NR 2 - 2022 VERNEPLEIEREN 27 KRONIKK «Paternalistiske holdninger og praksis er betydelig nedtonet til fordel for selvbestemmelse, medvirkning, frivillighet og åpenhet» Senere har motstanden i stor grad stilnet, men fortsatt framføres argumenter for at selve lovreguleringen kan bidra til tvangsbruk/økt tvangsbruk, til tross for at formålsparagrafen i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 beskriver at å begrense bruk av tvang og makt er en del av formålet med loven. Uformell tvang Owren og Linde hevder at «Til bildet hører også med at dagens regulering av tvang synes å være en av driverne for bruk av uformell tvang» (Owren og Linde, 2019, s. 69.). Artikkelen gir eksempler på «hverdagstvang», «uformell tvang» etc. I artikkelen, som er en forskningsartikkel, gis det eksempler på flere tilfeller med «tiltak», «praksis», «samhandling» etc. som omtales somhverdagstvang/uformell tvang, og det hevdes at lovreguleringen bidrar til slik uønsket og fagetisk betenkelig tjenesteyting. Det er grunn til å påpeke at det i artikkelen brukes eksempler som innebærer tvangstiltak etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. På side 66 skriver forfatterne at «Eksempelvis presser tjenesteyterne «Trond», som har utviklingshemming i dyp grad, til å skifte bleie, selv om han protesterer og biter seg i hånden». Dette er med andre ord ikke et eksempel på «uformell tvang/ hverdagstvang», men «et formelt» tvangstiltak etter lovbestemmelsene. Artikkelen gir for øvrig flere gode eksempler på den krevende balansegangen mellom akseptabel påvirkning og fagetisk uakseptabel samhandling, og at det er tilfeller der det må stilles spørsmåltegn ved om tjenesteytingen er fagetisk forsvarlig. Min erfaring I motsetning til Owren og Linde, er min entydige erfaring at lovreguleringen gjennomgående har bidratt til en mer fagetisk forsvarlig tjenesteyting. Paternalistiske holdninger og praksis er betydelig nedtonet til fordel for selvbestemmelse, medvirkning, frivillighet og åpenhet. I min kontakt med kommuner, tjenesteytere, spesialisthelsetjenester, verger og pårørende, vektlegges nettopp disse verdiene. Kravene som gjelder til utredning, bruk av metoder og virkemidler og krav til gjennomføring av tiltak, er vesentlige bidrag til å sikre fagetisk forsvarlighet når tvangstiltak skal vurderes. Som kjent forutsettes bistand fra spesialisthelsetjenesten når tiltak etter hol. kap. 9 vurderes og utformes. Bakgrunnen for dette er at det forutsettes at spesialisthelsetjenesten har best kompetanse på hvilken tilnærming til utfordrende atferd, eller andre problemer, som er den beste. Kritikk fra ombudene I tillegg til ovennevnte ankepunkter mot kapittel 9, har Likestillingsombudet og Sivilombudet nylig framført til dels omfattende kritikk av praktiseringen/oppfølgingen av regelverket. Kritikken retter seg både mot kommunene og Statsforvalterne. Uten å gi noen samlet framstilling av kritikken, nevnes for svak opplæring/veiledning av verger, manglende involvering av tjenestemottaker, pårørende og verge, manglende begrunnelser og konkrete vurderinger i tvangsvedtakene, lang saksbehandlingstid, ulovlig bruk av skjermingstiltak, manglende helseoppfølging, manglende tilrettelegging av fysiske rammebetingelser, manglende opplæring og oppfølging av ansatte, manglende beskrivelser av motforestillinger til bruk av tvang og manglende gjennomføring av stedlige tilsyn. Om tiden før loven Jeg husker godt årene før lovbestemmelsene ble vedtatt. Det var mange uavklarte spørsmål om hvem som hadde ansvaret for ulike tvangstiltak som ble benyttet. I tillegg var det usikkerhet om hvordan tvangstiltak skulle dokumenteres og hvem som skulle informeres. Det er grunn til å understreke at tvangstiltak den gangen gjaldt tilfeller der tjenestemottakeren ble hold fast, lagt ned, fysisk ført, løsning av grep etc. I tiden før HVPU-reformen ble det benyttet ytterligere mer inngripende tiltak, som isolat. Og bekymringer knyttet til tvangsbruk i HVPU, var en avgjørende foranledning til initiering av lovforarbeidet, «Det har vært, og er betydelige rettssikkerhetsproblemer ved HVPUinstitusjonene» (NOU 1991: 20).
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy