Vernepleieren 1-2026

NR 1 - 2026 VERNEPLEIEREN 21 Diagnosen psykisk utviklings- hemming innebærer betydelige begrensninger i intellektuell fungering, samt sosiale og praktiske ferdigheter (Schalock et al., 2010). Diagnosen inndeles i fire nivå fra dyp, alvorlig, moderat til lett psykisk utviklingshemming, Dette betyr at funksjonsnivået kan variere betydelig blant personer med diagnosen. Mange vil trenge støtte fra en nærperson for å ivareta daglige gjøremål og ta vare på helsa si. NOHID STUDIEN NOHID studien er en populasjonsbasert studie hvor vi blant annet undersøkte fysisk helse, fysisk funksjon og fysisk aktivitetsnivå hos voksne personer med utviklingshemming i fem kommuner i Norge (Olsen, 2022). Gjennomførbarhetsstudien inkluderte 93 personer med utviklingshemming i alderen 17-78 år fra Tromsø kommune. Der gjennomførte vi fysiske funksjonstester. Deltakerne ble testet i normal ganghastighet, balanse og styrke i bein. Testene heter The Short Physical Performance Battery (SPPB), The Timed-UP and Go (TUG), og The One-Legged Stance (OLS). Disse testene benyttes også i den populasjonsbaserte Tromsø studien. Det ble også målt høyde, vekt og midjemål (Olsen et al., 2022). I hele populasjonsstudien deltok 214 personer med utviklingshemming fra kommunene Tromsø, Balsfjord, Narvik, deler av Trondheim og Malvik kommune. Gjennomsnittsalderen var 36 år. Studien ble gjennomført ved bruk av spørre- skjema og strukturerte intervju med personer med utviklingshemming og/eller deres nærmeste pårørende, personal eller støtteperson. Diagnosen og eventuelle andre helsetilstander ble bekreftet gjennom deltakernes sykehusjournal. EKSKLUDERT FRA FORSKNING Tromsøundersøkelsen er en befolkningsbasert helseundersøkelse som startet i 1974. Den består av spørreundersøkelser og fysiske målinger, men inkluderer også data fra fysiske undersøkelser og/eller humant biologisk materiale fra kliniske undersøkelser. Alle deltakere i Tromsø kommune på et visst aldersnivå blir invitert til å delta. Undersøkelsen foregår vanligvis med 7-8 års mellomrom. Personer med utviklingshemming blir ofte ekskludert fra å delta i slike befolkningsbaserte helseundersøkelser. Dersom de deltar, blir de ofte ikke identifisert. En systematisk undersøkelse av inkludering og identifisering av personer i offentlige helseundersøkelser konkluderte med at kohort studier passivt ekskluderer personer med utviklingshemming, mens randomiserte, kontrollerte studier aktivt ekskluderer denne gruppen (Brooker et al., 2014). Dette betyr at vi da ikke kan vite hvilke helseutfordringer som vi bør være spesielt oppmerksomme på når det gjelder personer med utviklingshemming. Grunnen til eksklusjon kan være ulike barrierer som tilrettelegging, behov for bistand fra nærperson, forståelig informasjon om hva det innebærer (informert samtykke) og tilgang til transport. FUNN FRA NOHID STUDIEN I gjennomførbarhetsstudien fullførte 46 prosent av deltakerne SPPB, 42 prosent TUG og 31 prosent OLS testene. Gjennomsnittsresultatene fra testene tilsvarte referanseverdiene for 80 åringer i Tromsø- studien. Gjennomsnittsalderen på våre deltakere var 34.2 år. Alvorligere grader av utviklingshemming og lavere BMI var assosiert med ikke-gjennomførte tester (Olsen et al., 2022). Resultater fra hele populasjonsstudien viste at undervekt, overvekt og fedme var de vanligste helsetilstandene. Fedme var mest utbredt blant personer med lett grad av utviklingshemming, mens normal kroppsmasseindeks (KMI) var mest vanlig blant de med alvorlig og dyp utviklingshemming. Når det gjelder fysisk aktivitet rapporterte 58 prosent av deltakerne at de var i fysisk aktivitet minst 30 minutter daglig. De med lett utviklingshemming rapporterte dobbelt så ofte at de ble svett minst en gang i uken enn de med alvorlig og dyp utviklingshemming. Det å være i fysisk aktivitet med moderat eller høy intensitet, var det bare 11 prosent av deltakerne som rapporterte. 36 prosent rapporterte at stillesittende atferdvar det mest vanlige i løpet av et år. Studien viste en tendens til at deltakerne med et lavt aktivitetsnivå har økt risiko for dårligere selvopplevd helse (Olsen et al., 2021). HVA BETYR FUNNENE? Personer med utviklingshemming deltar i mindre fysisk aktivitet enn den generelle befolkningen. Dette betyr at de i mindre grad får nyte godt av de betydelige helsefordelene som regelmessig fysisk aktivitet gir. Personer med utviklingshemming har flere helseutfordringer enn generell befolkning, noe som gjør forebygging av sykdommer ekstra viktig. Det kan være mange faktorer som påvirker aktivitetsnivået. Vi vet at motivasjon er viktig for

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy