Vernepleieren 2-2021

14 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2021 MIN MENING 22. juni i år ga Helsedirektoratet ut en nasjonal veileder om Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshem- ming. I kapittel 6, om Helseopp- følging, står det: «For mennesker med moderat eller alvorligere utviklingshem- ming og mistanke om psykisk sykdom bør psykisk helsevern og habiliteringstjenesten i spesialist- helsetjenesten samarbeide om utredning og behandling. Det er regionale forskjeller med hensyn til kompetanse i tjenestene og organisering av tilbudet. Helse- foretaket må gjøre en avklaring og plassere ansvaret.» Dette diskriminerer personer med moderat eller alvorlig utvik­ lingshemming med mistanke om psykisk sykdom, fordi det står at Helseforetakene må gjøre en av- klaring og plassere ansvaret. De vil da være den eneste gruppen i vårt samfunn som på grunn av sin diagnose ikke har rett til hjelp innen psykisk helsevern. Ved mistanke om psykisk syk- dom må ansvaret plasseres ved en av spesialisthelsetjenestene, hvis ikke vil det fortsatt være risiko for at veilederen legiti­ merer at mennesker med mode- rat eller alvorlig utviklingshem- ming blir diskriminert fra nød- vendig helsehjelp, slik dagens praksis er. Regionale forskjeller Det er regionale forskjeller med hensyn til kompetanse i tjenestene og organisering av tilbudet. La meg bare gjøre helt klart, de regionale forskjellene handler ikke om i hvor stor grad det er god kompetanse i noen regioner, det handler fortrinnsvis om i hvilken grad det er mangelfull kompetanse og fravær av en felles organisering av tjenestene i ulike regioner. Denne setningen jeg her referer til kan hentyde på at det er gode forskjeller i ulike regioner, som derfor legger til grunn en sannsynlighet for at helsetilbudet vil bedre bli ivare- tatt dersom regionene selv får mulighet til å organisere tilbudet. Men undersøkelser viser at: Hvis vi befinner oss i en region hvor tilbudet til utviklings­ hemmede er mangelfull og det allerede foreligger en svikt i samhandling i spesialisthelse- tjenestene, vil den nye veilederen fra Helsedirektoratet ikke være til hjelp for ung mann «Tobias» med Downs syndrom og mistanke om alvorlig sinnslidelse. Veiled­ eren slår ikke fast hvor Tobias skal henvende seg for hjelp for psykisk sykdom. Hvis rettigheter til psykisk helsehjelp skal organiseres på en annen måte for personer med moderat og alvorlig utviklings- hemming, enn for befolkningen forøvrig, etter veiledning fra Helse- direktoratet, bør rettighetene bli sterkere og klarere forankret for å forhindre diskriminering. Slik veilederen her gir rom for, blir rettighetene til utredning og be- handling innen psykisk helse- vern svekket for folk som Tobias. Alle har rett på det samme «Ved mistanke om psykisk syk- dom hos personer med lett utvik­ Veilederen diskriminerer ved mistanke om psykisk sykdom Hvis rettigheter til psykisk helsehjelp skal organiseres på en annen måte for personer med moderat og alvorlig utviklingshemming, enn for befolkningen forøvrig, bør rettighetene bli sterkere og klarere forankret for å forhindre diskriminering. Tekst: Anne Gro Innstrand, psykologspesialist for mennesker med utviklingshemming og autisme