Vernepleieren 2-2020

FAGLIGE SMAKEBITER NR 2 - 2020 VERNEPLEIEREN 25 Erfaringskunnskap er en kunn- skap som ofte kan være veldig sår, men også utrolig fin. Når erfaringene er gode blir kunn- skapen lett å forstå, og når erfaringene er vonde kan det være sårt og skulle dele og motta den. Erfaringskunn­ skapen fra en person sier mye om hvordan ting oppleves for den enkelte, og hvordan hen ønsker å bli møtt. Den opp- summerte kunnskapen fra flere med erfaring kan være med å sette en grunnlinje for hvordan flerparten av en gruppe mennesker ønsker å bli møtt. Som vernepleier kan du være den en ene som gjør en for- skjell i en gammel eller ung sitt liv. Men for å vite om det du gjør er nyttig, må du få vite det fra den som skal motta hjelpen, at hjelpen du gir nytter. Hvor finner vi erfaringskunnskap? Det er viktig å huske at erfar­ ingskunnskap kan gjelde en enkelt persons erfaringer, sam- tidig som den også kan gjelde for en større gruppe. Vi må skille på hva som er en enkelt persons erfaringer, og hva som er den oppsummerte kunnska- pen fra flere med lignende erfaringer. For å få denne kunn- skapen må vi på respektfulle måter hente den hos de som kjenner tjenestene på kroppen. Vi må være åpne for å høre svar vi ikke vil ha, vi må være undrende. Vi må tørre å grave dypere i de svarene vi allerede har fått fra vårt standardiserte spørreskjema. Vi må vise en ekthet, en undring og en aner- kjennelse om at de som deler sin kunnskap har viktig kunn- skap for vårt arbeid. Forestill deg at det står en gjeng med mennesker og for­ leser for deg. Alle har Downs syndrom og skal snakke den neste timen om hva en god vernepleier er sett fra deres ståsted. De skal gi råd til deg som skal jobbe med andre mennesker med samme syn- drom og kanskje med noen av de samme erfaringene. Hadde du lyttet godt? Hva er sannsynligheten for at vi, når vi lytter til dem tenker, «så flink», «så skjønn», «oi så modige de er». Jeg tror sannsynligheten er stor. Det er ikke noe galt i å tenke det, men da har du mistet det allerede. Da har du mistet denne muligheten for å få med deg viktig kunnskap. Vi vet fra flere «bruker» organisasjoner i Norge at de ønsker å bli møtt med blikk som viser at det de kommer med er viktig for oss. At de har en kunnskap vi trenger for å være gode vernepleiere. Tenk deg at du blir stilt spørs- målet «hva sitter du igjen med» etter forelesningen. Velger du da å si hvor rørt du er? Eller bruker du denne muligheten til å skryte av de som har pratet? Den fineste komplimenten en kan få når man har forelest, er å få vite fra de som har lyttet hva de sitter igjen med. Hva du har lært, hva som utfordret deg, hva som var nytt og hva det var som ble sagt som gjorde deg tryggere i jobben du skal gjøre. Har vi råd til ikke å lytte? Erfaringskunnskapen må inklu- deres og brukes i lik grad som tradisjonell forsking og praksis- kunnskap, for å kunne skape tjenester som er til nytte for de som skal motta hjelpen. Det er stort fokus på samskaping, innovasjon og nytenkning i kommune-Norge. Derfor må vi være forberedt på at fremtidens tjenester vil se annerledes ut enn de gjør i dag. Fremtidens tjenester skal driftes billigere, men med like høy eller høyere kvalitet. Kvalitetskravet må komme fra de som skal mota tjenestene. Har vi råd til å ikke lytte til denne kunnskapen? For at erfaringskunnskapen skal bli en like stor del av utdanningene og faget som forskningen er i dag, så må den etterspørres. Dette kan dere være med å fremme. Det er vårt ansvar å skape tjenester som oppleves gode og nyttige for de som trenger den. Erfaringskunnskap som en viktig del av kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis er noe alle er enige om at vi skal ha. Da er det viktig at vi helt på ekte skjønner hva det betyr. Kunnskapsbasert praksis er tradisjonelt delt i tre deler: Forsknings- kunnskap, kunnskap fra de som jobber i tjenesten og kunnskap fra de som mottar og erfarer hjelpen. I dette innlegget skal jeg skrive hvorfor kunnskapen fra de som erfarer hjelpen er viktig for deg som vernepleier. Tekst: Fredrik Sørensen, erfaringskonsulent og rådgiver på Universitetet i Sørøst-Norge