Vernepleieren 2-2019

NR 2 - 2019 VERNEPLEIEREN 23 MIN MENING Noen ganger kan det til og med være at hovedpersonen selv har andre ønsker enn hva pårørende ønsker. Et klassisk eksempel er når personer som har bodd hjem­ me flytter ut. Hvem bestemmer fargen på gardinene? Pårørende har ovenfor sine tydelig innfly­ telse og noen ganger går det ut­ over individets selvråderett og -hjulpenhet. Da får en som ver­ nepleier et faglig dilemma, da pårørendearbeidet ikke skal medføre et dårligere tilbud. Det må du tørre å si fra om. Ydmykhet Jeg har flere ganger snakket om pårørendesamarbeid for ulike kommuner, spesialisthelsetjenes­ te og flere. Den kanskje største utfordringen er å være ydmyk i møtet. Maktforholdet mellom deg som tjenesteansvarlig og kunnskapsforvalter og pårørende er i utgangspunktet skjevt. I til­ legg er det ikke alltid samsvar mellom den det gjelders ønsker og pårørendes forståelse. Av og til har jeg anbefalt at en har med en nøytral tredjepart for å få åpne opp samtalen og avvæpne. Dess­ verre har noen misforstått dette og innført prinsipper om at en alltid skal være to fra tjenesteyter til stede i pårørendesamtaler når det butter imot. Slik tilnærming avvæpner ikke, da blir det van­ skeligere. Blir det vanskelig; våg å spørre om pårørende har tilknytning til en brukerorganisasjon. De aller fleste har gode likepersonsord­ ninger. Involver og la pårørende være i førersetet for å velge hvem tredjepart er. Og tør å se utover tjenesteveiledere, se individet og potensialet. Neste gang du har en medarbeidersamtale, sjekk ut muligheten til å få kompetanse­ påfyll i motiverende intervju som metode. Da frigir du deg fra skjemaveldet og blir i stand til se ressursene pårørende faktisk er. Nok tid og ressurser Godt pårørendearbeid gir godt arbeidsmiljø og stor trivsel for alle. Pårørende er en livet ut, og vær forberedt på at arbeidet tar tid. Dette arbeidet står aldri be­ skrevet i tjenestevedtakene til de som trenger nødvendige tjen­ ester, men det burde det. Hvor mye tid, umulig å fastsette skjema- messig, men fremsnakk at det trengs. Skal tillit mellom på­ rørende og tjenesteapparat være god, må det investeres i. Vi har alle et felles mål, best mulig tjenester for våre. Tør å vise du er god I år er det tredje gang det deles ut pris til årets pårørendekommune. Jeg er sikker på at det finnes utrolig mange gode eksempler på godt pårørendearbeid. Gode historier må fortelles, og om du selv er, eller du kjenner til en, vil jeg oppfordre til å google opp Årets pårørendekommune 2019 for å nominere din historie. Fredrikstad årets pårørendekommune Et eget pårørendesenter som hjelper de nærmeste til perso- ner som er alvorlig fysisk eller psykisk syk, bidro sterkt til at Fredrikstad er Årets pårørendekommune 2019. I år er er tredje gang prisen deles ut. Ålesund vant i 2017 og Asker i 2018. Hovedhensikten med prisen er å skape økt engasjement og interesse for pårørendearbeid i kommunene. Hvem som helst kan nominere en kommune, enten de er pårørende, fagfolk, politikere eller jobber i en interesseorganisasjon. HOVEDKRITERIENE ER: • Systematisk arbeid for pårørende med tydelige planer for arbeidet • Samarbeid innad i kommunen og utad til lag og organisasjoner i kommunen når det gjelder pårørendetiltak • Involvering av pårørende Selve prisen er en sjekk på 10.000 kroner og et spesialdesignet grafisk trykk. Med i juryen er KS, HBF, PIO, BarnsBeste, Napha, NK LMH, Pårørendealliansen, NKS-Veiledningssenteret for pårørende i Nord-Norge og Pårørendesenteret.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy