22 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2026 å øke aktivitetsnivået i befolkningen. Kunnskap om hvorfor fysisk aktivitet er bra for helsa kan være med på å øke motivasjonen. Andre årsaker som hindrer befolkningen i å være mer aktiv kan være muligheter for transport til treningssenteret og hvilke typer aktivitetstilbud som finnes i nærmiljøet. Ifølge veilederen «Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming» fra Helsedirektoratet (2021) skal kommunen tilrettelegge for at personer med utviklingshemming kan være fysisk aktive i tråd med nasjonale faglige råd om fysisk aktivitet. Denne tilretteleggingen må gjøres i sam- svar med hvilke forutsetninger, behov og ønsker den enkelte har. Målet er at alle skal få mulig- het til å være så fysisk aktive som funksjonsevnen og helsetilstanden tillater. Så hvordan kan vi bistå personer med utvikl- ingshemming til å bli mer aktive? MOTIVASJON FOR Å VÆRE AKTIV En norsk studie (Michalsen et al., 2020) undersøkte hvilke faktorer som motiverer personer med utviklingshemming til å delta i fysisk aktivitet, sett fra perspektivet til familiemedlemmer og helsearbeidere. De konkluderte med at for å fremme fysisk aktivitet blant personer med utviklingshemming bør tiltak inkludere personal ved at de også deltar i den samme aktiviteten sammen med personen med utviklingshemming. Studien viste at personer med utviklingshemming ofte har motivasjon til å delta i aktiviteter, men at de trenger støtte og tilrettelegging for å komme i gang. Det å skape forutsigbarhet, bruke belønninger og at støttepersoner selv er engasjert i fysisk aktivitet, kan bidra til økt motivasjon. Hvordan kan vernepleiere bidra? ÅRLIGE TESTER Årlige fysiske funksjonstester er viktige for å overvåke fysisk funksjonsstatus og følge opp med forebyggende strategier og tiltak. Vernepleiere kan tilegne seg kompetanse i å gjennomføre slike tester, gjerne i samarbeid med fysioterapeuter. Resultatene fra testene kan sammenlignes med personens resultater fra tidligere. Da kan en følge med på om den fysiske funksjonen blir bedre eller dårligere, og eventuelt sette inn forebyggende tiltak. Kartlegging av funksjonsnivået er også viktig for å kunne tilpasse aktiviteter til personens funksjonsevne. GODE RUTINER Vernepleiere kan legge til rette for fysisk aktivitet ved å etablere gode rutiner. De kan bidra til å motivere både personer med utviklingshemming og deres tjenesteytere til å delta i mer fysisk aktivitet. KARTLEGG INTERESSER Vernepleiere kan bidra med å tilpasse informasjon til den enkelte om helsefordelene med å være fysisk aktiv. De kan for eksempel bruke belønningssystemer systematisk for å øke motivasjon. Gjennom å kartlegge interessene til personen med utviklingshemming og hva som motiverer vedkommende kan en finne aktiviteter som oppleves meningsfulle. Det kan for eksempel være svømming, fotball eller dans. Noen ganger må en prøve ut forskjellige aktiviteter før en finner noe som er gøy. Vernepleiere kan ta kontakt med lokale idrettslag og foreninger for å undersøke hvilke aktiviteter som er tilgjengelige i kommunen. Bruk av ulike apper og aktivitetsmålere kan motivere både personer med utviklingshemming og tjenesteytere til å være mer fysisk aktive. Mange liker å være sosiale sammen med andre. Lagidrett og utflukter i naturen sammen med andre kan være en fin måte å få inn mer fysisk aktivitet. DELTAKELSE I FORSKNING Vernepleiere kan også bidra med informasjon, tilrettelegging for og støtte til deltakelse i forskningsprosjekter som er rettet mot personer med utviklingshemming. Dette er viktig for å få høre om deres erfaringer.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy