NR 1 - 2025 VERNEPLEIEREN 15 Hensikten med vedtaket var nok god, tror Iversen, men i praksis kan det komme til å innebære at personer med alvorlig eller dyp utviklingshemming ikke lenger synes i offentligheten. Istedenfor å gi bedre personvern og økt selvbestemmelse, kan det verne storsamfunnet fra å måtte forholde seg til denne delen av virkeligheten, tror Iversen. Dessuten kan det oppstå en antagelse om at mennesker med alvorlig eller dyp utviklingshemming ikke ønsker å bli sett. - Dette er en misforståelse av hva personvern er, sier han, og frykter for utilsiktede konsekvenser av vedtaket. - Hvordan jobber Vernepleierforbundet med saken? - Det er en statsforvalter som har fatet vedtaket, så vi starter i forvaltningen. Iversen håper og tror at saken vil finne sin løsning der. Om forvaltningen mener lovverket er tolket riktig, vil den tas videre til Helsedirektoratet. Om de mener vedtaket er i tråd med hensikten i lovverket, så må saken tas videre til representantene på Stortinget. - På hvilke måter kan Vernepleierforbundet påvirke politiske prosesser i Norge? - På Stortinget er det vanligste for oss kontakt med representanter som sitter i helse- og omsorgskomiteen. Vi har også vært i kontakt med arbeids- og sosialkomiteen. Til høsten er det valg. Komiteene fylles av nye folk. Da gjelder det å løfte fram et par saker for å bli kjent med de nye komitemedlemmene. Sjelden enkle svar En viktig politisk sak er rekrutteringen til yrket. - Helsepersonellkommisjonen påpekte manko på vernepleiere. Vi vokser, men litt for sakte. Vi må øke antall utdanningsplasser. Det er alle enige om, sier Iversen. Samtidig er det ikke så enkelt som bare å øke bevilgningene. Det trengs også økt faglig satsing på nye master- og doktorgradsprogram for å styrke vernepleierutdanningen i Norge. - Det vanskelige med å være fagpolitiker er å erkjenne at det ikke finnes enkle svar, sukker Iversen. I universitets- og høgskolesektoren tar det tid å utvikle nye program. I fagskolesektoren er det enklere, så lenge kommunene etterspør mer kompetanse. Som profesjonsorganisasjon gjelder det å ha et helhetsblikk på kvaliteten i tjenestene. Derfor er Vernepleierforbundet også en pådriver for å få på plass gode videreutdanninger for helsefagarbeidere. God på samarbeid Det som særpreger Vernepleierforbundet, er kanskje nettopp evnen til å søke samarbeid og finne løsninger som er gode for alle parter. - Jeg tror vi påvirker best ved å samarbeide med andre, sier Iversen, og kommer med et eksempel: I 2019 ble det foreslått en ny felles lov om bruk av tvang i hele helse- og omsorgssektoren. Under Arendalsuka i august inviterte Vernepleierforbundet til debatt om lovforslaget. Nesten alle interesseorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner som er opptatt av tvang og makt, deltok. - Det viktigste resultatet fra den debatten, var at vi fikk samlet alle. Noe som ledet til at vi klarte å lage et felles høringssvar, forteller han. - Hva det har betydd, er ikke godt å si, men loven har stått i stampe i snart seks år og ingen vet hva som skjer. Det var mye politisk jobbing som måtte til for å lykkes med det samarbeidet. - Det er lurt å samarbeide med andre, og det tror jeg vi er relativt gode på. «Det vanskelige med å være fagpolitiker er å erkjenne at det ikke finnes enkle svar» - Hvordan kan medlemmer av Vernepleierforbundet få sin stemme hørt innad i organisasjonen? - Du kan sende saker inn, til leder eller de som sitter i sentralstyre. Du kan engasjere deg gjennom å danne lokalavdelinger - På våre Facebook- og Instagram-sider står du fritt til å mene noe. Her kan du kaste inn baller og bli overrasket over hvor enkelt det er å få være med å bestemme. Vi har lav terskel. n
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy