Vernepleieren 2-2021

8 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2021 være en kamp om å få noen timer til støttekontakt. - Den ansatte i boligen har ikke lov til å kjøpe bussbillett for be- boerne. Det blir vanskelig å orga- nisere en deltakende fritid. Per har et Visa elektron bankkort som de på boligen kan ta ut kon- tanter og bruke til å handle med, men vi er et samfunn som i min- dre grad bruker kontantkjøp. Vernepleierens rolle Tjenesteytere har mye oppmerk- somhet rettet mot å gi pleie og omsorg, ikke så mye mot delta- kelse i samfunnet. Ulrikke er opptatt av at de som jobber nært beboerne må vekk fra hoved­ fokuset på helse og omsorg. Hun etterlyser at det ytes mer bistand til å leve aktivt og deltakende. - Tenk om vernepleieren kan bryte de sirklene? Det må inn en annen dimensjon enn at håret er vasket, og at klærne er rene. Ikke at vernepleierne ikke vet dette, men de har noen rammer å forholde seg til. - Kan dere være mer med, og få våre perspektiver, undrer hun. - Gruppetilværelsen er ikke ok. Folk er like forskjellige, der som her. Å ha lik rett til å være for- skjellig er viktig. Du kan ikke lage et «minste fellesmultiplums»- liv. Fravær av kommunikasjon Når Ulrikke møter Per i helgen, vet hun ikke hvordan uka hans har vært. Hun sammenligner det med en svart boks. Fraværet av kommunikasjon er fortvilende. Særlig fordi dette er menneske uten verbalspråk. Det er opprør­ ende for den som står nær. - Jeg skulle gjerne hatt tilgang til ferdsskriveren hans. Hvis han er trist, vet jeg ikke hvorfor. Hvis han er glad, vet jeg ikke hvorfor. Det er vondt. Man vil gjerne være tilgjengelig for følelsene til barna sine. Selv om de er voksne vil de fortsatt trenge foreldrene sine, som om de var barn. De har så få. Per kan ikke skaffe seg venner på samme måte som andre. Han trenger hjelp til å ha kontakt med andre, som han liker og er glad i. Hvordan det gikk med koronapasset? Etter betydelig egeninnsats og kreativ omgang med et stivbeint Håvard Ravn Ottesen er hoved- styremedlem i Handikappede barns foreldreforening. Han har vært i kontakt med de politiske myndighetene på regjeringsnivå for å få en bevegelse i problem- stillingene knyttet til BankID. Ottesen bekrefter at det ikke har skjedd noen endring ennå, når vi snakker med han i slutten av oktober. - Det har skjedd fint lite fra myndighetenes side. BankID er teknologi fra en privat leverandør. Det blir derfor litt opp til markedsmekanismene å få til en løsning. Posten har tatt i bruk BankID i sine nye smarte bokser for ut­ levering av post, Pakkeboks. - Hvis du skal sende julegaver til noen som ikke har Vipps, er det noe å tenke på. Postens utleveringsbokser er en bare en del av dette. Fra Handikappende barns foreldre- forening sin side skiller de mel- lom den biten av BankID bruk som gjelder anskaffelser av varer og tjenester, og den biten som harmed tilgangen til den nasjonale helseportalen under Helsedirek- toratet, Helsenorge.no, å gjøre. - Vi skiller mellom varer og tjenester, og det som omhandler livet ditt. Dét er den kritiske delen. Du må ha tilgang til vergen din for å få helseopplysninger via BankID. Tilgangen til Helse­ norge er utfordrende. Ottesen nevner en fersk avgjør- else i diskrimineringsnemnda der en mor innklaget den lokale banken for avslag på bruk av BankID på vegne av sønnen, som har en lett funksjonshemming. Også et nylig blogginnlegg på NTNU omtaler lignende proble- matikk. For dem som bruker dataspill- konsollen Xbox kreves det nå BankID for å beholde spill-id’en. - Dette angår ganske mange. - Det digitale toget går nå - BankID løsningen er diskriminerende, og det dukker stadig opp nye tjenester som krever BankID. Det digitale toget går nå, og dette er myndighetenes ansvar. Foto: privat

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy