Vernepleieren 2-2019

NR 2 - 2019 VERNEPLEIEREN 19 til den enkelte bruker, for å kunne tolke vedkommendes signaler. Å kjenne til hvilke verdier brukeren hadde med seg da han/hun kom til boligen kan være nyttig, sier han. Halvorsen har selv erfaring som profesjonsutøver. Han har opp­ levd at foreldrene bekymrer seg over at barnet deres blir sittende i egen bolig og forfalle. Pårørende er fortvilte; «bør ikke dere ansatte pushe mer?», kan de si. Økende institusjonalisering bekymrer I 1991 kom ansvarsreformen der de store institusjonene ble lagt ned. Personer med utviklings­ hemming skulle bo i egne boliger. Nå er tendensen at bofelles­ skapene blir større. Dét gir grunn til bekymring. Mange steder er det små­ institusjoner med 15-20 mennes­ ker. Flere og flere av disse bo-kompleksene er i ferd med å bikke over 20 leiligheter. 10, 12, 20 leiligheter kan være koblet sammen. - Ideelt sett bør også personer med utviklingshemming eie sin egen leilighet. Det vil være bedre at flere eier, enn leier, mener Halvorsen. Av seks store tilsynsrapporter for personer med utviklings­ hemming fant man avvik i 70-80 prosent av tilsynene. Avvikene gjaldt blant annet bruk av tvang, og krav til kompetanse. Et ut­ strakt problem er at det gis dispensasjoner til å ansette personer uten de rette kvalifika­ sjonene, framfor å ansette fag­ folk. Det var også brudd på regler om legemiddelhåndtering. Etterlyser et kvalitetsløft Halvorsen har lenge vært interes­ sert i å jobbe med å heve leve­ kårene for personer med utviklingshemming/-forstyrrelser. Det var årsaken til at han i sin tid ble rekruttert inn i Norsk For­ bund for Utviklingshemmede (NFU). Han mener det først og fremst trengs et kvalitetsløft i tjenestene. Førstelektoren trekker fram FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funk­ sjonsevne, Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD), som avgjørende for å forbedre levekårene for personer med utviklingshemming. Dette er vernepleien sin FN-konvensjon; en konvensjon som også er svært viktig for mennesker med intellektuelle funksjonsvansker (CRDP). - Siden CRPD’en kom på plass jobbes det for at tjenestene skal levere i tråd med menneske­ rettighetene, sier han. For å styrke kvaliteten på tjen­ estene og heve levekårene for personer med utviklings­ hemming, er forskning nødvendig. - Hverken de som jobber i tjen­ estene eller de pårørende, kan nå fram med dette alene, sier Halvorsen. VIDERE LESNING: Om forskning på personer med utviklingshemming og deres pårørende - Kjersti Skarstad, rådgiver i stiftelsen SOR og phd-stipendiat ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Avhandling om på funksjonshemmedes menneskerettigheter (2018). - Marit Haugenes, førstelektor ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Utfører inkluderende forskning sammen med personer med utviklingshemming «Ingenting om oss utenoss» (2019). - Jan Tøssebro, sosiolog og professor i sosialt arbeid ved NTNU, samfunnsforskning på mangfold og inkludering. - Oppdateringer på CDPR – FN-konvensjonen for personer med utviklingshemming. https://www.un.org/development/desa/disabilities/ - Rapport NOU 2016 «På lik linje», utredning om realisering av rettigheter for personer med utviklingshemming. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-17/id2513222/ «Å kjenne til hvilke verdier brukeren hadde med seg da han/hun kom til boligen kan være nyttig.»

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy