Vernepleieren 2-2020

NR 2 - 2020 VERNEPLEIEREN 17 Vernepleierstudent Astrid Eriks­ datter Mathisen har lyst til å job­ be med barn og ungdom på skole, men konstaterer at det ikke er stor etterspørsel etter verne­ pleiere, slik situasjonen er i dag. Hun kan nok få en assistentjobb, men sannsynligheten er stor for at hun må kjempe for å få ar­ beidsoppgaver som tar kompe­ tansen hennes i bruk. Skolen er en relativ ny arbeids­ plass for sosialfaglige profesjo­ ner, og vernepleiere er i stor grad «selv made» i skolen, sier første­ amanuensis Anne Katrine Folk­ man ved VID vitenskapelige høg­ skole. De må forklare hva de kan bidra med og selv definere sin rolle, til tross for at det finnes gode indikasjoner på at bruk av miljøterapeuter i skolen virker positivt for elevenes faglige resul­ tater og sosiale mestring. Hun mener kompetansen trenger en tydeligere plass. Det finnes mange ansatte i utdanningssektoren med såkalt BSV-utdanning (barne- vernspedagog, sosionom og verne- pleie), men ressursene kunne vært bedre utnyttet, ifølge rappor­ ter fra Arbeidsforskningsinsti­ tuttet. Mange møter motstand fra samarbeidspartnere og ledelse som er usikre på hva de har å bidra med. Derfor er det viktig å utvikle en tydeligere rolleforstå­ else nasjonalt. Helsevernepleier, helsepleier, eller en annen tittel? Sosialfaglige profesjoner mangler lovfestet forankring i skolen. En løsning for fremtiden kan være å ansette vernepleiere som helsesykepleiere. Samtidig signaliserer tittelen det sykepleiefaglige monopolet på stillingen, så kanskje det er på tide med nye stillingsbeskrivelser som fremmer flerfaglig kompetanse? Tekst: Ann Beate Grasdalen Vernepleiestudentene Astrid Eriksdatter Mathisen, Trine Nagvik og Ida Thomsen Skeie håper helsesykepleier-utdanningen vil bli tilgjengelig for vernepleiere i fremtiden. «Faglig og sosial læring henger sammen» Anne Katrine Folkman»