VERNEPLEIEREN Fagtidsskrift for vernepleiere i Delta NR 2 2022 i Delta VERNEPLEIERENS FAGLIGE VERKTØY FOR Å REDUSERE BRUKEN AV MAKT OG TVANG
På vår nettside har vi filmer som viser bruken av produkter til stomi. Det finnes mange ulike typer stomiprodukter, benytt QR koden og se steg for steg hvordan man bruker SenSura® Mio stomiposer. Brava® tilbehørsprodukter for bedre tilpasning av stomiutstyr, og for utfordringer med lekkasje og hudirritasjon. Filmer som viser bruken av de ulike produktene finner du ved hjelp av QR koden. Er du usikker på hvordan du skal håndtere stomiprodukter? 22 57 50 20 Ring oss for veiledning Coloplast Norge AS, Postboks 162, 0162 Oslo Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S © 2022-10. Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S. www.coloplast.no Bruksanvisninger for stomiprodukter
Merkur GrafiskAS er godkjent som svanemerket bedrift SVANEMERKET Utgiver: Vernepleierforbundet i Delta Redaktør: Ann Beate Grasdalen Redaksjon: Siv Bjelland Steinar Vikholt Oliver Hoksrød Bjørn Harald Iversen Merethe Hermundstad Forside: Ursula Page - stock.adobe.com NO - 1430 Vi har tatt en titt oppi verktøykassa Mens vi venter på et nytt lovverk som skal regulere bruken av tvang og makt, har vi i denne utgaven av Vernepleieren intervjuet vernepleiere for å få konkrete erfaringer av hva som virker i tjenestene. Det handler blant annet om bruk av terapi, om miljø- arbeid og atferdsanalyse, og om etikk og refleksjon. Vi har kalt det for vernepleierens verktøy. Den nye loven er gitt navnet tvangsbegrensningsloven, men den intensjonen kan ikke oppfylles bare ved hjelp av nye paragrafer på papiret. Det må gjøres noe med det som sitter i veggene også, på slike steder som «Blåveislia bofellesskap», som du kan lese om i denne utgaven, der tvang anses av de ansatte å være uunngåelig. Med vennlig hilsen Ann Beate Grasdalen, redaktør ISSN 2535-7786 Internett: www.vernepleierforbundet.no Vernepleieren styres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Design og grafisk produksjon: Merkur Grafisk AS www.merkurgrafisk.no INNHOLD 4 Kort & godt 5 Fra lederen 7 V ernepleierens redskaper for å redusere makt og tvang 16 CRPD blir norsk lov 18 « Formen» fikk avgjørende betydning for omsorgen 22 Vi får ikke endret det vi ikke snakker om 24 F agressurser til ansatte i tjenestene for personer med utviklingshemming 26 T vang i tjenesteyting, et lite tilbakeblikk, og noen tanker om framtiden 32 « Vi trodde han skulle bli stressa, men han er mye mer avslappa» 34 Dette har skjedd i Vernepleierforbundet
4 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2022 & KORT GODT Søvnproblemer kan komme som en følge av autisme Mennesker med autisme kan streve med å få tilstrekkelig søvn. Mange barn med autisme har ikke naturlig melatoninproduksjon. Det gir utfordring med innsovning og oppvåkninger gjennom natten, og mange våkner veldig tidlig om morgenen. Les mer om søvn, ADHD og autisme på nettstedet dinhjernehelse.no FARE FOR Å OVERSE PSYKOSE HOS PERSONER MED TVANGSSYMPTOMER Det er utfordrende å skille mellom de ulike psykiske lidelsene hos pasienter med autisme. En ny studie fra Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme ved Oslo universitetssykehus viser at det spesielt kan være en risiko for å overse symptomer på psykose hos personer som også har symptomer på tvangslidelse. Symptomer på tvangslidelse er ofte iøynefallende. Andre psykiske lidelser, som for eksempel psykose/schizofreni, kommer ikke nødvendigvis like tydelig til uttrykk i atferd. Under studien ble tilsynelatende tvangsatferd knyttet til en underliggende psykoselidelse. Behandlingen for tvangslidelse og psykose er svært ulik, slik at dette hadde store konsekvenser for behandlingen disse pasientene fikk. Kilde: NKUP/Oslo Universitetssykehus «I en Stortingsmelding som legger til grunn en menneskerettslig, og til dels en relasjonell forståelse av utviklingshemming, er det paradoksalt at ikke vernepleierprofesjonen nevnes mer enn én gang (ja, du leste riktig!)» Linn Løvlie Slette i Stiftelsen SOR kommenterer stortingsmeldingen om utviklingshemmedes menneskerettigheter 49 % var heltidsstillinger blant alle utlysninger for vernepleiere i Norge i oktober måned. 33 % var deltid, og 18 % var sesong/ekstravakt. (Totalt 1657 stillinger) Kilde: Deltas heltidsmonitor VISSTE DU AT … … som ordinært betalende medlem i Delta kan du søke om stipend til yrkesrettet kompetanseutvikling? Tilskudd dekker maksimalt 40 prosent av utgifter. Formelle grunn- og videreutdanninger kan tildeles inntil kr 18 000, og uformelle utdanningstilbud inntil kr 6 000. Les mer på Deltas nettsider
Endelig er den her – Stortingsmeldingen - Meld. St. 8 (2022– 2023), Menneskerettar for personar med utviklingshemming - Det handlar om å bli høyrt og sett. Det ble kunngjort på SORkonferansen 28.oktober at meldingen var klar, og uken etter – fredag 4. oktober ble stortings- meldingen lagt frem. Dette er et viktig dokument for personer med utviklingshemming, og derigjennom viktig for vår profesjon. Det er absolutt ikke alle vernepleiere som jobber i tjen- ester til personer med utviklingshemming, men utdanningen vår er tuftet på å gi gode tjenester til dissemenneskene. Vernepleier- faget er kjernekompetansen i tjen- estene som blir gitt til personer med utviklingshemming. Denne Stortingsmeldingen er derfor vesentlig for å fremsnakke vår profesjon i bistand som ytes til personer med utviklingshemming. Det er nå jobben begynner Tom Tvedt, forbundsleder i NFU uttalte seg i sin takketale til Likestillingsministeren den 4. oktober. Han var tydelig på at Stortingsmeldingen er et politisk diskusjonsgrunnlag som gir en retning, men det er nå den virkelige jobben begynner. Denne jobben skal Vernepleierforbundet være en viktig pådriver for at går i riktig retning. Meldingen er i skrivende stund ikke gjennomgått, og diskutert og eller drøftet tilstrekkelig til at det kommer noen erklæringer i denne lederen, men det er nærliggende å anta at vi kommer til å ha stort fokus på kompetanse i tjenestene. Det er nødvendig og avgjørende å øke kompetansen i tjenestene til personer med utvik- lingshemming, om vi skal komme i nærheten av å nå ambisjonene i meldingen. Vi har allerede vært på stortinget og snakket om kompetansenivået i disse tjenestene – Det må gjøres noe med «den stille kompetansekrisen». Vi kan ikke være stille – vi må snakke høyt og tydelig om dette. Faglig aktivitet Vernepleierforbundet har hele tiden hatt fokus på fag – det er grunnlaget for vår eksistens. Vi har det siste året blant annet arrangert PAS-kurs i Sandnes, VernepleierSnikkSnakk og V22konferanse i Oslo. Vi har allerede planer for 2023, noe du kan se andre steder i bladet. Videre håper vi på mer lokalt engasjement og etterspørsel etter kurs, fagdager og arrangement som treffer verne- pleierne. Dette er med på å gi dere medlemmer bedre kompetanse og større fagfelleskap. Vi har, når dette bladet kommer ut, produsert nesten 150 episoder av Vernepleierpodden. Vi har ingen planer om å slutte, men vi har planer om å etablere en YouTube-kanal sammen med NAFO der vi har fokus på fag. Dette gjør vi særlig med tanke på å være relevante for studenter, og at faget vårt skal være mulig å finne både i lyd og bilder. Jeg ønsker dere alle en god jul og et godt nytt vernepleierfaglig år Stortingsmeldinga Menneskerettar for personar med utviklingshemming FRA LEDEREN Finn oss på Facebook Vernepleierforbundet i Delta Bjørn Harald Iversen bjorn.harald.iversen@vtfk.no Dette er et viktig dokument for personer med utviklingshemming, og derigjennom viktig for vår profesjon. NR 2 - 2022 VERNEPLEIEREN 5
Aktivitet, sosialisering og stimulering Bruk av Tovertafel er en fornøyelig måte å stimulere personer som lever med demens til å bevege seg mere og til sosial integrasjon. Tovertafel Original er utviklet for og sammen med personer som har middels til kraftig demens. De interaktive spillene bryter passivitet gjennom å stimulere til både fysisk og kognitiv aktivitet samt oppmuntre til sosial integrasjon. For mer info scan qr-kode, gå til www.medema.no eller ring 67 06 49 00. medemagruppen
TEMA: TVANG OG MAKT n Vernepleierens redskaper for å redusere makt og tvang Har du erfart reduksjon av bruk av tvang og makt? Hva har vært utslagsgivende? Dette spurte vi om i Facebookgruppen «Vernepleier». I etterkant av det har vi bedt tre vernepleiere, og en psykiater som jobber med vernepleiere, om å utdype sine erfaringer. Tekst Siv Bjelland Personene vi har snakket med har erfaringer fra boliger for personer med psykisk utviklingshemming, forsterket klasse i skole og psykiatrisk sykehus. BRITT VOLL GURI HOLDTE MALEEN GECK SEVATDAL SYNNE DILLAN NR 2 - 2022 VERNEPLEIEREN 7
8 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2022 Hun har gjennom flere år jobbet med en beboer som mangler språkforståelse, i tillegg til en rekke andre handikap, og vært en del av en fast personalgruppe rundt ham. Det er fattet tvangsvedtak som blant annet gjelder tannpuss. Hun oppdaget at musikk virker bra som forebyggende tiltak ved tannpuss, for å minimere tvangsbruken. - Ingen har lyst til å tvinge noen til å gjøre noe de ikke vil. Jeg vil bruke minst mulig tvang. Når han skal pusse tennene stritter han imot, selv om han vet at det er meg. Hvis jeg setter på musikk og vi har det koselig først, går det lettere. Relasjon bygget systematisk Gjennom musikk har de bygget en relasjon til hverandre. Den gode relasjonen er bygget gradvis og systematisk, blant annet gjennom at hun har kartlagt over tid hva han liker av musikk. - Jeg så at han hadde mange cd’er, da jeg startet å jobbe med ham. Musikken er noe han virkelig elsker. Å lytte til favorittsangene forebygger angstreaksjoner, og hjelper han også å hente seg raskere inn igjen. Britt er selv glad i musikk. Musikken har vært avgjørende for den gode relasjonen de nå har. - Jeg introduserte ham for all mulig musikk fra opera til rock og hip hop. Jeg så på hans reaksjoner på de ulike sangene. Selv om han mangler språk, lager han lyder, som om han synger med. Han «synger» ulikt til de forskjellige musikkstykkene. Jeg forsto at han har preferanser for ulik musikk. På bakgrunn av kartleggingen lagde jeg spillelister, basert på det han liker. Dette er en kartlegging som fortsetter hele tiden gjennom observasjon av kroppslig adferd. TEMA: TVANG OG MAKT n «Hvis jeg setter på musikk og vi har det koselig først, går det lettere» Britt Voll er vernepleierstudent og jobber som primærkontakt for en person med flere funksjonsnedsettelser. Når det står på musikk han liker, roer han seg raskere ned igjen etter den uunngåelige tannpussen. Foto: sebra- stock.adobe.com
NR 2 - 2022 VERNEPLEIEREN 9 - Jeg ser på hvordan han reagerer, kanskje han synger med eller gynger med kroppen. Bare å få tannbørsten inn i munnen er vanskelig for ham, og er årsaken til at det er gjort et vedtak på bruk av makt for å holde tennene hans rene. Men når det står på musikk han liker, roer han seg raskere ned igjen etter den uunngåelige tannpussen. Språk og musikk er lokalisert ulike steder i hjernen. Det innebærer at personer med svikt i kognitive funksjoner og med lite eller manglende språkforståelse, likevel kan ha en moden, velutviklet musikksmak. - Musikkforståelsen til beboeren jeg jobber med, sitter som et skudd. Britt har også opplevd at personer med demens, som kan ha en tendens til å vandre, kan redusere medisinbruken og roe seg når de får lytte til musikk de liker. En eldre beboer var mye urolig og kunne vandre rundt. Personen satt stille og hadde det fint i 45 minutter, når vedkommende fikk lytte til et opptak med Arve Tellefsen. - I starten tenkte jeg at det kanskje burde være stille når det skal utøves et tvangsvedtak. Slik tenker hun ikke lenger. Erfaringen er at de fleste pasientene ser ut til å ha det bedre når de lytter til musikk de liker. I sitt studium til vernepleier planlegger hun å bruke musikk som eksempel på behandlingsform. TEMA: TVANG OG MAKT n Lovhjemler for bruk av tvang og makt Når vernepleiere forholder seg til situasjoner som involverer bruk av tvang og makt er dette regulert i flere lover. Blant annet: • Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Kapittel 9 gjelder rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning. Gjelder kun for utviklingshemmede avhengig av at de mottar tjenester etter Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 6 bokstavene a til c og § 3-6 første ledd nr. 2. • Lov om pasient- og brukerrettigheter, kapittel 4A gjelder for pasienter over 16 år som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelp. Kapittel 4 regulerer eksempelvis tvangsbruk i sykehjem ved somatiske tvangstiltak, altså tiltak for å verne liv og helse, som tannpuss, dusjing, livsviktige medisiner for diabetes, blodtrykk etc. Gjelder også helsehjelp hos lege, tannlege, sykehus. Det kan være helsehjelp i bolig også. • Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern regulerer tvangsbruk ved behandling på psykiatrisk sykehus. • Et utvalg har foreslått å forene dagens regelverk, hvor tvangshjemler er gitt i ulike lover, til én felles lov, kalt tvangsbegrensningsloven. MUSIKK- TERAPI
10 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2022 Vernepleiere kan bidra til å redusere makt og tvang, men da må det være nok kvalifiserte vernepleiere på jobb, og den som er leder må har forståelse for vernepleieryrkets særlige styrker. - Det er viktig at ledere er bevisst betydningen av miljøarbeid. Ved et tidligere arbeidsted der Synne hadde sommerjobb, var det sju beboere, pluss ambulerende tjenester. Mange av de ansatte gikk i små og midlertidige stillinger. Et fåtall var heltidsansatte i full stilling, og med faglig kompetanse. - Når et menneske får så mange ulike mennesker rundt seg, og vedkommende driver med selvskading, er det fordi du har vondt inni deg eller er det fordi du må åpne deg og forklare deg for 40 mennesker i løpet av en uke? At du har begrensede team rundt deg, er viktig for å få en god relasjon og for at du skal ha det trygt og forutsigbart i sitt eget hjem. «Viktig at ledere er bevisst betydningen av miljøarbeid» Synne Dillan har vært vernepleier siden 2016. Hun har tidligere jobbet på bo- og behandlingshjem og i bofelleskap. Nå jobber hun på en forsterket avdeling ved en barne- og ungdomsskole. Synne har lengst erfaring fra arbeid i bofelleskap. Hun er opptatt av ledernes rolle for å unngå at personalet tar i bruk unødvendig makt og tvang. Man skal ha det trygt og forutsigbart i sitt eget hjem TEMA: TVANG OG MAKT n Foto: cherryandbees - stock.adobe.com
NR 2 - 2022 VERNEPLEIEREN 11 Stabile relasjoner En viktig del av kommunikasjonen er å ha en relasjon, for å forstå det den andre prøver å uttrykke. På den måten kan du finne ut hva som må til for å hjelpe personen på en respektfull måte. - Mange spør ikke pasienten, men sier at ‘nå skal du dusje!’. Vedkommende har erfaringer med at dette personalet ikke gir seg, og selv om bruker ikke ønsker det, føler vedkommende at hen ikke har noe valg og blir motvillig med for å dusje. Folk følger da ikke helt tiltaksplanen, eller loven. Det dokumenteres da ikke som tvang, og det skrives ikke avvik på. Ifølge den nye nasjonale veilederen om samarbeid og kompetanse skal virksomhetsleder sørge for at beboer kan opprettholde en stabil relasjon, så langt det lar seg gjøre. - Når det ikke alltid er riktig kompetanse på riktig sted vil en som ikke har jobbet med dette før, kopiere det du ser andre gjør, men så vil ikke det føre til samme resultat. Å bygge en relasjon krever tid og faglighet. - En deltidsansatt vikar vi kanskje få et for nært forhold, som vil bli revet opp når vedkommende slutter. Du kan ikke pålegge uerfarne det ansvaret, det må være et lederansvar. Å forstå vernepleiernes rolle på en arbeidsplass er viktig for at vernepleiere kan gjøre jobben sin, lederen må være oppmerksom på betydningen av relasjoner og miljøarbeid. Styrke mestringsfølelsen - I enkeltsituasjoner kan noen mangle forståelse, noe som kan gi unødvendig maktbruk. Det er en grunn til at man skal begynne med høyre sokk, da klarer den personen å hjelpe til med å kle på seg. Hvis du begynner med trusa klarer ikke den personen å hjelpe til med å kle på seg den dagen. Det kan føre til tap av mestring, selvstendighet, frustrasjon, sinne og i tilfeller hvor dette skjer ofte, utagering. Av egen erfaring som sommervikar i boligen med sju beboere, lærte hun at når alle skal ha opplæring på alle beboerne, så blir det ikke bare en stor jobb for den enkelte ansatte. - Det er en enda større jobb og påkjenning på dem som bor der. Da blir det utagering. Det legger et større press på lederne i å fordele ansatte riktig. Selv fikk kun opplæring på to beboere og tre opplæringsvakter per beboer. - Erfaringene tok jeg med videre og forsøkte flere ganger, og informerte om disse på ny arbeidsplass. Hendelser som er lovbrudd eller på kanten av lovbrudd, må bli tatt tak i av leder. - Det gjør jobben lettere for alle. Å ha tydelig oppmerksomhet på det faglige, lære hvorfor det faktisk er lovbrudd eller på kanten til lovbrudd, og å ha en delingsarena. Det vil kunne få bort mye av den unødvendige tvangsbruken. Tvangen som er nødvendig kan også reduseres ved en stabil personalgruppe, og man kan ha diskusjoner om hva som skjedde og hvorfor. TEMA: TVANG OG MAKT n MILJØARBEID «Mange spør ikke pasienten, men sier at ‘ ‘nå skal du dusje !»
12 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2022 - Hva er vernepleiernes viktigste bidrag for å redusere tvangsbruk i psykiatrien? - Jeg opplever at vernepleiere er spesialister på å forstå og håndtere ulike typer adferd hos en stor gruppe av pasienter og tjenestemottakere i krevende livssituasjoner. - Vernepleierne er gode på adferdsanalyser. De er flinke til finne pasientenes sterke sider og å støtte dem i situasjoner med mindre mestring. Å ha dyktige vernepleiere med god kommunikasjonsevne på plass, sparer «Tverrfaglighet og vernepleieres spesialkompetanse sparer pasientene for mye utagering og tvang» Gjennom 20 år som psykiater og overlege i DPS og på sykehus, har Maleen Geck Sevatdal bred erfaring i å jobbe tverrfaglig med ulike yrkesgrupper i helsevesenet, deriblant vernepleiere. Hun vil gjerne framsnakke vernepleiernes kompetanse når det gjelder reduksjon rundt bruk av tvang og makt. Vernepleierne er flinke til finne pasientenes sterke sider og å støtte dem i situasjoner med mindre mestring. TEMA: TVANG OG MAKT n Foto: Farknot Architect - stock.adobe.com
NR 2 - 2022 VERNEPLEIEREN 13 pasientene og helsevesenet for mye utagering og tvang. - Overordnet behandlingsmål, både på sykehus og i primærhelsetjenesten, er å skape trygge omgivelser og ha trygg kommunikasjon. På sykehuset er pasientene innlagt etter lov om psykisk helsevern. God kommunikasjon og en godt sammensatt personalgruppe bidrar også i disse situasjonene til å forebygge tvang og makt. Også andre faglige vinklinger kan være et godt innspill i det miljøterapeutiske tilbudet. Maleen har blant gode erfaringer med å prøve ut musikkterapi. - Musikkterapi er et godt tilskudd til miljøterapi og er nevnt i de nasjonale retningslinjene for psykosebehandling fra Helsedirektoratet som en anbefalt terapiform. Maleen forteller om situasjon der en pasient, som det ikke var enkelt å finne en god behandling til, livnet til i forbindelse med musikk. - Den andre gangen musikkterapeuten var på besøk og vedkommende spilte noen tilfeldige akkorder på måfå på gitar, sa vedkommende langtidspasient, som ellers aldri pleide å snakke: Å, kan du den? Og han fortsatte å spørre musikkterapeuten, kan du den, og kan du den. Pasienten viste seg å være Bob Dylan-fan. - Annenhver fredag, nårmusikk- terapeuten skulle komme, satt han fra da av alltid klar. Bruk av tvang kan oppleves belastende både for den som er på jobb og den som er pasient eller beboer. Tvang og maktbruk utfordrer yrkesetiske verdier og respekten for menneskers integritet og verdighet. Forsvarlig tjenesteutøvelse forutsetter refleksjon og bevissthet rundt relasjonsbygging og forebyggende miljøarbeid, for å finne andre løsninger. 75 % av vernepleiere veileder ansatte uten formell kompetanse. 42,5 % har meldt fra om uforsvarlige forhold i tjenesten. Av dem opplevde bare 35 % at det førte til endringer. Tvangsbruken i psykisk helsevern og bruken av tvangsinnleggelser har økt de siste 20 årene, stikk i strid med politiske ambisjoner og styringssignaler. Kilder: Anine Terland, «Vernepleieren – utfordringer i arbeidet med nødvendig og forsvarlig bruk av tvang – i et 20-årsperspektiv», basert på hennes masteroppgave (UiO, Institutt for helse og samfunn, 2010), Psykologtidsskriftet, 2022.05, fagessay: «Hvorfor har vi ikke lykkes med å redusere tvangen i Norge?» og Vernepleierundersøkelse (FO, 2021). TEMA: TVANG OG MAKT n ATFERDSANALYSE
14 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2022 Guri erfarer at vernepleierutdanningen gir et godt utgangspunkt for å minske bruken av tvang og makt. - Å bruke adferds- og miljøterapi, som innebærer bruk av andre midler enn tvang og makt, for eksempel samtale og samvær, fungerer heldigvis ofte. I en bolig der Guri jobbet tidligere var det en bruker som «spiste personalet til frokost». Det var høyt sykefravær og høy turn-over av personal. - Alle var redde for beboeren grunnet stor utagering, og for om- verdenen upassende og uønsket adferd. For å etablere en stabil personalgruppe rundt beboeren og for å skape trygge rammer, ble et prosjekt igangsatt med formålet å redusere bruk av makt og tvang. - Bare det å ivareta basale behov kunne oppleves som bruk av makt og tvang. Prosjektet gikk over flere år, og ga sakte men sikkert resultater. Beboeren ble trygg og opplevde mestring med dagligdagse gjøremål. Dermed kunne beboeren ta flere valg selv, og bruk av makt og tvang kraftig redusert. - Hverdagstvang kan ofte ha utspring i egne verdier og normer, egne holdninger og meninger, som gjerne overføres til mennesker enten bevisst eller ubevisst. Her er det ikke lovverk som dekker dette, menmer egen moral. Hva man tenker er fornuftig at andre gjør, fordi det synes jeg. Hverdagstvang, i beste hensikt Noe som kan utløse mye hverdagstvang, i beste hensikt, er konflikter som gjelder pasientenes søvn, erfarer Guri. Helsepersonellets ønske og plikt til å hjelpe, kan komme i konflikt med pasientens eller brukerens egne ønsker og behov. Det å tilrettelegge og fremme nattesøvn kan være kime til interessekonflikt. - På sykehusavdelingen jeg jobber på, er det mange forskjellige pasienter innlagt, med sine utfordringer. For å ha litt felles kjøreregler i avdelingen er det husordensregler som skal ivareta sikkerhet og at det skal være et trygt miljø, og like vilkår for alle. Det er en kaffemaskin for personale og pasienter. Den blir skrudd av klokka 20 om kvelden, for å fremme nattesøvnen til pasientene. Kaffemaskinen blir slått av med det formålet å fremme god nattesøvn, uten for mye koffein sent på kvelden. Etter kl 20.00 har pasientene tilbud om koffeinfri kaffe. - Pasientene er ofte svært syke, og kan ha liten sykdomsinnsikt. Noe av behandlingen kan være å normalisere en døgnrytme som er i tråd med det samfunnet og omverdenen anser som normalt, som å stå opp om morgenen, få dagslys, sanse vær og vind. Hva da når pasienten ikke selv ønsker eller evner dette akkurat for tiden? Kan man tilby aktiviteter litt senere på dagen i en periode? Samarbeid og respekt er viktige faktorer for å lykkes å unngå å bruke tvang og makt. Det er jo enklere å delta på ting når det er frivillig. - Mange slike situasjoner kan utvikle seg til misforståelser, konflikter og utageringer, når det blir sterk motvilje. Guri kommer med et eksempel fra da hun jobbet i bolig. En beboer elsket Pepsi Max. Hun fikk sterke begrensninger, kun en ½ liter Pepsi Max i uka, hver lørdag. - Det var mye diskusjon om dette på fagmøter og i personalgruppa. Det ble til slutt inngått et kompromiss, 1/2 liter om dagen. Det ble til én forsterker om dagen. «Hverdags- tvangen er det vanskeligste» Guri Holdte er vernepleier med mange års erfaring fra bolig for personer med psykisk utviklingshemming, og jobber nå i psykiatrien. TEMA: TVANG OG MAKT n
NR 2 - 2022 VERNEPLEIEREN 15 - Som helsepersonell tror jeg det er viktig å være bevisst skjevheten i maktbalansen mellom hjelper og de vi skal hjelpe. Jeg tror det er viktig å stoppe opp av og til og stille spørsmål om hvorfor vi gjør og handler som vi gjør. Etikk og refleksjon burde være et levende tema på arbeidsplassene. Kaffemaskinen på avdelingen har vært en kilde til diskusjon blant personalet. - Vi ansatte bruker sjelden den kaffemaskinen. Det står en kaffetrakter inne hos oss på personalrommet. Mange av pasientene er på sykehuset over lang tid, mange er tilbakevendende. De kjenner forholdene, og ber om å få kaffe fra personalrommet. Skal de ha «vår» kaffe? Eller er det bedre å drikke energidrikken Battery på kvelden? Det skal ikke være oss og dem? Vi er jo sammen. Det blir vi mot dem i hverdagstvangen. - Hvordan gikk det med kaffen? - Når de spør om å få kaffe, så får de det. Det har gitt mer harmoni på avdelingen. n Kaffemaskinen ble skrudd av klokka 20 om kvelden, for å fremme nattesøvnen til pasientene. ETIKK OG REFLEKSJON TEMA: TVANG OG MAKT n Foto: kustvideo - stock.adobe.com
16 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2022 CRPD ble vedtatt av FN i 2006, og blir ansett som et endelig brudd med tidligere ideer om at mennesker kan deles inn i grupper basert på diagnose eller funksjonsevne, og behandles og rangeres utfra dette. Norge sluttet seg til CRPD i 2013, men har ennå ikke innlemmet den i lovverket slik mange andre land har gjort. Den gang ble det konstatert at norsk rett allerede var i overenstemmelse med konvensjonen, med unntak av endringer i vergemålslovgivningen og diskrimineringsombudsloven. Noe som har ledet til kritikk fra FN. Blant annet har forskjeller fra kommune til kommune i hvilke tjenester som tilbys vært påpekt som forbedringsområde. En ekspertvurdering om hvordan innlemmingen bør skje skal være klar innen utgangen av 2023, ifølge regjeringen. n DET HANDLER OM Å BLI HØRT OG SETT En ny stortingsmelding ble lagt fram i begynnelsen av november som skal legge grunnlaget for politikken for personer med utviklingshemming. Stortingsmeldingen tar for seg menneskerettigheter for personer med utviklingshemming, og inneholder en analyse av hvordan situasjonen er i dag, sammen med en beskrivelse av tidligere politikk. Meldingen utdyper noen av de overordnede utfordringene på feltet, og hvordan møte dem. Blant temaene er: Retten til personlig assistanse. Retten til bosted, utdanning og arbeid. Retten til helse, og til å delta i kultur- og fritidsaktiviteter. Følg behandlingen av stortingsmeldingen på regjeringens nettsider. Kilde: Regjeringen.no Meld. St. 8 (2022 – 2023) Melding til Stortinget Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett Menneskerettar for personar med utviklingshemming CRPD blir norsk lov I oktober ble det endelig vedtatt å innlemme FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsett funksjonsevne (CRPD) i norsk lovverk.
NR 2 - 2022 VERNEPLEIEREN 17 PUST UT Alt du trenger å gjøre, er å sende e-post til Carina, så sender hun bok til deg Husk å få med postadressen din. Send e-post til carina@lss.no og skriv PUST UT i emnefeltet. Boka er gratis! PUST UT er utviklet av: METODEBOK om utviklingshemming i et skeivt perspektiv Har du opplevd situasjoner hvor du mangler kunnskap om det å snakke om seksualitet med tjenestemottaker? Du er ikke alene – og her finner du hjelpen! Personer med utviklingshemming har behov for økt kunnskap og større åpenhet omkring egen seksualitet. PUST UT kaster lys over det skeive perspektivet. Boka har fokus på det å ha skeive tanker og følelser, samt hvordan det oppleves. Ønsker du å lære mer om utviklingshemming i et skeivt perspektiv, og hvordan du som tjenesteyter kan styrke egen kompetanse til det beste for tjenestemottaker? Sammen med en dedikert nettressurs og webinar, gir metodeboka PUST UT en innføring i seksuell helse, seksualitet og veiledning av personer og grupper. Vernepleie SnikkSnakk 18 bilder x 20 sekunder Faglig standup med vernepleierfokus Vil du være sammen med kollegaer, ta en øl, høre et kort spennende foredrag? Ta turen til Oslo sentrum. Sted og tid: Youngs, Youngstorget 3, Oslo. 30. mars 2023 Kl. 18.30 Påmelding: Vernepleier SnikkSnakk 140x100.indd 1 14.11.2022 08:54:25
18 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2022 Stine Marlen Henriksen har tilbrakt to hundre timer som deltakende observatør i et bofelleskap hun kaller for Blåveislia. Der bor Peder og Kristian, som også er fiktive navn. Bofellesskapet er tilfeldig valgt, og består av et hus med fire leiligheter, et fellesareal og en korridor som binder dem sammen. Altså en arkitektur som er ganske typisk for slike boliger bygget tidlig på nittitallet, da ansvarsreformen ble gjennomført. Feltarbeidet ble utført i 2018 og var en del av et doktorgradsprosjekt, hvor Henriksen, som er utdannet vernepleier, fikk være tett på og observere beboere og ansatte. Hun skulle gjerne ha vært i tre boliger, men det var vanskelig å få innpass. Sannsynligvis fordi hun har forsket på makt og tvang, noe som utenforstående sjelden får mulighet til å observere. Ansatte har fattet vedtak om bruk av tvang og makt overfor begge beboerne som deltok i forskningsprosjektet. Peder mangler verbalt språk, mens Kristian kan si enkelte ord og setninger. Gjennom deltakende observasjon har Henriksen kunnet under- søke hva som skjer før, under og etter maktbruk, og stille spørsmål underveis. Etter å ha observert samspillet mellom de ansatte og beboerne, har Henriksen konkludert med at de ansattes forståelse av beboerne har avgjørende betydning for hvordan makt utøves. «Å være i dårlig form» Henriksen lamerke til at de ansatte i Blåveislia bofellesskap ofte snakket om Peder og Kristians «form». Beboerne kunne være i god eller dårlig form. Var de «i dårlig form», så var sannsynligheten større for at de ansatte brukte makt og tvang. Det finnes ingen faglig begrunn- else for å tilegne beboernes såkalte form så stor vekt, men slik Henriksen erfarte det, var omsorgsarbeidet bygget opp rundt hvordan de ansatte oppfattet formen eller dagsformen til beboeren. Om vedkommende var «i dårlig form», så kunne de ansatte bruke mer makt, for eksempel for å begrense beboernes adgang til rom og gjenstander. Det finnes andre måter å for- stå det beboerne gjør, påpeker Henriksen. - Istedenfor å si, «nei, nå er Peder i dårlig form», så kunne de ha sagt at «Peder er sur fordi jeg tvang han til å være i fellesarealet når han ikke hadde lyst til det», sier hun som et eksempel. «Den dårlige formen» ble ofte omtalt som forårsaket av en indre uro, eller en trang til å gjøre noe, som en tvangslidelse, men det var ikke slik at de ansatte mente «Formen» fikk avgjørende betydning for omsorgen Hvordan utviklingshemming forstås påvirker utøvelse av tvang og makt. Å forklare atferd med medisinske begreper kan lede til at personen betraktes nesten som en ting, snarere enn som et menneske i stand til å endre seg. Tekst: Ann Beate Grasdalen Stine Marlen Henriksen er førsteamanuensis i vernepleie. I dag underviser hun på vernepleierutdanningen ved Nord universitet i Namsos og i Bodø. Foto: Nord universitet
NR 2 - 2022 VERNEPLEIEREN 19 at beboerne trengte å bli utredet eller formelt diagnostisert. En mulig tvangslidelse ble ikke tatt på alvor som en diagnose, men brukt som en måte å forstå personen ut fra et medisinsk perspektiv, og for å forklare og legitimere behovet for maktbruk. Om synet på dagsformen til beboerne spiller en like sentral rolle i andre bofellesskap, kan ikke Henriksen svare på. Det finnes ingen forskning på det, så hun kan bare støtte seg på personer hun har møtt på konferanser og lignende, der hun har presentert forskningen. Hun erfarer at mange kjenner seg igjen. Å anse personer som ting Å forklare atferd med medisinske begreper mener Henriksen kan lede til at beboeren nærmest blir betraktet som en ting. - En forskjell mellom måter vi forstår mennesker og ting på, er at vi mennesker kan utvikle oss. Vi lærer i den sosiale verden, mens ting ikke gjør det, de er statiske. I Blåveislia ble denne oppfatningen gjenspeilet i håndteringen av tvangsvedtak. De hadde tvangsvedtak som hadde eksistert siden tvangsbestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven ble innført, og som det ble søkt om fornyelse av uten først å under- søke om det hadde skjedd en endring hos personen. For eksempel hadde Kristian låst kjøleskap. De ansatte mente han ville ha spist opp alt om det hadde latt det stå åpent. Imidlertid la Henriksen merke til at det ofte lå mat igjen på tallerkenen hans, og brus og godteri kunne stå framme på bordet uten at det ble spist. - Dette er ikke tegn som garanterer at vi kan slippe opp og kvitte oss med tvangsvedtak, påpeker hun, men det burde ha vært undersøkt om nye vaner var skapt som gjorde tvangen unødvendig. Hva med situasjonen? Når Peder slo seg selv i hodet, ble det gjerne forklart med autistiske trekk. Et tvangsvedtak, der han ikke fikk lov til å gå inn på eget kjøkken, handlet ifølge de ansatte om at det var for mye der som ga ham stimuli. Dette er to medisinske forklaringer som ikke tar hensyn til situasjonen beboerne er i, påpeker Henriksen. En annen forklaring som ble gitt av ansatte, var at Peder slo seg selv i hodet for å få oppmerksomhet. Den forklaringen synes Henriksen er bedre. Men ut fra en relasjonell forståelse, burde de ansatte videre ha stilt seg spørsmålet: Hva er det han forsøker å fortelle oss? - Hva er det ved hans situasjon som gjør at han har behov for oppmerksomhet? Det er jo også noe vi mennesker har behov for, sier Henriksen. Av og til observerte hun at utfordrende atferd ble forårsaket av de ansattes oppførsel. Hun gir et eksempel: - Jeg, Peder og en ansatt sitter på fellesarealet og prater. Så kommer en ansatt til, og Peder blir nok litt utenfor. Han vil gå inn i leiligheten sin og forsøker å reise seg flere ganger, men den ansatte som er sammen med han denne dagen, får han til å sette seg ved å ta et skritt mot Peder og si: «nei, sett deg». Og ved å dytte ham litt i magen, eller legge ei hand
20 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2022 på skuldra for å få ham til å sette seg. Så slår Peder den ansatte som sitter nærmest han, med et klask på den nedre delen av armen, noe som var svært uvanlig for Peder å gjøre. For Henriksen var det åpenbart at Peder ble lei av maktbruken. - Enhver av oss kunne ha blitt sint og slått om vi hadde blitt møtt sånn, sier hun. Da hun spurte den ansatte, hvorfor tror du at han gjorde det han gjorde? Så fikk hun til svar at beboeren bruker å bli urolig på kvelden, eller at han kanskje har vondt en plass. Dette er et eksempel på objektivisering, eller «tingliggjøring», mener Henriksen. - Ting blir ikke påvirket av situasjonen rundt seg. Når ansatte tenker at beboerne heller ikke blir det, så minner forståelsen av beboerne på måten vi forstår ting på, sier Henriksen. Respekt basert på makt Hun ble fortalt at beboerne respekterer menn mer enn kvinner, men vanligvis er respekt noe man opparbeider seg gjennom gode relasjoner, påpeker hun, og sier: - At menn fikk mer respekt, konkluderte jeg med at menn mer effektivt kan bruke subtile former for maktbruk, som å ta et skritt mot en beboer. De ansatte ved Blåveislia bofellesskap utførte mye inngripende makt mens Henriksen var til stede, Hun fikk observere situasjoner som de ansatte sannsynligvis syntes var vanskelige å stå inne for. Som for eksempel at de måtte låse Peder inn på rommet sitt når de var alene på vakt og måtte inn til en annen beboer som også trengte hjelp. Da hadde de ikke noe annet valg, men han ble også låst inne under andre situasjoner, der andre løsninger kunne ha vært valgt. - Jeg spurte dem, hvorfor låser dere ham inn, hvor lenge skal han være låst inne? Jeg så på dem at de ikke syntes at det var helt greit. Tvang ansett som uunngåelig Uavhengig av utdanning, formulerte de ansatte seg ganske likt rundt bruk av tvang og makt. De anså tvang som noe uunngåelig, og fryktet at om de lettet på bruken så ville beboerne utagere mer. Samtidig fantes det to ansatte som ikke trengte å bruke like mye tvang som de andre. De jobbet annerledes. Av sine kolleger ble de ansett for å være flinke, men de tok ikke etter deres tilnærming. - Fordi det er en kultur der for å forstå beboerne på en viss måte, tror jeg det er vanskelig for disse to å korrigere de andre, sier Henriksen. - Men det er viktig for meg å få fram at de ansatte ved Blåveislia Et tvangsvedtak, der «Peder» ikke fikk lov til å gå inn på eget kjøkken, handlet ifølge de ansatte om at det var for mye der som ga ham stimuli. Illustrasjonfoto: Ievgen Chabanov- stock.adobe.com
NR 2 - 2022 VERNEPLEIEREN 21 ikke er dårlige personer. De jobber med å gjøre det de tenker er best for beboerne. Jeg tror også at flere genuint bryr seg om beboerne og ønsker å gjør det beste, men selv med de beste intensjoner kan det gå galt. - Er det relasjonelle perspektivet en form for kompetanse man kan lære seg? - Jeg har prøvd å se for meg hva som kan skape endring ved Blåveislia. Økt bemanning, for det første. At de ansatte får tid til refleksjon, at de får faglig påfyll, og ikke minst tid til å jobbe forebyggende med tvang og annen maktbruk. Men Henriksen er nøye med å understreke at dette ikke bare handler om de ansatte. - Det handler også om hvordan vi nasjonalt forstår personer med utviklingshemming. Per dags dato har vi en lov som er diagnosebasert og grunnet i en medisinsk forståelse, som direkte sier at det er lov å bruke «ekstra tvang» overfor personer med utviklingshemming. Selvbestemmelse foregår relasjonelt - Helt siden Aristoteles tid har vi tenkt at det å ha fornuft, er det samme som å kunne ta egne valg, Denne koblingen mellom fornuft og selvbestemmelse tilsier at personer med kognitive nedsettelser ikke får full selvbestemmelse. Men selvbestemmelse foregår ikke bare ved bruk av fornuft. Først og fremst skjer det sammen med andre mennesker. Når jeg skal bestemme selv, så ringer jeg ofte noen, kanskje mamma, ei venninne, min partner. Jeg diskuterer med andre, før jeg selv så tar valget. Stine Marlen Henriksen tror implementeringen av CRPD vil føre til at man i større grad vurderer selvbestemmelse som noe som oppstår sammen med og ved hjelp av andre mennesker. - Å ha fornuft er ikke lik det å være menneske. Men hva et menneske filosofisk sett er, det skal ikke jeg definere. Dette er filosofenes område, sier Henriksen og ler. n ANSATTE VURDERER «FORMEN» TIL BEBOERNE SOM ... ...GOD ANSATTE BRUKER MINDRE MAKT: LEGGER LØSERE «RAMMER» ANSATTE BRUKER MER MAKT: LEGGER STRENGERE «RAMMER» ...DÅRLIG Tittel på doktorgradsavhandling: Forståelse, makt og materialitet. En etnografisk studie av hvordan forståelsen av personer med utviklingshemming får betydning for ansattes utøvelse av makt ved ett norsk bofellesskap. Denne modellen illustrerer hvordan ideen om beboernes «form» utgjorde kjernen av ansattes omsorgsarbeid. Omsorgsarbeidet sentrerte rundt «form», og mer presist, rundt ansattes vurdering av «form», hvorpå ansatte enten i mindre grad eller i større grad begrenset beboerne. Slik de ansatte sa det, la løsere eller strengere rammer.
22 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2022 «Nei her hos oss bruker vi ikke tvang», overhørte jeg en veileder på en praksisplass si. Det synes jeg var en spennende uttalelse. Det var en kontekst der man snakket med noen som var fra utsiden av arbeidsmiljøet, og man vil jo gjerne fremstå som en arbeidsplass der alt er på stell. Men likevel har denne uttalelsen hengt litt ved meg, og inn i en del andre møter med praksisfeltet der ansatte hevder at de ikke bruker tvang. Så fort vi snakker om bruk av makt og tvang på arbeidsplassene våre så skaper det noen reaksjoner. Hvilke reaksjoner det skaper, avhenger av mange faktorer. Som hvilken sammenheng det kommer opp i, og hvilken tilnærming man har til begrepene. Makt er et begrep som kan forståes på flere måter. Makt til å utrette noe - makt over noen andre – maktesløshet i møte med nye utfordringer, og flere andre slike variasjoner. En annen faktor som også kommer til syne når denne tematikken blir tatt opp, er hvor åpen og ærlig man er med seg selv på arbeidsplassen. Har vi et arbeidsmiljø hos oss der vi faktisk kan være kritisk til egen praksis og se oss selv litt inn i kortene? Hvis man ikke bruker tvang, og man heller ikke tenker at man bruker makt, er det da å forstå at «alt er på stell»? Vel, det hadde vært fint, men praksis underbygger ikke det. Der kommer heller fortellinger om at man er redd for å skrive avvik. At hvis man har kjent på at man har gått over streken, eller vært i en gråsone, så er det best å ikke fortelle det så høyt. De vanskelige gråsonene Gråsoner er vanskelig å diskutere synes jeg. Det å balansere mellom hva som skal være rett, og hva som skal være galt. En balansegang som ikke er tydelig, men som krever refleksjon bår før, under og etter at man har vært i en slik situasjon. Situasjoner der man kjenner at «her var det noe galt». Noen forteller at de kjenner det i magen. Å skulle reflektere over dette i en gruppe, krever en del. For det første så krever det at man har et trygt arbeidsmiljø. Et miljø der man ikke anser seg som ferdig utlært eller som mester, men som fagperson som er i stadig endring og utvikling. Et miljø som setter pris på en avviksmelding, og refleksjon over denne i en dialog som omfatter flere. For det andre så trengerman ord på det man opplever, og dilemmaene man står i. Hva som er rett, og hva som er galt blir ytterpunktene, og kan fort stjele fokuset. «Dette opplevde jeg som galt, fordi …», eller «Nei vi har ikke lov til å gjøre dette, men derimot kan vi …» Den siste er en av de tingene som jeg til tider savner når man jobber med slike utfordringer som en personalgruppe opplever. Man definerer hva som er på utsiden av rammene av hva som er lovlig og forsvarlig, men glemmer å snakke om alle de mulighetene som ligger innenfor rammene. MIN MENING Vi får ikke endret det vi ikke snakker om Hvis man ikke bruker tvang, og man heller ikke tenker at man bruker makt, er det da å forstå at «alt er på stell»? Tekst: Steinar Vikholt, Universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge
NR 2 - 2022 VERNEPLEIEREN 23 Vernepleierens handlingsrom Innenfor disse rammene så ligger vernepleierens handlingsrom. Et stort handlingsrom der vernepleieren med sin miljøterapeutiske verktøykasse kan jobbe. Vernepleieren bør kunne lede dialogen fra «det kan vi ikke gjøre», til «hvilke muligheter har vi?». Det er kanskje lettere sagt enn gjort, når man på en arbeidsplass ser at mulighetsrommet blir krympet enda mindre. Ikke bare har man de juridiske ytterste rammene, men de praktiske, økonomiske og mangel på fagkompetanse krymper handlingsrommet ytterlige. Det er da vernepleieren må bidra til å dytte på disse rammene. Si ifra at skal man jobbe for målsetningene til den man gir tjenestene til, så må de andre rammene flyttes på. Det trengs oppdatert fagkompetanse hos de ansatte, det trengs flere ansatte, eller det trengs økt tilrettelegging av det fysiske rommet. Men først, må vi ha et arbeidsmiljø der vi tørr å snakke om de utfordringene vi opplever på en god og konstruktiv måte. n MIN MENING «Vernepleieren bør kunne lede dialogen fra 'det kan vi ikke gjøre', til 'hvilke muligheter har vi?'»
FAGLIGE SMAKEBITER 24 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2022 HVEM ER DU? Linda Barøy, rådgiver i Nasjonalt kompetansemiljø om utviklings- hemming (NAKU). HVEM HÅPER DU SKAL BENYTTE NETTSIDENE? Vår hovedmålgruppe er ansatte i tjenestene for personer med utviklingshemming. Det innebærer ansatte uten formell helse- og sosialfaglig utdannelse til ansatte med mastergrad, og vi ønsker at våre ressurser inkluderer alle sammen. HVORFOR ER NETTSIDENE VIKTIGE? Vår hovedoppgave er å bidra til tjenestestøtte ved blant annet å formidle fagressurser som ansatte kan benytte. Det er flere ting jeg har lyst til å tipse om. Under fanen «Om utviklingshemming» ligger kunn- skap om utviklingshemming som er relevant for ansatte i tjenestene, og det ligger også lenke der til filmen vår om utviklingshemming. Filmen kan sees i flere deler, og er fin til å benytte i opplæring til ansatte. I fanen aktuelt finner du vår kurskalender, den gir en god oversikt over kurs og konferanser som kan være relevante for ansatte i tjenestene til personer med utviklingshemming, Vi foretar regelmessige søk etter kurs og konferanser som vi legger inn i kalenderen. Videre har vi Kunnskapsbanken. Det er en stor database med fagressurser som ansatte fritt kan benytte. Kunnskapsbanken inneholder syv hovedområder og flere underområder. For eksempel inneholder hovedområdet Arbeid og aktivitet underområdene dagsenter, arbeidsrettede tiltak og ordinært arbeid. Vi har «løftet» opp noen artikler på hvert område. En introduksjonsartikkel som gir en kort oversikt over temaet, en som beskriver forskning i det aktuelle temaet, en lovverksartikkel om lovverk og sentrale føringer, og vi fremhever også en artikkel som viser til en god praksis. Tanken er at gjennom å lese disse fire artiklene så kan man på en enkel måte få en oversikt over området. Når man scroller videre nedover finner man alle artiklene i området, her kan det ligge e-læringer, flere eksempler fra praksis, filmer og andre fagressurser og materiell i de temaene som ligger i Kunnskapsbanken. Det å skrive om gode praksiser tenker vi er særskilt viktig. Det er ofte man har samme utfordringer på tvers av kommunegrenser, og en reportasje som viser en måte man kan løse utfordringer på kan være nyttig for andre å kjenne til. Det siste jeg vil tipse om er nettressursen, Temasider om Helsedirektoratets veileder Gode helse og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Der finner du fagtekster som er basert på forskning, verktøy, gode eksempler fra praksis og andre ressurser som kan være til støtte i arbeidet med å innfri krav og anbefalinger i veilederen. Nettressursen er delt inn i kapitler og underkapitler basert på veilederen. n Fagressurser til ansatte i tjenestene for personer med utviklingshemming Har dere arbeidet med et prosjekt, satset på et område, eller rett og slett en god praksis dere har lyst til å dele? Ta gjerne kontakt med NAKU.
Trygghet i arbeidslivet. Og livet rundt. PLUTSELIG VIL DU LÆRE NOE NYTT. DA ER DET GODT Å KUNNE SØKE STIPEND. Plutselig skjer det forandringer. Både i arbeidslivet og i livet ellers. Og noen av disse forandringene kan være krevende å stå i – særlig hvis du er alene. Delta er en organisasjon som jobber for rettferdighet for arbeidstakere. Som medlem i Delta er du sikret trygghet i yrkeslivet og en rekke andre fordeler. Plutselig kommer fremtiden. Bli medlem i dag.
26 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2022 I denne artikkelen vender jeg blikket litt tilbake, og peker på noen utviklingstrekk. Etter dette, vil jeg formidle noen betraktinger om status og veien videre. Artikkelen er avgrenset til å omhandle tvang i tjenesteyting overfor personer med utviklingshemning. «Tilbakeblikket» gjelder tiden fra avviklingen av institusjonsomsorgen (HVPU) og etableringen av kommunale tjenestetilbud. Motstand mot lovreguleringen Lovreguleringen av tvangsbruk overfor personer med utviklingshemning ble vedtatt i 1996, men trådte først i kraft 01.01.99. Lovreglene har med andre ord, med mindre endringer underveis, vært gjeldende i nærmere et kvart århundre. Det er verdt å merke seg at det var betydelig motstand mot etablering av lovbestemmelsene, og kjernen i kritikken gjaldt generell skepsis mot bruk av tvang i tjenesteyting, skepsis mot etabler- ing av særlige lovregler for personer med utviklingshemming og at det var for upresise lovhjemler (Østenstad, 2000). Ifølge Østenstad (2009) var det «på nippen til at heile lovsaka vart trekt av regjeringa på grunn av den store politiske belastning ho hadde vorte» s.34). Før Stortinget vedtak lovreglene ble det foretatt en rekke endringer av sosialkomiteen og departementet. Opprinnelig var tittelen på lovutkastet «Bruk av tvang og makt.», dette ble endret til «Begrensning og kontroll med bruk av tvang og makt.» (Kroken, 2011). Stortinget innførte en egen formålsbestemmelse og forbud mot nedverdigende og integritetskrenkende metoder. Det ble videre lovfestet krav til bemanning og utdanning, og klagerett ble inntatt i regelverket (Kroken, 2011). KRONIKK Tvang i tjenesteyting, et lite tilbakeblikk, og noen tanker om framtiden Bruk av tvang i tjenesteyting er et evig dilemma. Kjernen i dilemmaet er velferdssamfunnets ansvar for å gripe inn i tilfeller der personer påfører seg selv eller andre ubotelige/omfattende skader, og på den andre siden, individets frihet og selvbestemmelse. Av Jørn Kroken, seniorrådgiver Statsforvalteren i Innlandet Jørn Kroken har lang erfaring fra kommunal tjenesteyting og spesialisthelsetjenesten, og deltok i referansegruppen som bisto Helsedirektoratet ved utarbeidelse/revisjon av gjeldende rundskriv til hol. kap. 9. Han har skrevet boken Bruk av tvang og makt, sosialtjenesteloven kapittel 4A i praksis, utgitt i 2011, og flere fagartikler om temaet. For tiden jobber han som seniorrådgiver for Statsforvalteren i Innlandet.
NR 2 - 2022 VERNEPLEIEREN 27 KRONIKK «Paternalistiske holdninger og praksis er betydelig nedtonet til fordel for selvbestemmelse, medvirkning, frivillighet og åpenhet» Senere har motstanden i stor grad stilnet, men fortsatt framføres argumenter for at selve lovreguleringen kan bidra til tvangsbruk/økt tvangsbruk, til tross for at formålsparagrafen i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 beskriver at å begrense bruk av tvang og makt er en del av formålet med loven. Uformell tvang Owren og Linde hevder at «Til bildet hører også med at dagens regulering av tvang synes å være en av driverne for bruk av uformell tvang» (Owren og Linde, 2019, s. 69.). Artikkelen gir eksempler på «hverdagstvang», «uformell tvang» etc. I artikkelen, som er en forskningsartikkel, gis det eksempler på flere tilfeller med «tiltak», «praksis», «samhandling» etc. som omtales somhverdagstvang/uformell tvang, og det hevdes at lovreguleringen bidrar til slik uønsket og fagetisk betenkelig tjenesteyting. Det er grunn til å påpeke at det i artikkelen brukes eksempler som innebærer tvangstiltak etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. På side 66 skriver forfatterne at «Eksempelvis presser tjenesteyterne «Trond», som har utviklingshemming i dyp grad, til å skifte bleie, selv om han protesterer og biter seg i hånden». Dette er med andre ord ikke et eksempel på «uformell tvang/ hverdagstvang», men «et formelt» tvangstiltak etter lovbestemmelsene. Artikkelen gir for øvrig flere gode eksempler på den krevende balansegangen mellom akseptabel påvirkning og fagetisk uakseptabel samhandling, og at det er tilfeller der det må stilles spørsmåltegn ved om tjenesteytingen er fagetisk forsvarlig. Min erfaring I motsetning til Owren og Linde, er min entydige erfaring at lovreguleringen gjennomgående har bidratt til en mer fagetisk forsvarlig tjenesteyting. Paternalistiske holdninger og praksis er betydelig nedtonet til fordel for selvbestemmelse, medvirkning, frivillighet og åpenhet. I min kontakt med kommuner, tjenesteytere, spesialisthelsetjenester, verger og pårørende, vektlegges nettopp disse verdiene. Kravene som gjelder til utredning, bruk av metoder og virkemidler og krav til gjennomføring av tiltak, er vesentlige bidrag til å sikre fagetisk forsvarlighet når tvangstiltak skal vurderes. Som kjent forutsettes bistand fra spesialisthelsetjenesten når tiltak etter hol. kap. 9 vurderes og utformes. Bakgrunnen for dette er at det forutsettes at spesialisthelsetjenesten har best kompetanse på hvilken tilnærming til utfordrende atferd, eller andre problemer, som er den beste. Kritikk fra ombudene I tillegg til ovennevnte ankepunkter mot kapittel 9, har Likestillingsombudet og Sivilombudet nylig framført til dels omfattende kritikk av praktiseringen/oppfølgingen av regelverket. Kritikken retter seg både mot kommunene og Statsforvalterne. Uten å gi noen samlet framstilling av kritikken, nevnes for svak opplæring/veiledning av verger, manglende involvering av tjenestemottaker, pårørende og verge, manglende begrunnelser og konkrete vurderinger i tvangsvedtakene, lang saksbehandlingstid, ulovlig bruk av skjermingstiltak, manglende helseoppfølging, manglende tilrettelegging av fysiske rammebetingelser, manglende opplæring og oppfølging av ansatte, manglende beskrivelser av motforestillinger til bruk av tvang og manglende gjennomføring av stedlige tilsyn. Om tiden før loven Jeg husker godt årene før lovbestemmelsene ble vedtatt. Det var mange uavklarte spørsmål om hvem som hadde ansvaret for ulike tvangstiltak som ble benyttet. I tillegg var det usikkerhet om hvordan tvangstiltak skulle dokumenteres og hvem som skulle informeres. Det er grunn til å understreke at tvangstiltak den gangen gjaldt tilfeller der tjenestemottakeren ble hold fast, lagt ned, fysisk ført, løsning av grep etc. I tiden før HVPU-reformen ble det benyttet ytterligere mer inngripende tiltak, som isolat. Og bekymringer knyttet til tvangsbruk i HVPU, var en avgjørende foranledning til initiering av lovforarbeidet, «Det har vært, og er betydelige rettssikkerhetsproblemer ved HVPUinstitusjonene» (NOU 1991: 20).
fagbladet-vernepleieren.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy