Vernepleieren 2-2020

NR 2 - 2020 VERNEPLEIEREN 21 MIN MENING ganisasjon (1948) sin definisjon av helse som en tilstand av full­ stendig fysisk, mental og sosial velbefinnende/livskvalitet og ikke bare fravær av sykdom eller svak­ het. Denne definisjonen har mot­ tatt mye kritikk opp igjennom for å beskrive noe som er uoppnåelig. Selv om denne definisjonen er lett å kritisere, så mener Mæland (2009) at den har vært veldig vik­ tig da den bryter med den tidlig­ ere snevre kropps og sykdoms­ fokuserte helseforståelse som medisinen hadde basert seg på tidligere – den subjektive dimen­ sjonen for større plass, samtidig som mennesker som sosiale vesen blir løftet frem. Denne helse- definisjonen ligger også til grunn i Ottawa Charteret (World Health Organization, 1986), som anses som grunnlagsdokumentet for helsefremmende arbeid, hvor helse vektlegges som en ressurs i vår hverdag til å nå andre verd­ satte mål, og ikke et mål i seg selv. I helsefremmende arbeid er sentrale begreper salutogenese og empowerment. Salutogenesen skifter fokuset fra å se etter ting som kan fremkalle sykdom (pato­ genese), til å søke etter og forstå hvilke ting som bidrar til å styrke helsen (Mæland, 2016). Denne teorien ble utviklet av Antonovsky (2012) og argumenterer for at helse er relativt og eksisterer på et kontinuum, og salutogenese fokuserer på faktorer som kan flytte mennesker mot den helse­ fulle siden av kontinuumet. Empowerment handler om at enkeltmennesket og felleskapet må få større makt og kontroll over de forhold som påvirker helsen, som også er slik helse­ fremmende arbeid defineres i Ottawa Charteret (World Health Organization, 1986). I helse­ fremmende arbeid blir dermed individer eller grupper ikke sett på sommottakere eller målgruppe, men en aktiv samarbeidspartner hvor de får en reell innflytelse på både hva mål og strategier for eventuelle helsefremmende til­ tak skal være (Mæland, 2016). Helsefremmende arbeid I studieretningen Helsefrem­ mende arbeid, på master for sam­ funn og helse ved Universitetet i Sørøst-Norge, fokuserer vi på flere forskjellige forhold som kan fremme helse på ulike nivåer, samt helsefremmende politikk. Her tar vi utgangspunkt i helse­ fremmende arbeid som et tverr­ faglig og tverrsektoriellt ansvars­ område som inkluderer alle samfunnssektorene, ikke bare helsesektoren. Fordi helse skapes og utvikles primært i hverdagsli­ vets settinger, slik som arbeidsli­ vet, skole, lokalsamfunn, har vi et spesielt fokus på helsefremmende arbeid i de forskjellige settingene, samt hvordan de forskjellige sett­ ingene spiller inn og påvirker hverandre. Dette studiet viser seg erfaringsmessig og være relevant for flere vernepleiere, da flere av våre tidligere og nåværende stu­ denter har vernepleiefaglig bak­ grunn. Denne trenden håper vi fortsetter da perspektiver fra verne- pleiefaget er viktige bidrag til den tverrfaglige tradisjonen helse- fremmende arbeid. Salutogenese saluto = helse genese = opprinnelse/tilblivelse Teorien retter oppmerksomheten mot faktorer som bidrar til opprettholdelse av god helse, og beskriver hvordan mestring kan skapes. Kilde: Napha.no Referanser Antonovsky, A. (2012). Helsens mysterium: Den salutogene modellen. Gyldendal akademisk. Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning. (2019). Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning (FOR- 2019-03-15-411). https://lovdata. no/dokument/SF/for- skrift/2019-03-15-411 Ingstad, B., & Fugelli, P. (2001). Helse—Slik folk ser det. Tidsskrift for Den norske legeforening, 121(30), 3600–3604. Mæland, J. G. (2009). Hva er helse. Universitetsforlaget. Mæland, J. G. (2016). Forebyg- gende helsearbeid: Folkehelsear- beid i teori og praksis (4. utg.). Universitetsforlaget. World Health Organization. (1986). Ottawa Charter for Health Promotion. World Health Organization. http://www.euro . who.int/__data/assets/pdf_file/ 0004/129532/Ottawa_Charter. pdf?ua=1 overskudd humør mestring natur funksjon trivsel

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy