Vernepleieren 2-2022

28 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2022 KRONIKK Nok et moment var innslag av tvangsbruk uten at det forelå en nødssituasjon, eller at det var fare for vesentlig skade. Tvang ble bruk for å endre «uønsket atferd», og for innlæring av ferdigheter, «atferdsendrende tiltak». Søkelyset var i stor grad rettet mot «behovet» for bruk av tvang, og det ble i mindre grad vektlagt å unngå bruk av tvang. Gjennomgående ble det vist til «omsorgsplikten» som grunnlag for bruk av tvang, til tross for at dette ikke var et tilstrekkelig juridisk grunnlag for tvangsbruk. Radikalt endret holdning Det er likevel grunn til å understreke at å unngå/begrense tvangsbruk og styrking av brukermedvirkning, også gradvis har skjedd gjennom fagutvikling, uavhengig av lovregulering. Lovreguleringen har imidlertid bidratt til en radikalt endret holdning til tvangsbruk, om en ser noen tiår tilbake, jf. «før låste vi døra og brukte tvang, nå har vi åpnet døra og ber om hjelp til å unngå bruk av tvang» (Kroken, 2011). Ikke minst har lovreguleringen bidratt til bedre oversikt over tvangsbruk, større innsyn, økt medvirkning, styrket kontroll, bedret avklaring for tjeneste- ansvarlige og den enkelte tjeneste- yter. I tillegg til prosessuelle rettigheter, inkludert klagerett. Jeg husker godt noen av spørsmålene fra ansatte før lovreguleringen skjedde; hva var lovlige inngrep?, kunne vi som ansatte bli anmeldt for tvangsbruk?, hvem hadde ansvaret ved bruk av tvang?, hva skulle dokumenteres?, hvem skulle ha dokumentasjonen?, skulle pårørende/verge informeres/involveres? Lovregulering har med andre ord en ikke ubetydelig «ryddeeffekt». Omfanget av tvangsbruk Omfanget av tvangsbruk etter iverksettingen av lovreguleringen i 1999, har fått en del oppmerksomhet. Det hevdes at tvangsbruken øker, (Røstad & Søndenaa, 2022) ved å vise til registrerte tvangsvedtak i årsrapporter fra Helsetilsynet. I ulike sammenhenger har jeg tatt til orde for at det ikke finnes belegg for at det er en reell økning i tvangsbruk overfor personer med utviklingshemning. Økningen i registrerte tvangsvedtak som framgår av årsrapportene fra Helsetilsynet viser først og fremst at stadig flere kommuner og Statsforvaltere etterlever gjeldende bestemmelser i større grad. Tilbake i 2018 (per 31.12. 2018) var det registrert 1 person med godkjent vedtak etter kapittel 9 i Finnmark, 36 personer i Østfold og 124 personer i Hedmark (Tilsynsmelding 2018, Helsetilsynet), noe som er en ekstrem variasjon. Riktignok har forskjellene mellom fylkene blitt mindre, men fortsatt er det betydelige forskjeller, og i 2021 var det registrert 193 personer med vedtak i Agder, mens det var registrert 60 personer i Troms og Finnmark (Tilsynsmelding 2021, Helsetilsynet). Årsakene til disse betydelige variasjonene er lite undersøkt eller kommentert. Det er imidlertid grunn til å understreke at disse forskjellene indikerer et betydelig omfang av uhjemlet tvangsbruk og dermed vil en bedret etterlevelse av regelverket bidra til en økning i antall tvangsvedtak. I en rapport fra Sivilombudet etter besøk i Bodø kommune, opplyser Statsforvalteren i Nordland at et tvangsvedtak ikke ble overprøvd grunnet «en krevende ressurssituasjon» (s.40). Det kan med andre ord være flere forhold som bør undersøkes nærmere med hensyn til ovennevnte variasjoner. Verdighet gjennom lovregulering Mange vektlegger frihet, selvbestemmelse og menneskeverd, og hevder at tvangsbruk bryter med slike grunnleggende verdier og rettigheter. For egen regning har jeg lagt til grunn at det i utgangspunktet ikke er noen motsetning mellom disse verdiene og unntaksvis tvangsbruk. Alle mennesker, uavhengig av utgangspunkt og ståsted, har selvbestemmelsesrett. Etter mitt syn er dette helt sentralt, og å innskrenke selvbestemmelsesretten til å gjelde personer med «normal» fungering (kvalifisert autonomi), er et blindspor. Selvbestemmelsesretten er imidlertid ingen «blankofullmakt», og må begrenses i en rekke sammenhenger, også med tvangs- tiltak. Med dette bakteppet etableres lovregler som et bidrag til ivaretakelse av verdighet gjennom å balansere utslag av selvbestemmelse og paternalisme. «Lovregulering har en ikke ubetydelig «ryddeeffekt».

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy