NR 1 - 2026 VERNEPLEIEREN 23 BARRIERER FOR DELTAKELSE En annen norsk studie (Michalsen et al., 2024), med bruk av data fra samme deltakere som i NOHID studien, undersøkte barrierer for fysisk aktivitet blant voksne med utviklingshemming. Studien viste flere barrierer, inkludert mangel på aktiviteter på dagsentre, utfordringer med å komme seg til og fra aktiviteten, og det å sitte i rullestol. For å fremme fysisk aktivitet i denne gruppen bør fremtidige intervensjoner fokusere på å forbedre tilbudet av aktiviteter på dagsentre, utvikle programmer spesifikt for rullestolbrukere, samt å forbedre tilgjengeligheten til transport og treningsfasiliteter. TEKNOLOGI KAN ØKE AKTIVITETEN En kombinert gjennomførbarhets-/ pilotstudie (Michalsen et al., 2023) vurderte gjennomførbarheten og aksepten av å bruke spesialutviklede apper og aktivitetsmålere for å øke det fysiske aktivitetsnivået hos voksne med utviklingshemming. Fysisk aktivitet ble målt med Fitbit-smartklokker, akselerometre, spørreskjemaer og et skjema for å sette seg mål for fysisk aktivitet. Semi-strukturerte inter- vjuer med deltakere og støttepersoner ble gjennomført etter tolv uker. Studien viser at bruk av spesialutviklede apper, kombinert med målsetting for fysisk aktivitet, kan være er en lovende tilnærming for å øke aktivitetsnivået blant voksne med utviklingshemming. For å oppnå bedre resultater bør fremtidige studier inkludere flere deltakere, forbedre støtten fra ansatte og ledere, og undersøke hvordan appene kan brukes mer selvstendig. Referanser Brooker, K., van Dooren, K., Tseng, C. H., McPherson, L., Lennox, N., & Ware, R. (2014). Out of sight, out of mind? The inclusion and identification of people with intellectual disability in public health research. Perspectives in public health, 135(4), 204-211. https://doi.org/10.1177/1757913914552583 Dairo, Y. M., Collett, J., Dawes, H., & Oskrochi, G. R. (2016). Physical activity levels in adults with intellectual disabilities: A systematic review. Preventive Medicine Reports, 4, 209–219. https://doi.org/10.1016/j.pmedr.2016.06.008 Folkehelseinstituttet (2019,11.desember). Helseeffekter av fysisk aktivitet. Hentet fra https://www.fhi.no/le/aktivitet/helseeffekter-av-fysisk-aktivitet/ Helsedirektoratet (2019-04-29). Nasjonale faglige råd om fysisk aktivitet i forebygging og behandling [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 25. mars 2026, lest 05. mai 2026). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling Michalsen, H., Wangberg, S. C., Anke, A., Hartvigsen, G., Jaccheri, L., & Arntzen, C. (2020). Family members and health care workers' perspectives on motivational factors of participation in physical activity for people with intellectual disability: A qualitative study. Journal of Intellectual Disability Research, 64(4), 259-270. https://doi.org/10.1111/jir.12716 Michalsen, H., Henriksen, A., Hartvigtsen, G., Olsen, M. I., Pedersen, E. R., Søndenaa, E., ... & Anke, A. (2024). Barriers to physical activity participation for adults with intellectual disability: A cross-sectional study. Journal of Applied Research in Intellectual Disabilities, 37(4), e13242. https://doi.org/10.1111/jar.13242 Michalsen, H., Henriksen, A., Pettersen, G., Hartvigsen, G., Wangberg, S., Thrane, G., ... & Anke, A. (2023). Using mobile health to encourage physical activity in individuals with intellectual disability: a pilot mixed methods feasibility study. Frontiers in Rehabilitation Sciences, 4, 1225641. https://doi.org/10.3389/ fresc.2023.1225641 Olsen, M. I. (2022). Physical performance, physical and perceived health, and the use of healthcare services in a population of adults with intellectual disabilities (Doktorgradsavhandling. Tromsø: Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø, 2022). https://hdl.handle.net/10037/25106 Olsen, M. I., Halvorsen, M. B., Søndenaa, E., Langballe, E. M., Bautz-Holter, E., Stensland, E., ... & Anke, A. (2021). How do multimorbidity and lifestyle factors impact the perceived health of adults with intellectual disabilities? Journal of Intellectual Disability Research, 65(8), 772-783. https://doi.org/10.1111/jir.12845 Olsen, M. I., Halvorsen, M. B., Søndenaa, E., Strand, B. H., Langballe, E. M., Årnes A., ... & Anke, A. (2022). Factors associated with non-completion of and scores on physical capability tests in health surveys: The North Health in Intellectual Disability Study. Journal of Applied Research in Intellectual Disabilities, 35(1), 231-242. https://doi.org/10.1111/jar.12942 Schalock, R. L., Borthwick-Duffy, S. A., Bradley, V. J., Buntinx, W. H., Coulter, D. L., Craig, E. M., ... & Yeager, M. H. (2010). Intellectual disability: Definition, classification, and systems of supports. American Association on Intellectual and Developmental Disabilities. 444 North Capitol Street NW Suite 846, Washington, DC 20001. OPPSUMMERING Personer med utviklingshemming har ofte flere helseutfordringer og oppfyller sjelden de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet. Vernepleiere spiller en viktig rolle i å fremme helse i denne gruppen, ved å ha fokus på helseutfordringer og betydningen av regelmessig fysisk aktivitet. Økt fysisk funksjon kan bidra til større selvstendighet i hverdagen, forbedret fysisk helse og en betydelig økning i livskvalitet. n
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy