Vernepleieren 2-2020

22 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2020 Selv kom jeg rett fra videregående skole og ut i studietilværelsen på OsloMet. I løpet av mine år på videregående hadde jeg en tendens til å pugge pensum dagen før og håpe på det beste. I spansk pugget jeg et foredrag som resul­ terte i en 4’er, som jeg var storfor­ nøyd med. Kan jeg snakke og for­ stå spansk? «Hola señor» (altså nei). Jeg sier ikke at alle studen­ ter begynner på studiet med en slik holdning om å pugge pen­ sum, men ut fra egne erfaringer er det en utbredt holdning i start­ fasen av studiet. Derfor ønsker jeg å forklare deg som leser hvor­ for og hvordan din studietil­ værelse kan bli bedre, og du som fremtidig vernepleier dyktigere. Kunnskapsbasert praksis Teorien du leser i pensum bygger på forskningsbasert kunnskap. Forskningsbasert kunnskap skal sammen med erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap danne et faglig fundament for din yrkesutøvelse. Det kalles kunnskapsbasert praksis. Du som fremtidig profesjonsutøver skal påvirke andres liv og gi økt livs­ kvalitet. Denne setningen setter ting i perspektiv. Du skal kunne faget ditt godt for å gi gode og for­ svarlige tjenester til de du skal arbeide for etter endt utdanning. Har du pugget seg gjennom 3 år, vil du oppleve et stort ubehag når du entrer arbeidslivet, og hver­ dagen til den du yter tjenester til som er den det går utover. Tilegner man seg denne holdningen om at faget er noe man skal kunne, det skal anvendes, drøftes og reflek­ teres over, så gjør man det mye enklere for seg selv. Selvfølgelig er noen emner mer av personlig interesse enn andre, men som vernepleier forutsettes det at man har tilegnet seg en helhetlig kompetanse. Går du for å bestå emne for emne med pugging dagen før-holdning, vil jeg male et bilde for deg: På papiret kan jeg noe spansk, men jeg hadde stresset noe ekstremt hvis jeg skulle bli ansatt som spansk-­ guide på ulike museum. Les litt hver dag Å begynne å studere innen høyere utdanning er en stor overgang for de som ikke har studert på samme nivå tidligere, da det legges opp til mye selvstudier. Mange hører om denne friheten som studenter har, bortsett fra under «eksam­ ensperioden». Mitt tips til deg som studerer: fordel lesingen ut­ over semesteret. Undersøk time­ planen og bestem deg for hva du skal lese, og når. Ved å lese litt hver dag, vil man unngå et umenneskelig eksamenspress som resulterer i pugging og lite forstå­ else i ettertid. Selv om eksamens­ besvarelsen er i henhold til vurderingskriterier, kan man potensielt stryke, grunnet mangl­ ende evne til refleksjon og drøft­ ing. Det er viktig å ha forståelse for teorien, ikke bare kunne den. I tillegg vil du oppleve en stabil studiehverdag, som igjen gir positiv effekt på kropp og sinn. Skaff deg sparringspartner Benytt tilgjengelige ressurser! Drøft og reflekter med med­ studenter, kollegaer, forelesere og andre som berører fagfeltet vårt. Dette er noe jeg personlig fant svært nyttig. For å bli bedre faglig, trengte jeg en sparrings­ partner. Jeg skaffet meg mange som har gitt meg faglig påfyll gjennom ulike metoder, noe jeg aldri ville ha vært foruten, og kan anbefale på det sterkeste. Det å bistå og veilede hverandre gjen­ nom studiet, anser jeg som god læring for begge parter. Den ene får faglig påfyll, og den andre parten får trent på å veilede og formidle fagkunnskap. Bruk faglærere som ressurs Videre ønsker jeg å belyse de ansatte på studiestedet. De er en enorm ressurs som kan bistå deg i faglig utvikling, og i studietiden. Steinar Vikholt, Universitetslektor ved USN redegjør i sin artikkel SÆRLIG FOR STUDENTER Hvordan jobber man som student? Hei! Det å jobbe som student er det ingen fasitsvar på, dessverre. Jeg ønsker i alle fall å formidle noen tanker som gjør det enklere for deg som student gjennom studie­ løpet. Holdninger, studieteknikker og veien videre etter endt studie kommer til å være sentrale begreper i denne artikkelen. Uavhengig av hvilket år du går på, håper jeg dette kan være til nytte for deg som leser. Tekst: Oliver Hoksrød