Vernepleieren 2-2019
NR 2 - 2019 VERNEPLEIEREN 19 til den enkelte bruker, for å kunne tolke vedkommendes signaler. Å kjenne til hvilke verdier brukeren hadde med seg da han/hun kom til boligen kan være nyttig, sier han. Halvorsen har selv erfaring som profesjonsutøver. Han har opp levd at foreldrene bekymrer seg over at barnet deres blir sittende i egen bolig og forfalle. Pårørende er fortvilte; «bør ikke dere ansatte pushe mer?», kan de si. Økende institusjonalisering bekymrer I 1991 kom ansvarsreformen der de store institusjonene ble lagt ned. Personer med utviklings hemming skulle bo i egne boliger. Nå er tendensen at bofelles skapene blir større. Dét gir grunn til bekymring. Mange steder er det små institusjoner med 15-20 mennes ker. Flere og flere av disse bo-kompleksene er i ferd med å bikke over 20 leiligheter. 10, 12, 20 leiligheter kan være koblet sammen. - Ideelt sett bør også personer med utviklingshemming eie sin egen leilighet. Det vil være bedre at flere eier, enn leier, mener Halvorsen. Av seks store tilsynsrapporter for personer med utviklings hemming fant man avvik i 70-80 prosent av tilsynene. Avvikene gjaldt blant annet bruk av tvang, og krav til kompetanse. Et ut strakt problem er at det gis dispensasjoner til å ansette personer uten de rette kvalifika sjonene, framfor å ansette fag folk. Det var også brudd på regler om legemiddelhåndtering. Etterlyser et kvalitetsløft Halvorsen har lenge vært interes sert i å jobbe med å heve leve kårene for personer med utviklingshemming/-forstyrrelser. Det var årsaken til at han i sin tid ble rekruttert inn i Norsk For bund for Utviklingshemmede (NFU). Han mener det først og fremst trengs et kvalitetsløft i tjenestene. Førstelektoren trekker fram FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funk sjonsevne, Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD), som avgjørende for å forbedre levekårene for personer med utviklingshemming. Dette er vernepleien sin FN-konvensjon; en konvensjon som også er svært viktig for mennesker med intellektuelle funksjonsvansker (CRDP). - Siden CRPD’en kom på plass jobbes det for at tjenestene skal levere i tråd med menneske rettighetene, sier han. For å styrke kvaliteten på tjen estene og heve levekårene for personer med utviklings hemming, er forskning nødvendig. - Hverken de som jobber i tjen estene eller de pårørende, kan nå fram med dette alene, sier Halvorsen. VIDERE LESNING: Om forskning på personer med utviklingshemming og deres pårørende - Kjersti Skarstad, rådgiver i stiftelsen SOR og phd-stipendiat ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Avhandling om på funksjonshemmedes menneskerettigheter (2018). - Marit Haugenes, førstelektor ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Utfører inkluderende forskning sammen med personer med utviklingshemming «Ingenting om oss utenoss» (2019). - Jan Tøssebro, sosiolog og professor i sosialt arbeid ved NTNU, samfunnsforskning på mangfold og inkludering. - Oppdateringer på CDPR – FN-konvensjonen for personer med utviklingshemming. https://www.un.org/development/desa/disabilities/ - Rapport NOU 2016 «På lik linje», utredning om realisering av rettigheter for personer med utviklingshemming. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-17/id2513222/ «Å kjenne til hvilke verdier brukeren hadde med seg da han/hun kom til boligen kan være nyttig.»
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy