Vernepleieren 2-2021

20 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2021 For å kunne ivareta den daglige omsorgen til personer som trenger ASK på en god måte, må ansatte i helse- og omsorgstjenestene ha kommunikasjonsferdigheter i bruk av ASK. De fleste mennesker er ikke vant med å kommunisere med andre uttrykksmidler enn tale og trenger derfor å lære seg å bruke ulike ASK-former (Blackstone, 1999). Hvis perso- nen bruker håndtegn, må ansatte kunne flere tegn enn personen. Hvis personen bruker et tale­ hjelpemiddel, må personalet både kunne kommunisere godt med hjelpemiddelet selv, og i til- legg ha teknisk kompetanse for å tilpasse og vedlikeholde hjelpe- middelet. Et barn som lærer et språk, lærer det av andre personer som bruker språket i et språkmiljø. Det gjelder også for alternativ og supplerende kommunikasjon. For at personer som bruker ASK skal kunne bruke og utvikle sitt språk, trenger de et stimulerende språkmiljø i hverdagen, der de møter sin kommunikasjonsform i bruk (Østvik, 2008). Hvordan en tilrettelegger for et godt ASK-språkmiljø bør derfor også inngå i en grunnkompetanse om ASK. For å kunne tilrettelegge for alternativ og supplerende kom- munikasjon kreves det et ut- strakt tverrfaglig samarbeid. I den kontinuerlige vurderingen og tilpasningen av ASK-løsningen må ansatte nærmest personen samarbeide med f.eks. voksen- opplæringen, ergoterapeuten, fysioterapeuten, NAV hjelpe- middelsentral og fastlegen. Samarbeidet kan organiseres i et ASK-team (Beukelman & Mirenda, 2005). Kompetanse om tverrfaglig og tverrprofesjo- nelt samarbeid er derfor en nød- vendig del av en ASK-grunn- kompetanse.  Vernepleie SnikkSnakk Vil du være sammen med kollegaer, ta en øl, høre korte spennende foredrag? Ta turen til Oslo sentrum onsdag 9. mars. Sted og tid: Youngs, Youngstorget 3, Oslo•9. mars 2022•kl. 19:00 Påmelding: vernepleierforbundet.no 18 bilder x 20 sekunder FAGLIG STANDUP MED VERNEPLEIERFOKUS Annonse_140X100_SnikkSnakk_Vernepleieren_til trykk.indd 1 11.11.2021 15:08 Kilder: Beukelman, D. R. & Mirenda, P. (2005). Augmentative & alternative communication: supporting children & adults with complex communication needs (3. utg.). Paul H. Brookes Pub. Co. Blackstone, S. (1999). Communication partners. Augmentative Communication News, 12(1 & 2), 1-16. Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning. (2019). Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleier­ utdanning. (FOR-2019-03-15-411). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/ 2019-03-15-411 Helsedirektoratet (2021). Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming [nettdokument]. Helse- direktoratet (sist faglig oppdatert 02. juni 2021, lest 15. oktober 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/ veiledere/gode-helse-og-omsorgstjenes- ter-til-personer-med-utviklingshemming Tetzchner, S. v. & Martinsen, H. (2002). Alternativ og supplerende kommunikasjon: en innføring i tegnspråksopplæring og bruk av kommunikasjonshjelpemidler for mennesker med språk- og kommunika­ sjonsvansker (2. utg. utg.). Gyldendal akademisk. Østvik, J. (2008). Språkmiljø - tanker om prinsipielle og praktiske sider. Dialog, (2), 18-22.