24 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2026 ET VIKTIG BEGREP FOR FAGOMRÅDET Frem til begynnelsen av 1900- tallet ble mennesker med alvorlig psykisk lidelse og mennesker med kognitiv funksjonshemming vanligvis sett på som én gruppe – uttrykk som «mentalt tilbakestående» ble brukt om begge grupper (Scheerenberger, 1983). I løpet av 1900-tallet fremsto det et tydeligere skille mellom gruppene og det ble utviklet egne tjenester for mennesker med kognitive funksjonshemminger – spesielt sentraliserte institusjoner som for eksempel Emma Hjorts hjem i Bærum kommune. I forbindelse med ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming som ble gjennomført på 1990-tallet, ble institusjonene nedlagt og beboerne flyttet til sine hjemkommuner. Dette var en nødvendig reform, men for mennesker med kognitiv funk- sjonshemming som har store og sammensatte behov – spesielt med mer alvorlig kognitiv funksjonshemming, autisme og omfattende atferdsvansker, førte reformen til at mange av disse brukerne mistet et samlet tilbud. Tilbudene i sentralinstitusjonene omfattet blant annet legetjenester, ergoterapi og fysioterapi. Dette skjedde samtidig som det i Europa var en gryende faglig oppmerksomhet rettet mot psykisk helse hos denne brukergruppen. Fra midten av 1990-tallet og frem til i dag har kunnskap om psykiske lidelser hos mennesker med kognitiv funksjonshemming utviklet seg fra å være bortimot ikke-eksisterende til å være et fagområde i sterk vekst i Norge. Psykisk helse og kognitiv funksjonshemming som fagområde har utviklet seg i Europa og USA fra 1980-tallet. Fagpersoner i henholdsvis USA og Europa dannet foreninger og forskningsprosjekter ble startet opp. Det ble også startet aktuelle forskningsprosjekter. I Norge ble det landsdekkende prosjektet «Autisme, utviklingshemming og psykisk lidelse» iverksatt i år 2000 (Helverschou mfl., 2020). Dette markerer startpunktet for forskning og fagutvikling på området i Norge. Fordi mennesker med kognitiv funksjonshemming vanligvis har vansker med å forklare kompliserte fenomener som følelser og opplevelser, kan det være en betydelig risiko for å feiltolke atferd hos denne gruppen. Det gjelder ikke bare for dem med mer alvorlig grad av kognitiv funksjonshemming, men også for dem med lett og moderat grad som ikke behersker «sykdomsspråket», selv om de har et godt fungerende hverdagsspråk (Bakken, 2020). SYMPTOMFORSTÅELSE OG -GJENKJENNING Det er en utbredt oppfatning, også hos tjenesteytere for mennesker med kognitiv funksjonshemming at brukerne forDiagnostisk overskygging – å forstå psykisk lidelse hos mennesker med kognitiv funksjonshemming Frem til begynnelsen av 1900-tallet ble mennesker med alvorlig psykisk lidelse og mennesker med kognitiv funksjonshemming vanligvis sett på som én gruppe – uttrykk som «mentalt tilbakestående» ble brukt om begge grupper. Tekst: Trine Lise Bakken, Fag- og forskningsleder NKUP, Oslo universitetssykehus / Førsteamanuensis, OsloMet INNLEDNING Symptomer på psykisk lidelse hos mennesker med kognitiv funksjonshemming (utviklingshemming og andre tilstander som autisme og ADHD) ble tidligere sett på som en del av den grunnleggende funksjonshemmingen (Jopp og Keys, 2001). Diagnostisk overskygging ble først beskrevet i 1982 av Reiss, Leviatan og Szyszko. Utfordrende atferd og atferdsvansker er begreper som har blitt brukt - og brukes til dels fremdeles om symptomer på psykisk lidelse hos mennesker med kognitiv funksjonshemming som ikke selv kan formidle vanskene de opplever.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy