Vernepleieren 2-2019

NR 2 - 2019 VERNEPLEIEREN 17 - Personer med utviklingshem­ ming har ofte tjenester gjennom hele livet. Vernepleiere jobber med livsløpsperspektivet fra de er små til de når pensjonsalderen. Da blir pårørendesamarbeid ganske sentralt, sier førstelektor Lars Rune Halvorsen ved Avdeling for helse og velferd på Høg- skolen i Østfold. Hvordan forberedes vernepleier- studentene på samarbeidet med de pårørende? - Vi arbeider for å utvikle en kultur forståelse og gode karak­ tertrekk. Vernepleieren som pro­ fesjonsutøver vil noen ganger kunne føle seg liten og presset under vanskelige omstendig­ heter. Samtidig må vernepleieren ha en bevissthet om at man som profesjonsutøver representerer det offentlige, og har en rolle som den profesjonelle part. Verne­ pleieren må fortsette å tro på at en samtale går an å ta, og at sam­ arbeid er mulig. Alle vil i ut­ gangspunktet at brukeren skal ha det bra. Vernepleieren må ha en bevissthet om at eventuelle uover­ ensstemmelser ikke handler om deg som person, men om den profesjonsutøverrollen vi innehar i samarbeidet. Ofte kan det være fortvilelse knyttet til at tjeneste­ tilbudet kanskje ikke strekker til i en gitt situasjon, fremfor at det er noe personlig med selve profe­ sjonsutøveren sier førstelektoren. Han understreker at han aldri bruker begrepet «vanskelige på­ rørende». - Vi som vernepleiere har ansvaret. Vi er den profesjonelle parten. Vi representerer makten. Vi kan ikke tillate oss å miste besinnelsen. Det prøver vi å formidle ut til studentene, sier han. Pårørendekontakten viktig å opprettholde En beboer kan fortvilet si at: «Dette er ikke et liv jeg orker å leve. Jeg vil heller ha det sånn og sånn.» Vernepleieren har da en forpliktelse til å stå på brukerens side. - Men du kan trene opp evnen til å stå i et krysspress, sier Halvorsen. For den enkelte bruker er de pårørende viktige for oppretthold- else av egenverdi. - Da må du prøve å opprettholde kontakten med pårørende, så de ikke forsvinner. Mange familier er veldig slitne. Jeg har mange historier ommanglende tilbud til familien. De som er mest utslitt kan være raskere til å uttale seg høylytt og hardt. Men de repre­ senterer ikke en majoritet, sier han. Førstelektoren mener det er enighet i fagmiljøet om at: Vi burde hatt mer ressurser, ofte flere vedtakstimer, det burde vært flere på vakt. Navn: Lars Rune Halvorsen Bakgrunn: Førstelektor ved Avdeling for helse og velferd på Høgskolen i Østfold, vernepleier og tidligere lokallagsleder for Norsk Forbund for utviklings- hemmede (NFU) i Østfold. Sted: Høgskolen i Østfold, studiested Fredrikstad Slik håndterer du profesjonsutøverrollen - Vi skal være beskytteren til den svake part. Vernepleieren er forpliktet ovenfor tjenestemottaker. Samarbeid med pårørende vil nesten alltid være til hjelp for oss, sier vernepleier og førstelektor ved Høgskolen i Østfold, Lars Rune Halvorsen. Tekst: Siv M. Bjelland

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy