Vernepleieren 2-2020

20 VERNEPLEIEREN NR 2 - 2020 MIN MENING Tidligere professor i sosial medi­ sin John Gunnar Mæland (2009) åpner sin bok «Hva er helse» med en gammel fabel fra India om en gruppe blinde menn som skal beskrive en elefant etter sitt første møte med den. Hver per­ son har kjent på forskjellige deler av elefanten noe som leder til forskjellige fortellinger om hva en elefant er. Han som har kjent på halen beskriver den som et tau, han som berørte foten sier den er som en trestamme, han som tok på elefantens side sier den er som en vegg, han som kjente på snabelen sier det er som en slange osv. Vi kan si at hver enkelt av de blinde mennene har sin begrunnede oppfatning av hva en elefant er for noe, men de har bare en del av det større bildet. Denne fortellingen om de blinde menn og elefanten kan også fungere godt som en meta­ for hvor elefanten som skal beskrives er helsefenomenet, mens forskjellige perspektiver på helse kan sies å være velbe­ grunnede oppfatninger av noen av helsens bestanddeler. I de nye nasjonale retningslinj­ ene for vernepleierutdanningen (Forskrift om nasjonal retnings­ linje for vernepleierutdanning, 2019) trekkes helsefremming og helsehjelp som en av fem kompe­ tanseområder som vernepleieren skal ha særlig kompetanse innen­ for. I læringsutbyttebeskrivelsene for dette kompetanseområdet (2019, § 4-12) vektlegges kunn­ skap om sammenhengen mellom helse og funksjonshemming, samt bred kunnskap om folke­ helsearbeid, med både sykdoms­ forebygging og helsefremming på individ- gruppe- og samfunns­ nivå. For å kunne oppnå disse læringsutbyttene er det viktig at vernepleiere er kjent med for­ skjellige perspektiver på helse, og hvordan de relateres til de komplementære sykdomsfore­ byggende og helsefremmende arbeid som danner grunnlaget for det moderne folkehelsearbeidet. Fravær av sykdom En tradisjonell og utbredt forstå­ else av helse er den som vi kan finne innenfor den biomedisin­ ske modellen hvor helse forstås som fraværet av sykdom. En slik forståelse kan sies å være nega­ tivt definert hvor tilstedeværelse av noe (helse) avhenger av fraværet av noe annet (sykdom). I denne tradisjonen vil det også være flere forskjellige oppfattelser av hva sykdom er som spenner fra et fra­ vær av legediagnostisert lidelse til subjektive opplevelser av syk­ dom, eller en oppfattelse av å være frisk nok, hvor helse blir noe mer relativt og man kan både ha en sykdom samtidig som man kan oppleve å ha god helse (Mæland, 2009). Den biomedi­ sinske forståelsesmodellen kan sies å være grunnlaget for fore­ byggende arbeid hvor man ønsker å forhindre fremvekst av sykdom, tilbakekomst av sykdom, eller å minske følgene av sykdom for funksjon og livskvalitet (Mæland, 2016). Denne forståelsen av helse med utgangspunkt i sykdom, fanger ikke hele elefanten der­ som vi ser til hvordan folk flest forstår fenomenet (Ingstad & Fugelli, 2001). I Ingstad og Fugelli sin kvalitative intervjuer med 80 personer om hvordan de forstår helse, fant de ut at svarene kunne plasseres i temaene, trivsel, funksjon, natur, humør, mestring og overskudd/energi. Disse delene virker å være noe mer positive formulert, og et fåtall av deltak­ erne løftet frem fraværet av syk­ dom i sine svar. Livskvalitet En ofte brukt definisjon på helse som inkluderer disse positive elementene er verdens helseor­ Vernepleiere trenger å være kjent med forskjellige perspektiver på helse, og hvordan de relateres til i det moderne folkehelsearbeidet. Av Lars Bauger, Førsteamanuensis i helsefremmende arbeid ved Institutt for helse- sosial- og velferdsfag, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Universitet i Sørøst-Norge Helsebegrepet mer enn bare anatomi, fysiologi og sykdom