Vernepleieren 2-2020

& KORT GODT NR 2 - 2020 VERNEPLEIERN 5 HVORFOR FORDØMMES OG KLANDRES MENNESKER SOM HAR OPPLEVD NOE TRAUMATISK? De fleste tenker at verden gir mening, at mennesker er gode og at vi kan til en viss grad kontrollere det som skjer med oss. En traumatisk hendelse bryter med disse grunnantagelsene. Verden blir meningsløs, ukontrollerbar og uforutsigbar. Vi skjønner hvor sår- bare vi faktisk er. På denne måten utgjør traumeutsatte en trussel for verdensforståelsen. Hvis den traume- utsatte ikke kan klandres for det som har skjedd, kan det skje hvem som helst. Det kan til og med skje oss! Kilde: Kristin Alve Glad, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress i en kronikk på forskersonen.no OPPSØKENDE TEAM NÆR HALVERER TVANGSBRUKEN Brukerne synes at de får bedre hjelp med FACT-team (Flexible Assertive Community Treatment) i kommunene, mens pårørende opplever at teamene bidrar til at hjelpen er mer tilgjengelig og bedre organisert. Det var like mange innleggelser i psykisk helsevern etter inntak i FACT, men innleggelser og opp- holdsdøgn på tvang er nesten halvert sammenlignet med to år før inntak. Antallet oppholdsdøgn totalt var redusert med 33 prosent etter inntak i FACT. Resultatene framkommer etter en evaluering, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsminister Bent Høie ønsker flere slike team i kommunene FACT-team gir fleksibel og oppsøkende hjelp til personer med psykiske lidelser og omfattende rusproblemer. Dette er pasienter som ofte ikke oppsøker helsetjenesten selv, men som har et stort behov for helsehjelp. Evalueringen viser at teamene bidrar til kontinuitet i behandlingen og til bedre samarbeid mellom pasient, pårørende, kommuner og sykehus. Den viser også at teamene har like god effekt i rurale strøk som i tettbygde strøk. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) har følgeevaluert de syv første FACT-teamene i Norge. Det første teamet ble etablert i 2013 og det sist som ble inkludert i evalueringen startet opp i 2016. Brukerne er fulgt i to år. Helsedirektoratet jobber nå med å utvikle FACT- team for ungdom, og har satt i gang flere piloter. Kilde: Regjeringen.no Omsorgsboliger: Et godt hjem bedre enn praktiske løsninger Universitetslektor Jan Georg Friesinger ved Institutt for psykososial helse på Universitetet i Agder har undersøkt hvilken betydning boligen har for trivsel, sosial identitet og privatliv for folk med psykiske helseproblemer. Funnene hans går på tvers av trender med robuste løsninger, som blant annet ståltoaletter. De kan virke nedverdigende. – Vi er mer sårbare når vi er i en situasjon der vi trenger omsorg. Det er viktig at løsningene er gode slik at beboerne ikke føler seg uvanlige eller redusert til stereotyper. Det kan være så enkelt som å installere en komfyrvakt i stedet for å ha en tidsbryter på komfyren, sier Friesinger. Beboerne bør få være med på å skape hjemmene sine for å kjenne seg trygge, hvor skillevegger skal stå, og hvilke farger interiøret skal ha. For mye funksjonalisme kan rett og slett være ødeleggende. Lokalisering har også stor betydning. Friesinger mener plassering i vanlige boligstrøk og hjelp hjemme er viktigere enn å bygge boliger som koster mange millioner kroner. Kilde: Universitetet i Agder