NR 2 - 2022 VERNEPLEIEREN 21 ikke er dårlige personer. De jobber med å gjøre det de tenker er best for beboerne. Jeg tror også at flere genuint bryr seg om beboerne og ønsker å gjør det beste, men selv med de beste intensjoner kan det gå galt. - Er det relasjonelle perspektivet en form for kompetanse man kan lære seg? - Jeg har prøvd å se for meg hva som kan skape endring ved Blåveislia. Økt bemanning, for det første. At de ansatte får tid til refleksjon, at de får faglig påfyll, og ikke minst tid til å jobbe forebyggende med tvang og annen maktbruk. Men Henriksen er nøye med å understreke at dette ikke bare handler om de ansatte. - Det handler også om hvordan vi nasjonalt forstår personer med utviklingshemming. Per dags dato har vi en lov som er diagnosebasert og grunnet i en medisinsk forståelse, som direkte sier at det er lov å bruke «ekstra tvang» overfor personer med utviklingshemming. Selvbestemmelse foregår relasjonelt - Helt siden Aristoteles tid har vi tenkt at det å ha fornuft, er det samme som å kunne ta egne valg, Denne koblingen mellom fornuft og selvbestemmelse tilsier at personer med kognitive nedsettelser ikke får full selvbestemmelse. Men selvbestemmelse foregår ikke bare ved bruk av fornuft. Først og fremst skjer det sammen med andre mennesker. Når jeg skal bestemme selv, så ringer jeg ofte noen, kanskje mamma, ei venninne, min partner. Jeg diskuterer med andre, før jeg selv så tar valget. Stine Marlen Henriksen tror implementeringen av CRPD vil føre til at man i større grad vurderer selvbestemmelse som noe som oppstår sammen med og ved hjelp av andre mennesker. - Å ha fornuft er ikke lik det å være menneske. Men hva et menneske filosofisk sett er, det skal ikke jeg definere. Dette er filosofenes område, sier Henriksen og ler. n ANSATTE VURDERER «FORMEN» TIL BEBOERNE SOM ... ...GOD ANSATTE BRUKER MINDRE MAKT: LEGGER LØSERE «RAMMER» ANSATTE BRUKER MER MAKT: LEGGER STRENGERE «RAMMER» ...DÅRLIG Tittel på doktorgradsavhandling: Forståelse, makt og materialitet. En etnografisk studie av hvordan forståelsen av personer med utviklingshemming får betydning for ansattes utøvelse av makt ved ett norsk bofellesskap. Denne modellen illustrerer hvordan ideen om beboernes «form» utgjorde kjernen av ansattes omsorgsarbeid. Omsorgsarbeidet sentrerte rundt «form», og mer presist, rundt ansattes vurdering av «form», hvorpå ansatte enten i mindre grad eller i større grad begrenset beboerne. Slik de ansatte sa det, la løsere eller strengere rammer.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy