeg øver foran speilet, noen ganger. Jeg sitter som nå i sofaen, og går gjennom teksten. Jeg styrker ut det jeg skal si med gul tusj. - Jeg kan si om neste sesong, at det blir litt farlig. Og Caroline lærer av sine egne feil, forteller Katelyn. Det er alt hun kan si om sesong to av Cammo, uten å spoile. Så følg med! Trives i kjendisrollen Katelyn har vært på tv i flere sammenhenger: Blant annet på Idrettsgallaen, Lindmo (to ganger), God Morgen Norge og Lørdagsrevyen, i tillegg til tv-serien Cammo. Cammo handler om en profesjonell påvirkers ruin og nye karriere som støttekontakt. Serieskaper Caroline Glomnes, som selv spiller rollen som Tøyning er svært viktig i denne idretten.

NR 2 - 2023 VERNEPLEIEREN 11 Cammo, har uttalt at hun vil utfordre stereotypene «influenser» og «Downs syndrom» i serien, ifølge Morgenbladet. Katelyn synes det er gøy å være kjendis. - Jeg føler meg hjemme når jeg er på tv, forteller Katelyn. - Jeg synes det er helt forferdelig, sier Brenda og ler sin karakteristiske latter. Datter og mor var sammen på Lindmo første gangen, andre gangen stilte Katelyn med Caroline Glomnes, i anledning Cammo-premieren. - Hvordan har Cammo påvirket livet ditt? - Det har vært helt fantastisk å være med på den reisen og oppleve kjendislivet. Jeg har vokst på oppgaven, og møtt forskjellige kjendiser. Skal jeg si deg noe, jeg blir helt starstruck. Caroline Glomnes – jeg har vært fan av henne siden jeg var liten. Hun er med i Kardemomme by, som Papegøyen fra Amerika, Neste sommer og Hotel Cæsar. - Jeg har lært masse av henne og de andre skuespillerne, og alle på lyd og lys, sier Katelyn. Katelyn Garbin er hovedtrener og sjefen for mamma Brenda Garbyn, som er hjelpetrener med viktig ansvar for å sørge for musikken.

12 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2023 - Katelyn kan alle detaljer om hvem de ulike folkene har vært gift med og antall barn, og hvem de bor med nå, skyter mamma Brenda inn. - Da vi møttes første gang snakket vi om hvem av guttene som var kjekkest i Hotel Cæsar. Caroline hadde også sett meg på tv før, sier Katelyn. - Karakteren din Caroline er kul og morsom. Hvor mye ligner du på henne? - Vi har noen likheter. Kles- og musikksmaken er lik, begge liker godteri, men jeg spiser litt sunnere enn henne. Mammaen til Caroline i Cammo er også litt av en dame. - Jeg liker moren i Cammo, sier Brenda og smiler lurt. Åpent lesbisk og nygift Downs og seksualitet er blant temaene som inngår i historien. Til forskjell fra rollefiguren Caroline, som er kjæreste med en gutt, blir Katelyn forelsket i jenter. - Jeg er helt åpen om å være lesbisk, understreker hun. Også i Cammo-serien er det rollekarakterer med Downs, som opptrer avslappet i forhold til seksualitet, de er åpne om det og tuller med det. Mens den heterofile, funksjonsfriske Cammo blir satt ut av den direkte tonen til karakterene med Downs. - Første gang jeg sa at jeg var lesbisk var i en familiebursdag, forteller Katelyn uoppfordret. Mamma Brenda smiler bekreftende fra hjørnet i den store sofaen der vi sitter sammen hjemme hos Katelyn. Da Katelyn og kjæresten Mathilde Falck giftet seg 26. mai i år kunne man etterpå lese om det i Se og Hør. - Hvordan er det å slippe Se og Hør til i privatlivet på den måten? - Se og Hør-journalisten har fulgt Katelyn siden 2007. Vi stoler på han. Han er flink, forklarer mamma Brenda. Caroline Glomnes var selvsagt gjest i bryllupet. I forkant av bryllupskalaset ordnet Se og Hør drømmedag med den kjente stylisten Jan Thomas for brudeparet. - Det var veldig gøy. Kjempegøy! For første gang møtte jeg Jan Thomas, og jeg følte at jeg ble litt kjent med han. Vi er venner på Facebook nå. Jeg er også venn med Karsten Warholm, sier Katelyn. - De satt seks timer ved samme bord på Idrettsgallaen, forklarer mamma Brenda. Etter noen måneder som ektefeller bor de fortsatt hver for seg, men er mye sammen. Når Katelyn jobber som skuespiller går all tid til det. Når innspilling er ferdig jobber hun som hovedtrener. - I helgene er min kone hos meg, sier hun. - Vi fikk øvd på å bo sammen i ferien. Vi passet huset til broren min, og hunden «Lana», i tre uker. Det gikk veldig bra! Til den som lurer på hvordan det er å være rette ektefolk, når begge har Downs: - Det er som med alle par, supplerer mamma Brenda. - Vi kranglet litt. Det er synd å krangle med kona, legger Katelyn til. Paret setter mest av alt pris på å være et par, å gjøre par-ting sammen, som å lage mat og gå tur med hunden. Katelyn er en aktiv person. Hakket mer aktiv enn kona, sier hun selv. Men de trener noen ganger sammen og går tur. Etter at Katelyn la opp som idrettsutøver ble det vanskeligere å holde vekten. Hun trener litt sammen med gymnastene sine, men det blir ikke nok. - Jeg går og trener i treningsstudio. - Du får til mer enn de fleste, men hva er begrensingene i ditt liv? - Jeg trenger hjelp til noe, som å lage vanskelige matretter, ta medisin og samtaler. Tiden flyr og det nærmer seg tidspunktet for å gå på jobb som hovedtrener i Bærum turnklubb, sammen med mamma Brenda, som er hjelpetrener. De tok trenerutdanningen sammen. Brenda er også leder i Bærum turnklubb. - Hvordan ser du på livet framover? - Jeg holder på å skrive en bok, og jeg vil ta utdanning innen skuespiller- og manusforfatterfaget. - Hva er ditt beste tips til andre i din situasjon, som vil drive med trening? - Velg en idrett som passer for deg. Stå på, gjør ditt beste. Man får mere energi, og det kjennes deilig etter at man har trent. n «Når jeg kjørte program på matta måtte jeg være en skuespiller på teppet. Jeg måtte være en annen enn den jeg er, og det liker jeg»

NR 2 - 2023 VERNEPLEIEREN 13 Ny PARA-idrettsstrategi gir flere muligheter NIF med ny strategi i 2022, som innebærer at alle underforbund skal ha tilbud i PARA-idrett. Det trenger ikke være så komplisert, det er bare å inkludere også personer med utviklingshemming i treningene og konkurransene, som en start. For den som bor i bolig kan det avtales i årlig vedtak at beboeren for eksempel kan ha rett til å få følge til trening to ganger i uka.

14 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2023 MANGLENDE MEDVIRKNING Bruker og pårørende ble ikke kontaktet så de fikk medvirke under utarbeidelsen av dette vedtaket presentert på neste side. De måtte henvende seg til ansvarlige i boligen gjentatte ganger for å få innsyn i tiltaksplanen. Det er den som vedtaket om praktisk bistand og opplæring viste til når det gjaldt omfanget av tjenesten. Da opp- daget de en rekke feil og mangler. Det tok lang tid fra møte til justering av plan, og det måtte flere møter til, over nesten et år, før alt ble rettet opp. MINDRE FORPLIKTENDE ENN FØR Dette vedtaket er rundt to år gammelt. Det erstattet et som ble fattet nesten seks år tidligere. Der hadde timeantall per uke vært spesifisert. Og selv om verken bruker eller pårørende ble kontaktet den forrige gangen heller, så ble det sist gjort en utredning av hjelpebehov ved en habiliteringavdeling i spesialisthelsetjenesten. KONKRET, MEN IKKE UTFYLLENDE I vedtaket står det at målet med tjenesten er at personen skal få den bistand hen er i behov av for å få gjennomført daglige gjøremål, innenfor konkrete om- råder. Det listes opp personlig hygiene, matlaging og renhold av bolig. Men hva med vask og stell av klær? Det står ikke. Imidlertid gis det også en del hjelp med klær. Videre står det at personen skal få hjelp, påminnelser og veiledning til trening, sosialt samspill og til å holde oversikt over daglige aktiviteter. Mobiltelefon, nettbrett og PC er også viktig i hverdagen. Det blir ikke nevnt. Og selv om hen er flink til å bruke teknisk utstyr, så trengs hjelp til oppdateringer og vedlikehold. UKENTLIG TILTAKSPLAN Når det gjelder omfang av tjenestene henvises det til en tiltaksplan som ikke var vedlagt vedtaket, og som pårørende måtte insistere på å få innsyn i. Da oppdaget de at tiltaksplanen tar for seg ukentlige gjøremål. Den utelater all hjelp til mer sporadiske oppgaver, som å rense sluket på badet, rengjøre balkong, vaske vinduer og klesinnkjøp. TOK DET OPP MED KOMMUNEN Etter å ha gjort disse erfaringene, engasjerer de pårørende De heter enkeltvedtak, men å forholde seg til dem er ikke nødvendigvis så enkelt Vi har til denne utgaven av Vernepleieren sammenlignet enkeltvedtak fra ulike deler av landet. Med dette håper vi å kunne bidra til å belyse hvorvidt teksten i vedtakene ivaretar rettsikkerheten til tjenestemottakerne. En rett til tjenester fra det offentlige fastlegges gjennom enkeltvedtak. De benyttes under utdeling av trygd, til å pålegge bedrifter å gjøre utbedringer, og til å fastsette tjenester til personer med utviklingshemming. Det er den sistnevnte kategorien enkeltvedtak vi har undersøkt. Vi takker alle som har tatt kontakt med oss og delt anonymiserte enkeltvedtak. En av dem har beskrevet hvordan det oppleves å forholde seg til slike skriftlige avgjørelser. Etter det vi erfarer, samsvarer historien med det vi kjenner fra andre eksempler på opplevde svakheter med dagens praksis. Av mangel på forskning å referere til, vil vi derfor benytte dette eksempelet til å illustrere utfordringene sett fra de pårørendes perspektiv. Vi har fått tillatelse til å gjengi erfaringene og det anonymiserte enkeltvedtaket, men hen ønsker anonymitet. Vi unnlater av den grunn også å nevne navnet på kommunen. TEMA: ENKELTVEDTAK n

NR 2 - 2023 VERNEPLEIEREN 15 seg i å forbedre kommunens praksis under utarbeidelsen av slike vedtak. Særlig reagerer de på at tiltaksplanen som det refereres til, ikke lå vedlagt vedtaket. De tar derfor kontakt med pasient- og brukerombudet. Der får de vite hvilke rettigheter de har etter pasient- og brukerrettighetsloven, men ingen lovnad om at saken vil bli grepet fatt i. Deretter tok de kontakt med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i kommunen. Etter hva de pårørende erfarer, ble saken tatt opp i et kommunalt ledernettverk, uten at det fikk konsekvenser. n «Særlig reagerer de på at tiltaksplanen som det refereres til, ikke lå vedlagt vedtaket» TEMA: ENKELTVEDTAK n Tjenestemottakerens navn er sladdet over i enkeltvedtaket.

16 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2023 VET DU HVEM DET ER SOM BESTEMMER HVILKEN HJELP DU SKAL FÅ AV KOMMUNEN? Tjenestemottaker 1, 4, 5 og 9: Nei. Tjenestemottaker 2: Den som er sender eller mottaker av søknaden om helsehjelp. Tjenestemottaker 3: Det må være teamet. Ellers kontakter jeg hjemmesykepleien direkte om jeg trenger mer hjelp. Tjenestemottaker 6: Kari. Tjenestemottaker 7: Sjefene i kommunen. Vet ikke hvem det er. Tjenestemottaker 8: Tror det er Kari. Tjenestemottaker 10: Nei. Kanskje legen. HVORDAN FIKK DU VITE OM HJELPEN DU FÅR? ER DET SKREVET NED NOEN PLASS, HAR DU FÅTT ET BREV? Tjenestemottaker 1: Jeg fikk vite om hjelpen jeg skulle få via teamet sin tidligere leder og miljøterapeut. Jeg kan ikke huske at jeg har fått vedtak i posten. Tjenestemottaker 2: Jeg kan ikke huske at jeg har fått vedtak i posten. Men jeg får jo hjelp til rydding, kjøring, vekking, legetimer og møter. Tjenestemottaker 3: Jeg har lest vedtaket en gang i tiden, men jeg vet ikke hvor det er akkurat nå. Tjenestemottaker 4: Nei, jeg har ikke fått noe brev. Kanskje mamma har brevet? Tjenestemottaker 5: Jeg kan ikke huske at jeg har fått brev i posten. Jeg vet hvilken hjelp jeg får, da jeg prater med teamet. Vi prater om dette på samarbeidsmøter. Tjenestemottaker 6: Brev i posten. Tjenestemottaker 7: Mamma. Tjenestemottaker 8 og 10: Vet ikke. Tjenestemottaker 9: Via mamma og pappa. Hva vet tjenestemottakere om vedtakene sine? Ti personer er spurt HAR DU FÅTT INFORMASJON OM DET SOM KALLES ET VEDTAK? Tjenestemottaker 1: Jeg har fått informasjon muntlig. Jeg var i møte med kommunen før jeg flyttet inn der jeg bor nå. Tjenestemottaker 2: Ja, litt usikker. Jeg tror det. Det er jo ca. åtte år siden jeg eventuelt fikk vedtaket. Tjenestemottaker 3: Ja. Tjenestemottaker 4: Nei, jeg har ikke fått noe informasjon om vedtak. Jeg vet at teamet kommer til meg hver torsdag, og at de sender meg en SMS i forkant. Tjenestemottaker 5, 6, 7: Nei. Tjenestemottaker 8 og 9: Vet ikke. Tjenestemottaker 10: Nei, husker ikke. TEMA: ENKELTVEDTAK n 1 2 3

NR 2 - 2023 VERNEPLEIEREN 17 HVA TROR DU AT ET VEDTAK BETYR? Tjenestemottaker 1: Den hjelpen jeg får fra kommunen. Tjenestemottaker 2: Bistand/hjelp fra kommunen. Tjenestemottaker 3: Det betyr at jeg har blitt godkjent til at teamet hjelper meg etter at «psykisk helse» sluttet å være hos meg. Tjenestemottaker 4: Husker ikke helt. Tjenestemottaker 5, 8 og 9: Vet ikke. Tjenestemottaker 6: Det er når de ansatte ikke gjør jobben sin. Tjenestemottaker 7: Nei. Tjenestemottaker 10: Noe som skal gjennomføres. VET DU HVA DU SKAL GJØRE OM DU TRENGER MER ELLER MINDRE HJELP? Tjenestemottaker 1: Jeg prater med teamet når de er innom meg, eventuelt så ringer jeg dem. Tjenestemottaker 2: Jeg ville ringt teamet eventuelt ringt resepsjonen på rådhuset og spurt meg frem. Tjenestemottaker 3: Jeg ringer og spør teamet. Tjenestemottaker 4: Jeg ville nok ha ringt noen ...? Eller så ville jeg ha spurt mamma om hva jeg skal gjøre. Tjenestemottaker 5: Dersom jeg trenger mer hjelp, ville jeg bedt fritidskontakten min ringe teamet. Tjenestemottaker 6: Nei. Tjenestemottaker 7: Si ifra til kommunen. Tjenestemottaker 8: Si ifra til ansatte. Tjenestemottaker 9: Vet ikke. Tjenestemottaker 10: Spørre om det. SYNES DU AT VEDTAKET ER RIKTIG UT FRA DET DEN HJELPEN DU TRENGER? Tjenestemottaker 1 og 2: Ja Tjenestemottaker 3: Jeg synes vedtaket er bra. Dersom jeg skulle nevnt noe, må det være at jeg ønsker mer besøk fra teamet. Tjenestemottaker 4: Jeg synes den hjelpen jeg får er passe for meg. Tjenestemottaker 5: Det vet jeg ikke. Det må jeg nok tenke litt på. Tjenestemottaker 6: Nei. Tjenestemottaker 7: Ja. Jeg er flink til å være selvstendig. Tjenestemottaker 8, 9 og 10: Ja. NOE MER DU ØNSKER Å SI OM VEDTAKET DITT? Tjenestemottaker 1, 4 og 5: Nei. Tjenestemottaker 2: Usikker. Tjenestemottaker 3: Vet ikke. Tjenestemottaker 6: Jeg vil ha en bestemt ansatt mer hos meg. Tjenestemottaker 7, 8, 9 og 10: Nei. Vernepleieren som har intervjuet, ønsker å være anonym. Navn som dukker opp i svarene, er fiktive TEMA: ENKELTVEDTAK n 4 5 6 7

18 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2023 I denne utgaven av fagbladet Vernepleieren setter vi søkelys på enkeltvedtak for tjenester. I den forbindelse har vi bedt om anonymiserte vedtak fra organisasjoner og noen kommuner. Vi har fått inn 15 vedtak. Vi valgte å analysere vedtakene ut ifra elleve variabler, med utgangspunkt i Veilederen for saksbehandling, utgitt av Helsedirektoratet i 2016. Noen av de blir belyst under. «Målet for saksbehandling og tildeling innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene er at det skal tilbys riktige tjenester til rett tid og i tilstrekkelig omfang. Tjenestene er ofte av stor betydning for pasient, bruker og pårørende, og kommunalt ansatte som arbeider med saksbehandling og tildeling av helse- og omsorgstjenester forvalter derfor et stort ansvar på vegne av myndighetene. God saksbehandling er viktig for å kvalitetssikre tildelingen av tjenester» (Veilederen s 2). Diffust beskrevet Oppgavene er diffust beskrevet og kan vanskelig etterprøves som utførte. Det er store variasjoner i hva som står under begrunnelse, og språket er komplisert å forstå og dermed ikke tilpasset tjenestemottakerne. Slik vi vurderer teksten, er det en stor fordel om en har erfaring eller kompetanse innen saksbe- handling, eller erfaring innen juss. En kommune vi var i kontakt med fatter ikke enkeltvedtak før tjenestene er på plass og det kan ta tid, flere måneder. Hvor blir det av rettsikkerheten da? Individuelle behov er ikke nevnt Under begrunnelsene er diagnoser oppført, mens individuelle behov ikke står nevnt. For noen av vedtakene er individuelle beskrivelser lagt som vedlegg til vedtaket. Noen vedtak henviser til lokal bestemt omsorgsnivå som tjenest- ene gis ut ifra, disse er ikke gjort tilkjenne i vedtakene. Ufullstendig om klagerett Retten til å klage var beskrevet i alle vedtakene, men det var ikke beskrevet hva som kan påklages, hvordan og hvem som kan hjelpe med en klage. Enkeltvedtak er både vanskelige å forstå og etterprøve Oppgavene er diffust beskrevet og kan vanskelig etterprøves som utførte. Kompetanse innen juss og saksbehandling kan være nødvendig for å forstå hva som står. Tekst: Vernepleiere Wenche Emblem, Mari Bjørnstad Roer og Merethe Hermundstad Utfordringer å få vedtak Noen har anonymisert og sendt oss vedtak, noen har ikke svart, og andre har gitt tilbakemeldinger på at de deler ikke ut vedtak som tilhører andre. Det er grunn til å stille spørsmål ved hva som gjør at det er utfordringer med å få tilgang på anonymiserte vedtak, uten at vi har svaret på det. TEMA: ENKELTVEDTAK n Dette kjennetegner enkeltvedtakene - Diffust beskrevet - Utelater individuelle behov - Ufullstendig om klagerett

NR 2 - 2023 VERNEPLEIEREN 19 Lovhenvisning og klagerett Det som skårer på alle vedtakene, er lovhenvisning og klageretten, og at 13 av 15 vedtak innehar klagefrist. Hvilke tjenester/oppgaver er beskrevet i 11 av 15 vedtak, men som nevnt er det i mange tilfeller så diffust at det kan ikke etterprøves. Det er 10 vedtak som har begrunnelse og 9 av de har dato for hvor lenge vedtaket varer. Individuelle behov Det var få vedtak som hadde beskrevet individuelle behov og det til tross for av tjenester skal være behovsprøvd. Tid, timer og omfang Det var kun 5 vedtak som inneholdt timer og bare 4 som beskrev omfanget. Det var bare 3 vedtak som inneholdt til hvilken tid tjenestene skulle gis og 3 som hadde beskrevet ressurstil- deling. n Variabler til vurdering 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Sum Begrunnelse 1 1 1 1 1 1 1 1 0 0 0 0 0 1 1 10 Individuelt behovsvurdert 1 1 1 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 6 Hvilke tjenester/oppgaver 1 1 1 1 1 1 1 0 0 0 1 1 0 1 1 11 Omfang 0 1 1 0 0 0 0 1 0 0 1 0 0 0 0 4 Ressurstildeling 0 0 0 0 0 0 0 1 0 1 1 0 0 0 0 3 Til hvilken tid 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 0 0 3 Varighet 0 1 0 0 0 1 1 1 0 0 1 1 1 1 1 9 Lovhenvisning 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 15 Klagerett 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 15 Klagefrist 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 13 Kommentarer til vedtakene Vedtak nr 5: Her beskrives en oppgave som er tidsbestemt, men hverken behovsvurdert eller begrunnet, og det står ikke hvordan oppgaven skal følges opp. Grunnen for at den kommenteres her, er at oppgaven vurderes å være spesiell og burde ha vært behovsvurdert og begrunnet. Vi velger å ikke konkretisere den grunnet personvernet. I samme vedtak står det at vedkommende trenger oppfølging for videreformidling av informasjon, uten at dette er konkretisert. Vedtak nr 11 har 3 års varighet. Vedtak nr 12. beskriver at når en oppgave gis som praktisk bistand to ganger i året, utgår annen tjeneste. TEMA: ENKELTVEDTAK n Illustrasjonsfoto: Studio_East/stock.adobe.com Vedtak

20 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2023 Enkeltvedtak skal begrunnes «Enkeltvedtak skal begrunnes, og begrunnelsen skal gis samtidig med vedtaket, jf. forvaltningsloven § 24 første ledd. Med begrunnelse menes at det skal fremgå hvorfor vedkommende oppfyller eller ikke oppfyller vilkårene for tjenester, hva kommunen har lagt til grunn for utmålingen og hvorfor kommunen vurderer at de tjenestene som tilbys vil dekke det aktuelle behovet på en forsvarlig måte. Kravene til begrunnelsens innhold følger av forvaltningsloven § 25. Det fremgår der at begrunnelsen skal inneholde 1) en redegjørelse for hvilke regler som er anvendt, 2) en beskrivelse av hvilket faktum som er lagt til grunn for avgjørelsen og 3) en redegjørelse for hvilke hovedhensyn som har vært avgjørende i skjønnsutøvelsen.» (Veilederen s 46). Det skal være individuelt behovsvurdert «Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, jf. Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd. Bestemmelsen gir pasient og bruker rettskrav på nødvendig hjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell helse- og sosialfaglig behovsvurdering. I dette ligger at tjenesten skal holde tilfredsstillende kvalitet, samt ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Retten til tjenester gjelder alle pasient- og brukergrupper, og er dermed uavhengig av diagnose» (Veilederen s 8). Hvilke tjenester og omfang skal fremgå «Ved tildeling av tjenester skal det fremgå av selve vedtaket hva som gis av tjenester. Vedtaket skal utformes slik at mottakeren vet hvilke tjenester som skal gis, i hvilket omfang og til hvilken tid, samt for hvor lang tid vedtaket gjelder. Vedtaket må være så konkret utformet at det skaper forutsigbarhet for pasienten/bruk- eren, samtidig som det bør være så fleksibelt at det tar høyde for normale svingninger i bistandsbehovet. Mange pasienter og brukere har vansker med å følge med på om de får tilstrekkelige tjenester. Dette kan for eksempel være personer med demens, kognitiv svikt, utviklingshemming, rusavhengighet eller psykiske lidelser. Også andre med omfattende tjenestebehov kan ha utfordringer med å forstå hvilke tjenester som har blitt tildelt. Vedtaket må være detaljert nok til at det kan bli klart for disse og for pårørende eller andre bistandspersoner hva som konkret er innvilget, og hvorfor dette anses tilstrekkelig. Det er viktig at vedtakene inneholder en tydelig angivelse av rammer og eventuelle mål, slik at vedtaket forplikter kommunen i tilstrekkelig grad, samtidig som det gir forutRedegjørelse for variablene i undersøkelsen Slik er variablene valgt ut, med bakgrunn i Veilederen for saksbehandling utgitt av Helsedirektoratet. Veileder IS-2442 Veileder for saksbehandling Tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8 TEMA: ENKELTVEDTAK n Veilederen fra 2016 kan lastes ned fra internett.

NR 2 - 2023 VERNEPLEIEREN 21 sigbarhet for pasient/bruker. Hvis det er hensiktsmessig og pasienten/brukeren selv ønsker det, kan den nærmere tidfestingen overlates til avtale mellom pasienten/brukeren og de som skal yte tjenesten» (Veilederen s. 50-51). «Grunnleggende i all saksbehandling, tjenestetildeling og tjen- esteyting innenfor helse- og omsorgstjenestene er forsvarlighetskravet. Saksbehandlingen må ta sikte på å sikre at pasient/bruker mottar riktige tjeneste til rett tid og i tilstrekkelig omfang.» (Veilederen s 5). «Den viktigste delen av vedtaket er avgjørelsen av om personen har rett til helse- og omsorgs- tjenester fra kommunen og i så fall i hvilket omfang, samt avgjørelsen av hvordan det konkrete tjenestetilbudet skal utformes. (Veilederen s 41). Ved tildeling av tjenester skal det fremgå av selve vedtaket hva som gis av tjenester. Vedtaket skal utformes slik at mottakeren vet hvilke tjenester som skal gis, i hvilket omfang og til hvilken tid, samt for hvor lang tid vedtaket gjelder» (Veilederen s 50). Tidfesting, timeantall og varighet «Merk at det ikke er et krav om nøyaktig tidfesting mht. når tjenesten skal ytes. I visse tilfeller kan tidfesting som f.eks. «annenhver torsdag» eller «begrenset oppad til to timer pr. uke» føre til at pasienten/brukeren ikke får tilstrekkelige tjenester» (Veilederen s 51). Slik vi forstår veilederen ut ifra eksemplene og ovennevnte beskrivelser, vil det være styrket rett- sikkerhet for tjenestemottaker at timene for tjenestene står oppført. Vi har tatt med en variabel som kalles «til hvilken tid». Med den forstås når tjenesten gis. Helse- og omsorgstjenestene skal tilby riktige tjenester til hvilken- og til rett tid. (Veilederen s 2, 50). «Ved tildeling av tjenester skal det fremgå av selve vedtaket hva som gis av tjenester. Vedtaket skal utformes slik at mottakeren vet hvilke tjenester som skal gis, i hvilket omfang og til hvilken tid, samt for hvor lang tid vedtaket gjelder» (Veilederen s 50). Ressurstildeling Vi valgte å ta med dette punktet da vi så at noen vedtak inneholdt bemanningsfaktoren, eks 1:1, 2:1 osv. n MØTEPLASSEN FOR ALLE VERNEPLEIERE KONFERANSIER MAREN TREBLER RABATT FOR MEDLEMMER AV VP - DELTA BRUK RABATTKODE “VPDELTA” OG FÅ KR. 700 I RABATT PÅ FYSISK DELTAKELSE VERNEPLEIERKONFERANSEN 2024 TEMA: ENKELTVEDTAK n

22 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2023 De vedtak som innkom ble målt mot elleve krav, hentet fra Helsedirektoratets «Veileder for saksbehandling». Den har som målsetting at riktige tjenester skal tilbys til rett tid i tilstrekkelig omfang. Men kan få inntrykk av at mange vedtak styres mest av punkt 7 i denne bestemmelsen, forstått slik at vedtaket må sikre at kommunens ressurser ikke ødselt deles ut. Ett parameter undersøkelsen har målt, er kvaliteten på begrunnelsene. Enkeltvedtak skal grunngis. Begrunnelsen skal gis samtidig med vedtaket, redegjøre for de regler som gjelder, det faktum vedtaket bygger på og for avgjørende momenter i den såkalte skjønnsutøvelsen. De undersøkte vedtakene skårer nokså høyt på å gjengi riktig lovparagraf, lavere på resten. Det samsvarer godt med den erfaring advokater med saker mot det offentlige gjør seg: Det vises til korrekt lovbestemmelse og det gjøres som oftest et rimelig anstendig forsøk på å gjengi det faktum avgjørelsen bygger på. Verre er det med skjønnsutøvelsen. Hvordan argumenteres det i vedtak som avslår tjenester helt eller delvis? Ofte glimrer den konkrete helse- og sosialfaglige behovsvurdering med sitt fravær. Den er sentral for avslag på søknad om bistand til å dekke behov pasient og bruker har rettskrav på å få nødvendig og forsvarlig hjelp til. Omfang konkretiseres i tiltaksplan Til en kvinne med psykisk utviklingshemming som trenger bistand til alle dagliglivsaktiviteter, vedtok en bydel i Oslo å innvilge helse- og omsorgstjenester «ved at omfanget konkretiseres i en tiltaksplan». Hun bor i en bolig med såkalt «bemanning». Planen kom på plass to år etter at vedtaket ble truffet. Både før og etter at den kom, fikk kvinnen den bistand de ansatte i boligen til enhver tid hadde tid til å gi henne, helt uav­ KRONIKK Hvordan treffe vedtak? En advokats betraktninger Fagbladet Vernepleieren har undersøkt hvordan kommuner avgjør søknader om helse- og omsorgstjenester. Helt lett har det visst ikke vært, bare halvparten av de forespurte svarte eller sa nei, blant annet med slik begrunnelse: «Vi deler ikke ut vedtak som tilhører andre», en kjempegod begrunnelse for ikke å gi innsyn i anonymiserte vedtak! Tekst: Advokat Helge Hjort Helse- og omsorgstjenesteloven har slik formålsbestemmelse: «Lovens formål er særlig å: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, sikre nødvendig opplæring av pasient, bruker og pårørende, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig.» (§ 1-1) §

NR 2 - 2023 VERNEPLEIEREN 23 hengig av tiltaksplanens konkrete behov med påskriften «Bemanningsfaktor 1:1» under hvert punkt. Krav om at hun til enhver tid hadde slik «en-til-en»-bemanning ble avslått, det hadde den underbemannede boligen ikke tid (og bydelen ikke råd) til. Helsedirektoratets krav i veilederen om at tjenesten skal holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang, er forsømt i denne saken, med alvorlige konsekvenser. Saken er påklaget. Vil klageinstansen pålegge bydelen å sette inn reell 1:1-bemanning, eller kjøper den bydelens argument om at den yter de tjenester den etter en faglig vurdering til enhver tid har mulighet for? Det vil vise seg. Lovens formål, gjengitt over, er ikke nevnt. Slik vedtakspraksis er ikke uvanlig. Den gir tjenestemottaker ingen forutsigbarhet om «hvilke tjenester som skal gis, i hvilket omfang og til hvilken tid», som det heter i veilederen. Den krever også at vedtaket må forplikte kommunen tilstrekkelig, og samtidig gi forutsigbarhet for bruker. Akk ja. Hva med forsvarlighetskravet? «Grunnleggende i all saksbehandling, tjenestetildeling og tjeneste- yting innenfor helse- og omsorgstjenestene er forsvarlighetskravet», står det i veilederen. Erfaring viser snarere at dette uspesifiserte krav ofte brukes i vedtak til å avslå søknader: Vedtaksfatter mener et avslag ikke vil føre til at den (mangel på) bistand søkeren da må nøye seg med, er faglig uforsvarlig. Doble negasjoner forekommer ikke sjelden i avslagsvedtak. Vernepleieren fant i sin undersøkelse at vedtak ofte har et språk som er komplisert å forstå og dårlig tilpasset tjenestemottakerne. De bør ha erfaring eller kompetanse innen saksbehandling og juss for å forstå innholdet! Det har sikkert de fleste som mottar slike vedtak. Ulovlig lokal praksis At jurister er særlig kvalifisert til å forstå innviklet og byråkratisk språkbruk er sikkert riktig, de skriver jo slik. Men selv jurister kan få problemer med å forstå vedtak som grunngis med lokalt bestemt omsorgsnivå. Det er velkjent at søknader avgjøres ut fra lokale kommunale retningslinjer, heller enn de rettsregler som regulerer tilfellet. Slik lokal praksis gjør ikke sjelden ulovlige innhugg i lovbestemte rettigheter: KRONIKK «De undersøkte vedtakene skårer nokså høyt på å gjengi riktig lovparagraf, lavere på resten.» Helge Hjort er engasjert overfor sårbare grupper i samfunnet og har flere ganger påpekt mangler og feil i behandling av pasienter og tjenestemottakere. I denne kronikken setter han fokus på enkeltvedtak for tjenester, ut ifra sin egen erfaring og vedtak som fagbladet Vernepleieren har analysert. En kvinne med en alvorlig progredierende muskelsykdom søkte om brukerstyrt personlig assistanse (BPA), men fikk nei: «Du klarer i hovedsak dagliglivets oppgaver selv. Følge til ulike «instanser» gir kommunen ikke bistand til.» Hun fikk tilbud om praktisk bistand i stedet, men bare til å dekke behov som oppsto i hennes hjem. Behov for å komme utenfor egen dørstokk kunne ektefellen hjelpe til med. Illustrasjonsfoto: Studio_East/stock.adobe.com

24 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2023 KRONIKK Statsforvalteren fastslo at ektefeller ikke har omsorgsplikt for hverandre, kommunen skal vurdere behovet for tjenester «som om ein budde for seg sjølv.» Personbistand måtte gis til aktivitet, både i eget hjem og til aktivitet utendørs, også «ved sosial deltaking. Statsforvaltar vil påpeike at det og er viktig å oppretthalde sosial aktivitet. Vedtaket er difor ugyldig.» Kvinnen ble ansett å trenge minimum 29 BPA-timer pr. uke, med tanke på forebygging og «eit vesentleg tryggleiksmoment som kan bidra til at NN kan meistre sin kvardag betre.» Kommunen innvilget da BPA med 35 timer pr. uke. Vedtak kan bli bedre 10 av 15 vedtak i undersøkelsen hadde begrunnelse, 9 opplyste om vedtaksvarighet. Få beskrev individuelle behov, 5 oppga vedtaksomfang. 3 vedtak inneholdt til hvilken tid tjenestene skulle gis og 3 beskrev ressurstildeling. Hvordan skal disse resultatene bedømmes? Trolig som uttrykk for at kommunale vedtak kan bli bedre, for å si det forsiktig. Dette vedtaket se ut til å være motivert av ren behagelighet: Hun påklaget vedtaket. Klageinstansen opphevet kommunens vedtak: Hun hadde krav på å få bistand i bryllupet. Så avslo kommunen å bistå ved en fødselsdagsfeiring i familien. På ny ble vedtaket opphevet; kommunen plikter å yte nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, også ved familiesammenkomster og fritids- aktiviteter, «dette er ikke avgrenset til å gjelde tjenester som gis i hennes hjem», og «familie og venner har ikke omsorgsplikt for henne» Til det svarte kommunen at klageavgjørelsen «kommer ikke til å endre stort på tjenestenes innhold». Kvinnen klaget til Diskrimineringsnemnda, som ble bedt om å vurdere om hennes rett til bevegelsesfrihet og å få leve i samfunnet som oss andre, var krenket. Hun mente at hennes sosiale liv ikke kunne avhenge av egen åpenhet om, og slekt og venners evne og vilje til å bistå med å yte omsorg av privat og intim art. FNs funksjonsevnekonvensjon gir mennesker med nedsatt funksjonsevne «samme rett til å leve i samfunnet, med de samme valgmuligheter». Nemnda ga henne likevel ikke medhold. Den var tilbakeholden med å prøve slike saker, mye skulle til før vurderinger av egnet, fornuftig og rimelig individuell tilrettelegging ble ansett utilstrekkelige og derfor diskriminerende. Nemnda mente kommunens vedtak var saklig og forsvarlig, klagers behov var «adressert og konkretisert» og de virkemidler som var nødvendige for en tilstrekkelig individuell tilrettelegging var angitt. (Sak 19/168) At kvinnens ønske var «adressert og konkretisert» var altså nok! Tar Diskrimineringsnemnda mål av seg til å være et forbilde for godt begrunnede vedtak, og å slå ned på diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne, eller får de holde seg hjemme heretter? En kvinne med cerebral parese som trenger bistand til alle praktiske gjøremål og ikke kan forflytte seg ved egen hjelp, var innvilget praktisk bistand for å «Legge til rette for kontakt med familie, verge, arbeidsplass, venner og naboer». Men da hun ble invitert i et familiebryllup avslo kommunen å bistå: «Vedtak etter helse- og omsorgs-tjenesteloven utføres i brukers hjem. Man anser ikke det å delta på familietilstelninger eller besøk å være en kommunal oppgave som en person har rettskrav på.»

NR 2 - 2023 VERNEPLEIEREN 25 KRONIKK 10 VEDTAKSBUD FOR SAKSBEHANDLERE 1. Erkjenn mottatt søknad og send foreløpig svar om når søker kan vente en avgjørelse 2. Notér, journalfør eller skriv referat fra møter, samtaler og andre mottatte opplysninger 3. Forhold deg til fullmektig eller advokat. Respektér fullmaktsforholdet 4. Overhold din taushetsplikt, men ikke bruk den som unnskyldning for ikke å informere 5. Send varsel om kommende vedtak. Invitér den det gjelder til å uttale seg 6. Sørg for å få saken det skal treffes vedtak om opplyst «så godt som mulig» 7. Tilby og gi innsyn, også i interne dokumenter 8. Vedtak skal være skriftlige, grunngitt i regler, fakta og være truffet med godt skjønn 9. Underrett den gjelder om vedtaket, klageadgang, -frist og evt. om utsatt iverksetting 10. Orienter også om rett til å få dekket sakskostnader, og fristen for å fremsette krav vedtaksbud og rettighetsbud 10 RETTIGHETSBUD FOR SØKERE 1. Du skal få et foreløpig svar på din søknad, og brev om når den kan ventes avgjort 2. Du har rett til å forvente at alle mottatte opplysninger er notert, loggført eller referert 3. Du har rett til å bruke en fullmektig eller advokat i enhver sak 4. Du har krav på at taushet bevares om dine private forhold 5. Du skal få varsel om vedtak og inviteres til å uttale deg om det vedtaket gjelder 6. Din sak skal utredes og opplyses «så godt som mulig» 7. Du har krav på innsyn i din sak og din journal, og bør få innsyn i interne dokumenter 8. Dine vedtak skal være skriftlige, grunngitt i regler, fakta og være skjønnsomme 9. Du skal ha underretning om vedtaket, klageadgang, -frist og evt. utsatt iverksetting 10. Vinner du frem, har du rett til å få dekket dine sakskostnader Her er ti bud for saksbehandlere og ti rettigheter for søkere, alt ifølge advokat Helge Hjort.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy