30 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2022 Tvangslovutvalget synes å ha «kjørt seg fast» når det gjelder manglende samtykkekompetanse/ beslutningskompetanse som grunnvilkår. Nødvendighet og behandling/omsorgsmulighet som grunnvilkår, hadde vært verdt å vurdere nærmere. Et slikt utgangspunkt kunne kanskje møtt utfordringene i denne sammenheng, på en mer formålstjenlig måte. Avslutning Samlet sett ivaretar Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 rettssikkerheten til personer med utviklingshemming på en hensiktsmessig måte. Til tross for at dette regelverket har vært gjeld- ende i nærmere et kvart århundre, er det neppe behov for omfattende endringer. Naturligvis er det enkelte tilpasninger som kan vurderes, som nødvendigheten av skillet mellom «b- og ctiltak», tydeliggjøring av enkelte tiltak (skjerming) og krav til bemanning og kvalifikasjoner (2:1 bemanning og dispensasjon fra utdanningskravet). Det er grunn til å nevne at det er merkbart stille fra sentrale myndigheter (Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Statens helsetilsyn) når det gjelder oppfølging av regelverket på dette området. Riktignok har pandemien «stjålet» det meste av tid og oppmerksomt de siste to årene, men nå må det forventes at ovennevnte påpekte utfordringer fra blant annet Sivilombudet og Likestillingsombudet, følges opp. n KRONIKK Litteratur Helsedirektoratet (2015). Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Rundskriv IS-10/2015. Helsetilsynet (2018). Tilsynsmelding 2018 Helsetilsynet (2021). Tilsynsmelding 2021 Kroken, Jørn (2011). Bruk av tvang og makt- sosialtjenesteloven kap. 4A i praksis. Universitetsforlaget. Likestillings- og diskrimineringsombudet (2019). Tvang og makt mot personer med utviklingshemming etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Likestillings- og diskrimineringsombudets gjennomgang av 32 saker fra Fylkesmannen i Hedmark. NOU (1991: 20). Rettssikkerhet for mennesker med psykisk utviklingshemming. Sosialdepartementet. Owren T. og Linde S. (2019). Uformell tvang i tjenester til personer med utviklingshemming. Fontene Forskning 12 (1). Røstad M. og Søndenaa E. (2022). Psykisk utviklingshemming, tvang og habilitering. Tidsskrift for Norsk psykologiforenig, Vol 59, nummer 6, 2022, side 540-547. Sivilombudet 2020. Besøk til bofellesskap for personer med utviklingshemning i Drammen kommune. Besøksrapport. www.sivilombudet.no/besoksrapporter/ Sivilombudet 2021. Besøk til boliger for personer med utviklingshemning i Hamar kommune. Besøksrapport. www.sivilombudet.no/besoksrapporter/. Sivilombudet 2021. Besøk til boliger for personer med utviklingshemning i Kristiansand kommune. Besøksrapport. www.sivilombudet.no/besoksrapporter/ Sivilombudet 2022. Besøk til boliger for personer med utviklingshemning i Bodø kommune. Besøksrapport. www.sivilombudet.no/besoksrapporter/ Syse, A. Myter om tvangsbruk og tvangsregler i psykisk helsevern. Kronikk, Aftenposten 14.11.21. Østenstad, B.H. (2000). Bruk av tvang og makt mot psykisk utviklingshemma under yting av kommunale sosial- og helsetenester. Fagbokforlaget. Bergen. Østenstad B.H. (2009). Heimelsspørsmål i behandling og omsorg overfor psykisk utviklingshemma og aldersdemente. Rettslege og etiske problemstillingar ved bruk av tvang og inngrep utan gyldig samtykke. Avhandling for graden philosopihaie doctor (ph.d.). Universitetet i Bergen.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy