NR 1 - 2025 VERNEPLEIEREN 19 DEBATT tredje ledd, skal statsforvalteren etter begjæring fra vedkommende lege eller nemnda (jfr. § 6 annet ledd) eller rådet (jfr. § 6 første ledd), oppnevne verge». Dette er ikke særlig oppsiktsvekkende, men dersom vi leser §8, som omhandler kastrering, blir det litt mer alvorlig: «For søknad om kastrering gjelder bestemmelsene i § 4 tilsvarende. Søknad om kastrering kan i tilfelle som nevnt i § 4 tredje ledd også fremsettes av politimesteren i det distrikt vedkommende har bosted eller politimesteren i det distrikt hvor vedkommende oppholder seg». Det skilles på kjemisk og kirurgisk kastrering. Lovteksten og de neste avsnittene omhandler kirurgisk kastrering. Kjemisk kastrering er en medikamentell behandling som er ment å fjerne sexlysten, ved kirurgisk kastrering opererer man bort testiklene. Det er vanskelig å finne dokumentasjon for når kirurgisk kastrering sist ble anvendt i Norge, men en av beboerne som en av forfatterne jobbet med på Hallsetheimen (en sentralinstitusjon for utviklingshemmede) på åttitallet, var blitt kastrert. Det ble sagt at han hadde forgrepet seg på dyrene på gården. Denne mannen var i femtiårene, så vi kan anta at kastreringen skjedde på 1950-tallet. Det var ikke uvanlig at pasienter ved Reitgjerdet sykehus søkte om kastrering fram mot 1945. I hvilken grad søknaden var reell, eller det var under sterkt press, ble det stilt spørsmål ved. Grunnen var oppgitt å få bukt med kjønnsdriften Det er flere tiår siden noen ble kastrert i Norge, det er ingenting som tyder på at loven kommer til anvendelse igjen, men så lenge den er å finne, og slik den er formulert, er det en diskriminerende lov (Bergstrøm). Prosjekt før valget i 2021 I 2017 var en av forfatterne med å skrive boka «Hjelp - hvem skal bestemme?» (Barstad og Dahl). Bakgrunnen var en diskusjon mellom forfatterne om hva som er universell utforming dersom man har en utviklingshemming. Vi ble enige om at svaret var kunnskap, og sett i lys av at den største demokratiske rettigheten er å stemme til valg, så skrev vi boka – som er en lettlest bok om demokrati og valg. I arbeidet med boka fant vi indikasjoner på at valgdeltakelsen hos personer med utviklingshemming var lav. Vi fant ingen presise tall, og det var liten forskning på området. En artikkel i Adresseavisa (Kittelsaa og Søndnaa) bekreftet langt på vei dette. De viste til en engelsk undersøkelse fra 2005, hvor valgdeltakelsen blant denne gruppen var på rundt 30 %. Bernt Barstad og Torild Nortiller. Foto: privat «I arbeidet med boka fant vi indikasjoner på at valgdeltakelsen hos personer med utviklingshemming var lav»
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy