Vernepleieren 1-2025

VERNEPLEIEREN Fagtidsskrift for vernepleiere i Delta NR 1 2025 i Delta TV BRA HJELPER DEG MED VALGET TEMA: DEMOKRATI OG SAMFUNNSDELTAKELSE

Du er medlem i Vernepleierforbundet i Delta fordi  Du er vernepleier eller vernepleierstudent og opptatt av faget ditt  Du mener at din fagorganisasjon skal være partipolitisk uavhengig  Du vil være med i en organisasjon som ser muligheter, ikke kun begrensninger  Du vil være med i en organisasjon som kan finne fleksible og gode turnusløsninger som passer både tjenestemottakere og deg som arbeidstaker 1. UTDANNING - Vi vil styrke grunnutdanningen i vernepleierutdanningen. Vi mener det er viktig med et mer enhetlig utdanningsløp i hele landet, der målrettet miljøarbeid og helsekompetanse er de to viktigste områdene i utdanningen. 2. HELSEPROFESJON - Vi vil verne vernepleieryrket som autorisert helseprofesjon. Vi som vernepleiere bidrar med en unik kompetanse inn i helsevesenet. En kompetanse som har fokus på å øke tjenestemottakerens livskvalitet og muligheter for mestring. 3. TURNUS - Vi vil modernisere turnusordningen. Turnusordninger kan bidra til redusert problematferd og sjeldnere helgearbeid. Vi har fokus på faglig forsvarlighet for tjenestemottaker og hva som gir økt trivsel og faglig utvikling for vernepleiere. 4. VERNEPLEIERE I SKOLEN - Vi vil styrke vernepleierens stilling i skolen. Vernepleiere bør bidra på flere områder i skolen, som tilrettelegging av undervisning og skolemiljø, og arbeid med helsekompetanse. I dag er det for liten systematikk i ansettelser og arbeidsvilkår.  VÅR FORSIKRINGSAVTALE: Vi er opptatt av valgfrihet, og det er derfor frivillig om du vil benytte vår gode avtale på forsikring  VÅR KONTINGENT: 1.20% av brutto lønn FORDELER SOM MEDLEM: Yrkesorganisasjonen er representert i hele landet. Se www.vernepleierforbundet.no RING VÅR MEDLEMSTELEFON Ring hverdager kl. 08:00–20:00 eller send en e-post til direkte@delta.no Våre 4 viktigste politiske fokusområder: MELD DEG INN I DAG!

Merkur Grafisk AS er godkjent som svanemerket bedrift SVANEMERKET Utgiver: Vernepleierforbundet i Delta Redaktør: Ann Beate Grasdalen Redaksjon: Siv M. Bjelland Wenche Emblem Merethe Hermundstad Amber Struijk Steinar Nevland Kontakt oss på: redaksjon@fagbladet-vernepleieren.no Forside: TV BRA NO - 1430 ISSN 2535-7786 Internett: fagbladet-vernepleieren.no Vernepleieren styres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Design og grafisk produksjon: Merkur Grafisk AS www.merkurgrafisk.no INNHOLD 4 Kort & godt 5 Fra nestlederen 6 Satser skyhøyt på valgsendinger, men ønsker flere seere 12 Utviklingshemming og valg - utfordringer og muligheter 14 - Vi er gode på å skape samarbeid 16 Rettighetsopplæring for personer med utviklingshemming: En vei til like muligheter og deltakelse 17 En kort liten tekst om viktigheten om å delta ved valg 21 Vi har etablert Årets Vernepleier 22 Valget er ditt 24 Faglige smakebiter 29 Skrivestipend for masterstudenter 30 Landsmøte 2025: Et sterkt faglig engasjement blant delegatene 34 Dette har skjedd i Vernepleierforbundet Sett på TV BRA før stortingsvalget til høsten Bidragsyterne i denne utgaven om demokrati og sam- funnsdeltakelse er samstemte. Økt deltakelse trengs blant mennesker med utviklingshemming. Stemmer som ikke blir talt, blir gjerne heller ikke hørt. Grunnleggende handler det om kulturelle og strukturelle hindringer i samfunnet som må jobbes med over tid. Samtidig er det ingen grunn til å vente på en bedre verden før noe settes i gang lokalt. Videre i bladet foreslås tiltak som rettighetsopplæring og politiske arrangement. Det må legges praktisk til rette så de som kan stemme, får kommet seg til stemmelokalene på valgdagen. Også finnes det et veldig enkelt tiltak, som absolutt alle kan gjennomføre: se på TV BRA sine sendinger, og anbefal dem til tjenestemottakere og andre. De satser stort på valget til høsten. Apropos valg: Denne våren har Vernepleierforbundet valgt nytt sentralstyre. Bakerst i bladet presenterer de seg.

4 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2025 &KORT GODT Nå finnes et verktøy for å tegne pårørendeavtaler Målet med pårørendeavtalen er å ivareta den pårørende, og bedre samhandlingen og dialogen mellom pårørende og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Les mer på Helsedirektoratets nettsider. Vernepleierfaget har fått en egen standard NS 6512: Systematisk og kunnskapsbasert faglig oppdatering av vernepleiere Standarden ble lansert i april og beskriver hvilke kompetanseområder vernepleiere bør vedlikeholde. Den gir dessuten klare krav til hvordan arbeidsgiver, leder og den enkelte skal ta ansvar for oppdatering. Standarden er utviklet for alle typer virksomheter der vernepleiere yter tjenester, og skal bidra til å sikre systematisk og kunnskapsbasert faglig oppdatering av vernepleiere. Kilde: Standard Norge Tydeligere krav til psykososialt arbeidsmiljø Regjeringen vil endre arbeidsmiljøloven og presisere hva som ligger i et psykososialt arbeidsmiljø. Lovendringen skal gi et tydelig signal om at det psykososiale arbeidsmiljøet skal ha samme oppmerksomhet og betydning som det fysiske arbeidsmiljøet. Kapitel 9 og utenlandsopphold Hva bør man ta hensyn til når det gjelder personer med utviklingshemming som har vedtak om bruk av tvang etter kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven, og som ønsker å reise utenfor Norges grenser? Dette er en problemstilling som har blitt reist av flere, ifølge NAKU. De besvarer spørsmålet i Kunnskapsbanken på nettet, under tema Tvang og makt. Faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning For første gang har Helsedirektoratet laget nasjonale faglige råd for å inkludere dem det gjelder når tjenestene utvikles. De første rådene er for rus- og psykisk helsefeltet, og gir konkrete forslag til hvordan bruker- og pårørendemedvirkning kan organiseres, i ulike nivå i helsesektoren. Kilde: Helsedirektoratet 1 av 4 kjenner ikke plikten til å avverge vold Det viser en undersøkelse utført av Norges institusjon for menneskerettigheter. I Norge har alle plikt til å avverge alvorlig vold og overgrep. I fjor ble 37 mennesker drept i Norge, hvorav mange av partner.

Jeg tar fatt på fire nye år i rollen som nestleder med ydmykhet over tilliten som følger med det å ha blitt gjenvalgt. Det viser flere ting, både at man ved avstemming har blitt valgt av medlemmer som mener at man skal eller bør fortsette, men også at det ligger en forventning om at jobben ikke er ferdig og at listen må legges høyere. Inn i styret er jeg glad for å få nye stemmer, samtidig som jeg er takknemlig for innsatsen til de som ikke lenger er med videre. Det at man nettopp har fått inn to nye stemmer i styret, og endringer på varapostene, tror, mener og forventer jeg at skal bli motvekten til et hamsterhjul der alt fortsetter som før. Vi skal vokse og bli mer synlige Frykten for fire år med hamsterhjul blir også den viktigste motivasjonen min for at Vernepleierforbundet skal bli større, synligere og tydeligere i løpet av perioden. Vi i styret har satt noen hårete mål om medlemsvekst, men først og fremst om å øke folks bevissthet rundt vernepleiernes kompetanse og særs viktige rolle i samfunnet. Jobben er godt i gang og vil fortsette med stor kraft fremover. Da passer det godt å sitere oljefondsjef Nicolai Tangen; «Onwards and upwards». En aktiv tiåring 29. april ble Vernepleierforbundet 10 år. Vi er i Delta-sammenheng et ungt forbund, men vi har blitt et av de forbundene som vokser mest - og vi har et høyt aktivitetsnivå. Vi utgir dette fagbladet to ganger, vi legger ut rundt 45 podkast- sendinger og vi arrangerer Vernepleier-SnikkSnakk flere ganger i året. Vi deltar på høringer som er relevant for vernepleierfaget. Videre kommer vi i år til å tilby flere digitale kurs til dere som er medlemmer, og vi kommer i høst til å arrangere faglunsj med spennende fagfolk. Gave til alle medlemmer Vi markere også 10-årsjubileet med at alle nye medlemmer får Vernepleiersekk, som ligner «Deltasekken», men også har Vernepleierlogoen på. Vi er klare for å bli flere. Det er med på å gjøre at vi kan tilby et enda bedre faglig tilbud til alle dere medlemmer i Vernepleierforbundet. Riktig god sommer til dere alle FRA NESTLEDEREN Stian Tønnesen stian.tonnessen@nav.no NR 1 - 2025 VERNEPLEIEREN 5 Nytt styre, nye muligheter, eller samme hamsterhjul? Det passer godt å sitere oljefondsjef Nicolai Tangen; «Onwards and upwards». www.vernepleierforbundet.no Abonner på vår podkast Vernepleierpodden Du finner oss på Facebook og Instagram

6 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2025 En solrik dag i mai på Løvebakken foran Stortinget treffer vi TV BRA, ved daglig leder og redaktør, Camilla Kvalheim, reporter Anders Teslo og videojournalist Rune Hagerup. De er på vei til å dekke SORprisen som skal deles ut på Grand hotell, et lite steinkast unna. Hvis du ikke visste det, TV BRA er noe så sjelden som en nasjonal tv-kanal av og for utviklingshemmede. Antagelig den eneste i sitt slag. TV BRA er unik i verdens- sammenheng, og har fått betydelig internasjonal oppmerksomhet for det. I fjor hadde de besøk av BBC, verdens største TV-stasjon, som har latt seg imponere og fascinere. Kunnskap om rettighetene Personer med utviklingshemming eller funksjonsvariasjoner er under- representert i offentligheten. Det finnes ikke mye, men noe forskning og tall på dette. En artikkel i Fontene fra 2022 viser til engelsk forskning som finner at rundt 30 prosent av personer med utviklingshemming bruker stemmeretten sin. Videre forskning fra 2025 og 2029 peker i retning av at å gi denne gruppen mer kunnskap om rettighetene sine til å delta i valg, øker deltakelsen. TV BRA ønsker å øke valgdeltakelsen gjennom å ha valgsendinger, men det er viktig også at utviklingshemmede får muligheten til å se sendingene. For mange trengs det tilrettelegging for at de faktisk får sett på. Valgteam, kurs og kick off Da vi tok kontakt med redaktør Camilla, var det like før kick-off for valgsendingene. Valg-teamet var klart, og alle reporterne kurses i forkant. Reporter Anders Teslo er en av valgmedarbeiderne i TV BRA, stasjonert i Oslo. Han begynte i TV BRA i 2022. Han ble headhuntet etter å ha vært på utlån fra en annen tv-jobb. I tillegg er Anders også med i A-laget, tv-serien på NRK som har tatt Norge med storm i vinter. Her blir kjente personer «stilt til veggs» av nærgående reportere. Serien har nådd ut til millioner av seere, 700 000 så på da første episode ble sendt. Serien har fått terningkast seks av VG og Bergens Tidende kalte det «Årets viktigste tv-serie». Tre av deltakerne i A-laget er tilknyttet TV BRA. Lite visste vi, og heller ikke Anders, at han ikke bare skulle dekke utdelingen av SOR-prisen for TV Bra, men at han også var mottaker av årets SOR-pris som deltaker i A-laget. Å se reportasjen på TV BRA fra SOR-prisen anbefales. Innslaget viser en glad og overrasket prisvinner, rapportert med alvor og glimt i øyet. Det er lett å se at Anders trives godt foran kamera. Han har den kombinasjonen av tålmodighet Satser skyhøyt på valgsendinger, men ønsker flere seere – Det er viktig for demokratiet at flere bruker stemmeretten. TV BRA har ambisiøse planer for dekningen av stortingsvalget, sier redaktør og daglig leder, Camilla Kvalheim. Tekst og foto: Siv M. Bjelland, redaksjonen TEMA: SLIK SKAL TV BRA DEKKE VALGET n

NR 1 - 2025 VERNEPLEIEREN 7 TEMA: SLIK SKAL TV BRA DEKKE VALGET n Fra venstre Videojournalist i TV BRA, Rune Hagerup, daglig leder og redaktør Camilla Kvalheim og reporter Anders Teslo.

8 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2025 og spontanitet som trengs for å være en god tv-journalist. – Kan du beskrive hvordan du jobber? – Det går noen «takes» med, det sitter ikke alltid på første forsøk. Men noen ganger sitter det på første forsøk. Vi tar opp hver uke og så går det ut på fredag, det blir som en oppsummering av den uka. Anders gjennomgår manus sammen med teamet før opptaket. Så setter de i gang med filmingen. - Jeg er en på-sparket-fyr. Vi tar opptaket til det sitter. Anders har selv stemt ved alle valg siden han fikk stemmerett, første gang i 2009. Viktigheten av å delta i valg er noe har han fått med seg hjemmefra. – Jeg har vokst opp med at det er viktig å stemme, også har jeg satt meg inn i politikken. Jeg er opptatt av politikk, sier han. – I en tid som er såpass usikker med Putin og Trump, er det viktig at det er noen stemmer som taler makta midt imot, legger han til. – Det er fantastisk å ha en reporter som er så samfunnsengasjert. Han er god til å dykke ned i tall og statistikk. Han er en enorm begavelse på hukommelse, og er en stor ressurs for teamet å ha nå i valgsendingene, skyter redaktør Camilla inn. Valgsendinger gir oppmerksomhet TV BRA hadde sine første valgsendinger i 2021, med dekningen av kommunevalget. Nå er det andre gang TV BRA dekker stortingsvalget med tre valgsendinger. – Vi har litt erfaring. Viktigst er å løfte fram de særlige sakene, bolig, boligpolitikk, arbeid, økonomi, sier Camilla. TV BRA tar erfaringene fra tidligere valgsendinger med seg, og får stadig tilskudd til staben. – Vi prøver å ikke gape over for mye, sier Camilla. Kvalitet på sendingene er viktig. Tar du en titt, vil du se at de er gode til å lage underholdende tv. – I år blir det ikke så mye gimmick’er. Vi fanget politikere i fiskegarn sist gang, sier hun. Denne gangen skal TV BRA framheve sine dyktige journalister og vise dem i sitt rette element; som tydelige og engasjerte deltakere i samfunnsdebatten. – Vi vil vise at reporterne våre har kunnskap og innsikt i hverdagen til mennesker med utviklingshemming, sier Camilla. Hun jobber hardt for også i år å få nyhetssendingene til TV BRA sendt på nyhetskanalen TV 2, og i TV2s distriktssendinger. Forrige gang satt nyhetsankeret til TV2 sammen med Anders Teslo fra TEMA: SLIK SKAL TV BRA DEKKE VALGET n Foto: TV BRA

NR 1 - 2025 VERNEPLEIEREN 9 TV BRA. Vi håper å få dette til i år også. Stor heiagjeng ikke nok TV BRA har gjort det skarpt og har blitt lagt merke til, men Camilla mener det er en lang vei å gå fortsatt. Internasjonal oppmerksomhet fra BBC og flere andre anerkjente medier har ikke endret det faktum at situasjonen står litt på stedet hvil for TV BRA. – Vi har mange fans og heiafolk, og vi får masse positive tilbakemeldinger, sier Camilla. Men så lenge de andre mediene ikke gjør jobben sin når det gjelder å dekke saker om og med personer med utviklingshemming, trengs TV BRA. – Vi er på plass når det gjelder i hverdagen, og vi prøver å dekke bredt. Men det må enda mer til for at vi skal bli godt synlig. Valgsendingene er en viktig satsning i så måte, sier Camilla. – Er det lettere å bli helt ute enn hjemme? – Da vi fikk oppmerksomhet fra utlandet, tenkte jeg at det er ofte da man slår gjennom, sier hun. – Hadde man skjønt hva vi faktisk har fått til, kunne vi blitt en foregangsnasjon på dette. TEMA: SLIK SKAL TV BRA DEKKE VALGET n

10 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2025 Starten på det som nå er TV BRA, var at Camilla brukte film som miljøterapeutisk inngang i et bofellesskap, med god erfaring. Men det var først i 2020, da TV BRA ble en del av et profesjonelt mediemiljø med teknologibedrifter i ryggen, at TV BRA fikk vokse frem til det de har blitt i dag. – Dette er interessen min. Menneskemøtene. Mitt perspektiv er at du stiller krav. Du gir folk en sjanse til å prøve seg. Vi jobber sammen med å lage TV. TV BRA har hatt sin reise. Hun tenkte opprinnelig ikke at det skulle bli det det er i dag. – At vi er en selvstendig tv-­ kanal er viktig. Jeg så tidlig behovet for at målgruppen utviklingshemmede blir sett og hørt i samfunnsdebatten, og at de får jobbmuligheter som journalist/ reporter. – TV BRA trengs – Hva er din visjon for TV BRA? - Jeg håper TV BRA kan bli en slagferdig stemme for personer med utviklingshemming i Norge. Å vise det norske folk all den erfaringen og de ressursene. Målet er økt kvalitet, økt frekvens og å bygge opp større redaksjoner i Oslo, Bergen og Trondheim med operativt mannskap. TV BRA har per i dag tre faste stillinger. For å utføre den tekniske delen av produksjonen, er de avhengig av å leie inn konsulenter. Sammen med åtte faste frilansreportere er det omkring 15 medarbeidere involvert for å produsere nyhetssendingene. Og så trengs det seere! - Man må se TV BRA. Det kan være fint å se noen man kan identifisere seg med, og kanskje oppleve at; sånn har jeg også kjent på. Det er bra å få satt ord på ting som er vanskelig, for å finne en løsning. - Jeg skulle ønske at de som var påkoblet denne målgruppen, hos brukerne der de jobber, var bevisst dette. Brukte film i miljøterapien Det ga inspirasjon til å starte TV BRA. TEMA: SLIK SKAL TV BRA DEKKE VALGET n Et tidsskille før og etter 2020 2020 utgjør et viktig tidsskille for TV BRA. Det året kom de inn på statsbudsjettet, og flyttet til lokalene i Media City Bergen og ble en del av det dynamiske bransjemiljøet der. - Å få forankringen som uavhengig, å få tilknytning til et teknologisk miljø og kontakt med mediebransjen - det er der vi hører hjemme, sier Camilla. Anders Teslo er reporter for TV BRA og deltaker i A-laget som vises på NRK. I mai mottok gjengen bak TV-serien SOR-prisen. Hvert år deles denne prisen ut til en eller flere personer som har utmerket seg spesielt for å bidra til bedre levekår for personer med utviklingshemming.

NR 1 - 2025 VERNEPLEIEREN 11 Redaktøren i TV BRA svarer: Derfor er valgsendinger viktig – Hva er de viktigste enkeltsakene for valgsendingene? – På den ene siden å være en aktiv deltaker i demokratiet, å vise fram at denne gruppen har noe å bidra med. På den andre siden å belyse hjelpebehovet, at man får det man trenger for å leve gode liv. Blant de viktige sakene er CRPD, som vi er mest opptatt av. Andre viktige saker er arbeid og økonomi, at alt blir dyrere og mange steder forsvinner bostøtten. – Finnes det tall på hvor mange utviklingshemmede som har stemmerett, og som stemmer ved valg? – 100 000 mennesker med utviklingshemming har stemmerett. Man antar at valgdeltakelsen er lav, men har ikke tall på det. Det er spesielt viktig for denne gruppen å bli mer bevisst og engasjere seg i politikk og bruke stemmeretten. TEMA: SLIK SKAL TV BRA DEKKE VALGET n Å få til å drive dette som landsdekkende TV-kanal er målet for redaktøren. - Det unike er at vi har en egen nyhetskanal og plattform. Nivået på sendingene er høyt. De siste årene har bevilgningene stått på stedet hvil. Håpet er å kunne tilby faste arbeidsplasser i TV BRA. – Riggen på TV BRA er ikke nok til at alle de redaksjonelle medarbeiderne er fast ansatte. De fleste er frilansere, og ikke i 100 prosent. De fleste har andre jobber ved siden av, sier hun. TV BRA fortsatt på vei TV BRA er ifølge Camilla fortsatt i en slags gründerfase. På statsbudsjettet mottar tv-kanalen et fast tilskudd på 4,1 millioner. I tillegg mottar de noe kommunalt tilskudd. For å utvikle og drive TV BRA videre, trengs mer ressurser. Hun anslår at 12 millioner trengs for å være en landsdekkende tvkanal. – Status er, at vi er fortsatt på vei. Camilla er klar på at mediene glipper på samfunnsoppdraget. – Å delta i demokratiet er noe det må legges til rette for. Det er en jobb som må gjøres. Vi har tatt på oss dette oppdraget. TV BRA gjør jobben. Redaktøren håper myndighetene og mediemiljøene støtter opp videre, og ser behovet for denne tv-kanalen. – Med disse pengene klarer vi å få til dette. Den tekniske riggen er klar. Vi trenger å løfte fram hverdagen og politikken for utviklingshemmede. TV BRA må være der som en påle, sier hun. n Camilla Kvalheim, Ansvarlig redaktør og daglig leder i TV BRA  Hun har vært med å starte TV BRA  Er utdannet lærer, med praktisk mediekunnskap  Har drevet enkeltmannsforetak  Har jobbet med teater, har teaterbakgrunn og pedagogisk bakgrunn  Mottaker av SOR-prisen 2023 og Mangfoldsprisen 2023  TV BRA mottok NFUs ærespris i 2024  For de første valgsendingene i 2021 ble TV BRA nominert til Gullruten Camilla Kvalheim jobbet en periode deltid i et bofellesskap. – Da følte jeg at jeg hadde kommet på rett hylle. Jeg likte den konkrete kontakten med mennesker. «Å delta i demokratiet er noe det må legges til rette for»

12 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2025 I dette intervjuet med Cato Brunvand Ellingsen, som har praktisk erfaring med å jobbe med mennesker med utviklingshemning og som politiker, belyses flere problemstillinger ved valg for mennesker med utviklingshemning. Cato er vernepleier og vararepresentant på Stortinget. Cato utforsker her de største utfordringene, viktige tiltak og hvordan vernepleiere kan bidra til å sikre at også denne gruppen får sin stemme hørt. - Hvor ligger de største utfordringene nå og fremover for mennesker med utviklingshemming ved valg, slik du ser det? - For få med utviklingshemming får muligheten til å lære om politikk, forstå politikk og engasjere seg i politikk, svarer Cato, som mener at en av de største utfordringene er mangelen på tilrettelegging. Han påpeker også at det er store forskjeller innad i gruppen, og at noen trenger mer tilrettelegging enn andre. En annen utfordring er holdninger. - Mange mener at folk med utviklingshemming ikke forstår politikk, og derfor er det ikke så viktig å hjelpe dem å stemme. Dette er en barriere som må brytes ned, mener han. Cato er også bekymret for fremtiden. - Jeg er redd for at det blir mindre fokus på å oppfylle rettigheter, og mer fokus på å spare penger. Han mener at vi må bygge samfunn der mennesker med utviklingshemming er inkludert i nærmiljøet. - Jeg tror ikke tjenestene skal ha ansvar for alt. Jeg tror vi må bygge samfunn der utviklingshemmede er i mye større grad inkludert i nærmiljøet. Videre presiserer Cato at inkorporering av FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i lovverket vil forplikte kommuner og stat til å gjøre mer for å tilrettelegge for valgdeltakelse. - Hvilke tiltak mener du er viktige for å sikre at mennesker med psykisk utviklingshemming har reell mulighet til å forstå valgprosessen og avgi en informert stemme? Cato mener at det er viktig å starte tidlig. - Deltakelse i valg starter når barna er små. Barn lærer å ta valg hele tiden, i lek, i læring. Jo større de blir, jo mer kompliserte valg må de ta. - For utviklingshemmede virker det som om at andre i stor grad tar valg for dem, sier han. Utviklingshemming er et bredt begrep, og det er store forskjeller i forståelse og behov for tilrettelegging. Han understreker også at beslutningsstøtte er avgjørende. - Vi må tørre å hjelpe folk til å fatte de beslutningene de selv mener er riktige. Politikken må også bli mer tilgjengelig. - Informasjon om hva vi står for er for komplisert, sier han. Cato mener at vi må bruke bilder, videoer og klar tale for å nå ut til flere. - Potensialet er enda større nå med teknologiske hjelpemidler, som eksempel AI. Han trekker frem en problemstilling: - Må en kjenne til alt i partipolitiske program for å avgi stemme? - Er det slik at alle som avgir stemmer kjenner til partiprogrammene, eller holder det med hva som er viktige verdier for en selv og finne det partiet som innehar de verdiene? Utviklingshemming og valg - utfordringer og muligheter Valgdeltakelse er en grunnleggende demokratisk rettighet, men for mennesker med utviklingshemming kan veien til stemmeurnen være fylt med hindringer. Tekst: Merethe Hermundstad og Steinar Nevland, redaksjonen

NR 1 - 2025 VERNEPLEIEREN 13 Videre sier Cato at utviklingshemmede må få hjelp til å finne partier som innehar det som er viktig for den enkelte. - Hvordan kan vi som vernepleiere være med å bidra overfor mennesker med utviklingshemming ved valg? - Vernepleiere må sette dette på dagsorden. De må ha det på sin liste over ting som de finner ut av, om dette er viktig for den personen eller ikke. Han mener også at vernepleiere må tørre å utfordre. - Vi må jo òg være litt flinkere til å bygge ned disse barrierene, noe han påpeker at vernepleiere har kompetanse til å gjøre. Vi må si ifra til lokalpolitikere og myndigheter om hva som skal til for at alle skal få mulighet til å stemme. For veien videre oppsummerer Cato: - Både politikere og vernepleiere har et stort ansvar. Vi må ta det ansvaret, og det er vi for dårlig på i dag. Han mener at vi må jobbe sammen for å skape et mer inkluderende samfunn, der alle har mulighet til å delta i demokratiet. Han avslutter med å understreke viktigheten av mang- fold og ulike perspektiver i politikken, og at flest mulig bør stemme for å få dette mangfoldet. n Merethe Hermundstad og Steinar Nevland (i midten) snakker med Cato Brunvand Ellingsen rundt lunsjbordet i Deltas lokaler i Oslo.

14 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2025 I vår var det valg i Vernepleierforbundet. Organisasjonen har gått inn i en ny fireårsperiode. - Leder Bjørn Harald Iversen, hva står høyest på agendaen nå framover? - Akkurat nå så står utvikling av medlemstilbudet høyest. Vi skal gi et enda bedre medlemstilbud, lover han. Før jul besluttet Delta å opprette et eget skrivestipend for mastergradsstudenter. Her har Vernepleierforbundet vært en viktig pådriver. - Skrivestipendet hadde ikke kommet uten oss, sier Iversen, som for tiden håper på et nytt gjennomslag. - Jeg jobber for å få redusert kontingent for unge, nyutdannede medlemmer. Det er viktig for rekrutteringen, påpeker Iversen. Samfunnspolitisk engasjert Blant de samfunnspolitiske sakene akkurat nå, er det en han gjerne vil løfte fram. Det handler om bildebruk. En statsforvalter har, ifølge Iversen, fattet vedtak om at en nærperson eller verge ikke kan godkjenne bildetaging. Det oppfattes som for inngripende. - Vi er gode på å skape samarbeid Slik jobber Vernepleier- forbundet med politiske saker. Tekst: Ann Beate Grasdalen, redaksjonen Bjørn Harald Iversen på vei til Stortinget for å delta i en høring. Foto: privat

NR 1 - 2025 VERNEPLEIEREN 15 Hensikten med vedtaket var nok god, tror Iversen, men i praksis kan det komme til å innebære at personer med alvorlig eller dyp utviklingshemming ikke lenger synes i offentligheten. Istedenfor å gi bedre personvern og økt selvbestemmelse, kan det verne storsamfunnet fra å måtte forholde seg til denne delen av virkeligheten, tror Iversen. Dessuten kan det oppstå en antagelse om at mennesker med alvorlig eller dyp utviklingshemming ikke ønsker å bli sett. - Dette er en misforståelse av hva personvern er, sier han, og frykter for utilsiktede konsekvenser av vedtaket. - Hvordan jobber Vernepleierforbundet med saken? - Det er en statsforvalter som har fatet vedtaket, så vi starter i forvaltningen. Iversen håper og tror at saken vil finne sin løsning der. Om forvaltningen mener lovverket er tolket riktig, vil den tas videre til Helsedirektoratet. Om de mener vedtaket er i tråd med hensikten i lovverket, så må saken tas videre til representantene på Stortinget. - På hvilke måter kan Vernepleierforbundet påvirke politiske prosesser i Norge? - På Stortinget er det vanligste for oss kontakt med representanter som sitter i helse- og omsorgskomiteen. Vi har også vært i kontakt med arbeids- og sosialkomiteen. Til høsten er det valg. Komiteene fylles av nye folk. Da gjelder det å løfte fram et par saker for å bli kjent med de nye komitemedlemmene. Sjelden enkle svar En viktig politisk sak er rekrutteringen til yrket. - Helsepersonellkommisjonen påpekte manko på vernepleiere. Vi vokser, men litt for sakte. Vi må øke antall utdanningsplasser. Det er alle enige om, sier Iversen. Samtidig er det ikke så enkelt som bare å øke bevilgningene. Det trengs også økt faglig satsing på nye master- og doktorgradsprogram for å styrke vernepleierutdanningen i Norge. - Det vanskelige med å være fagpolitiker er å erkjenne at det ikke finnes enkle svar, sukker Iversen. I universitets- og høgskolesektoren tar det tid å utvikle nye program. I fagskolesektoren er det enklere, så lenge kommunene etterspør mer kompetanse. Som profesjonsorganisasjon gjelder det å ha et helhetsblikk på kvaliteten i tjenestene. Derfor er Vernepleierforbundet også en pådriver for å få på plass gode videreutdanninger for helsefagarbeidere. God på samarbeid Det som særpreger Vernepleierforbundet, er kanskje nettopp evnen til å søke samarbeid og finne løsninger som er gode for alle parter. - Jeg tror vi påvirker best ved å samarbeide med andre, sier Iversen, og kommer med et eksempel: I 2019 ble det foreslått en ny felles lov om bruk av tvang i hele helse- og omsorgssektoren. Under Arendalsuka i august inviterte Vernepleierforbundet til debatt om lovforslaget. Nesten alle interesseorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner som er opptatt av tvang og makt, deltok. - Det viktigste resultatet fra den debatten, var at vi fikk samlet alle. Noe som ledet til at vi klarte å lage et felles høringssvar, forteller han. - Hva det har betydd, er ikke godt å si, men loven har stått i stampe i snart seks år og ingen vet hva som skjer. Det var mye politisk jobbing som måtte til for å lykkes med det samarbeidet. - Det er lurt å samarbeide med andre, og det tror jeg vi er relativt gode på. «Det vanskelige med å være fagpolitiker er å erkjenne at det ikke finnes enkle svar» - Hvordan kan medlemmer av Vernepleierforbundet få sin stemme hørt innad i organisasjonen? - Du kan sende saker inn, til leder eller de som sitter i sentralstyre. Du kan engasjere deg gjennom å danne lokalavdelinger - På våre Facebook- og Instagram-sider står du fritt til å mene noe. Her kan du kaste inn baller og bli overrasket over hvor enkelt det er å få være med å bestemme. Vi har lav terskel. n

16 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2025 En av de viktigste aspektene ved implementeringen av CRPD er rettighetsopplæring for personer med utviklingshemming. Rettighetsopplæring setter søkelys på å gi personer med utviklingshemming kunnskap om deres egne rettigheter, slik at de kan stå opp for seg selv og delta i samfunnet på en mer aktiv måte. Dette er avgjørende for at personer med utviklingshemming skal kunne være aktive og engasjerte medlemmer av samfunnet, og for at de kan få den støtten og beskyttelsen de har rett til i henhold til CRPD. Vi har godt av å få opp øynene Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) arbeider på oppdrag for Helsedirektoratet i nært samarbeid med kommuner, statsforvalter, universitet og høyskoler, fagskoler og sykehus. Vårt oppdrag er å styrke kompe- tansen i kommunene og bidra til utvikling av gode omsorgstjenester. Vi skal også styrke samarbeid og deling av erfaring mellom aktørene i helse- og omsorgstjenesten. Kunnskap og kjennskap er de beste og mest effektive våpnene mot fordommer og stigma. Samfunnet har godt av å få opp øynene litt mer for hvor smalt spillerom vi gir hverandre når mennesker med utviklingshemming i så liten grad får ta del i fellesskapet. Rettighetsopplæring i praksis Rettighetsopplæring handler om å sørge for at personer med utviklingshemming får informasjon som gjør dem i stand til å forstå og benytte seg av sine rettigheter. Dette kan omfatte: • Opplæring i rettigheter knyttet til arbeid, utdanning, helse og sosialt liv. • Forståelse av hvordan man kan få hjelp hvis rettighetene blir krenket. • Tilrettelegging av informasjon i lettfattelige formater. Et konkret eksempel: USHT Østfold USHT Østfold har i 2023 og 2024, med midler fra Bufdir, etablert Fagnettverk CRPD for ansatte i tjenester til personer med utviklingshemming. I arbeidsgruppa for nettverket har vi hatt to personer med erfaring fra brukerråd, i henholdsvis Halden og Fredrikstad. De har også deltatt på alle sju samlinger i nettverket. I desember 2024 arrangerte vi, i samarbeid med Høgskolen i Østfold, en rettighetssamling for de fire brukerrådene i Østfold. Her deltok personer med utviklingshemming, tilretteleggere i brukerrådene, ansatte ved Høgskolen, to medforskere, fire bachelorstudenter i vernepleie og tre ansatte fra USHT. DEBATT Rettighetsopplæring for personer med utviklingshemming: En vei til like muligheter og deltakelse Vi ønsker, i samarbeid med kommunene som har brukerråd, og en gruppe av de som sitter i disse, utarbeide en opplæringspakke om rettigheter og CRPD. Tekst: Jon Kristian Kolstad, prosjektleder, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Østfold (USHT) I 2006 vedtok FN Den internasjonale konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), som trådte i kraft i 2008. Norge ratifiserte denne i 2013. Konvensjonen har som mål å sikre at personer med funksjonsnedsettelser har de samme rettighetene og mulighetene som alle andre, og beskytter dem mot diskriminering. CRPD legger vekt på at personer med utviklingshemming skal ha muligheten til å delta fullt ut i samfunnet, på like vilkår som andre.

NR 1 - 2025 VERNEPLEIEREN 17 Samlingen, finansiert med midler fra Statsforvalteren, var en blanding av kunnskapspåfyll om CRPD og erfaringsdeling/­ refleksjon i grupper. Sluttproduktet var en veggavis som ble presentert i plenum. Innholdet er senere benyttet som utgangspunkt for å lage case med simulering «Slik vil jeg ha det», benyttet på fagdag for første års bachelorstudenter i vernepleie ved Høgskolen i Østfold, i mars i år. Vi ønsker å bygge videre på erfaringene vi har så langt. Utvikling av opplæringspakke Vi ønsker, i samarbeid med kommunene som har brukerråd, og en gruppe av de som sitter i disse, utarbeide en opplæringspakke om rettigheter og CRPD. Vi vil ta utgangspunkt i prinsippene i konvensjonen og jobbe med de mest sentrale artiklene. Erfaringer og verktøy som utarbeides i nasjonalt CRPD nettverk i regi av Sandefjord kommune, og SOR sine animerte filmer om rettigheter som utarbeides denne våren*, vil benyttes som utgangspunkt for refleksjoner i brukerrådene, og operasjonalisering av prinsippene/artiklene i konvensjonen. Vi ønsker å gi tilretteleggerne i brukerrådene kunnskap og ferdigheter i etisk refleksjon. USHT Østfold har god erfaring med utdanning av veiledere på etisk refleksjon. Dette skjer gjennom opplæring i bruk av casetrening som metode. Dette er en metode vi ønsker å trekke inn i dette prosjektet for å gi personer med utviklingshemming kunnskap og ferdigheter i CRPD. Vi ønsker videre å gi tilretteleggerne ferdigheter i fasilitering for å kunne legge til rette for opplæring og ferdighetstrening om rettigheter og CRPD. Opplæringen i brukerrådene vil foregå i hvert enkelt brukerråd. Vi ønsker i prosjektet å etablere et nettverk for brukerrådene, for at erfaringer kan deles mellom rådene. Dette vil etableres med mål om at det blir et varig nettverk. Dette er hva vi ønsker å gjennomføre, dersom vi lykkes med å finne noen som kan gi prosjektet finansiell støtte. Etablering av brukerråd Vi vil bidra til etablering av brukerråd for personer med utviklingshemming i flere kommuner i Østfold. Dette vil vi gjøre ved å synliggjøre arbeidet i dette prosjektet, inn i Fagnettverk CRPD. Vi vil videre ta direkte kontakt med fagpersoner og ledere i aktuelle kommuner. Samarbeid med Høgskolen i Østfold Høgskolen i Østfold ønsker å bruke erfaringer fra brukerrådene og «Slik vil jeg ha det» inn i fagdager og simuleringstrening for vernepleierstudenter. Dette er et samarbeid som allerede er påbegynt, men som vil kunne utvides i dette prosjektet. Det vil gi mulighet for at prosjektdeltakere kan benyttes direkte inn i fagdager og simuleringer på Høgskolen. Det handler om «Å slippe til» Boken «Å slippe til» er en fagbok om nedbygging av barrierer for personer med utviklingshemming. Boken er utgitt i «langlest» og «kortlest» format. «Å slippe til», som utgis på Universitetsforlaget i april, peker på viktige områder som personer med utviklingshemming opplever barrierer på, og hvor opplevelsene bryter med CRPD. Vi ønsker å benytte boka inn i vårt arbeid i rettighetsopplæringen. Vi vil også bidra til at boken og innholdet gjøres kjent hos personer med utviklingshemming, ansatte, kommuner og politikere. Konklusjon Rettighetsopplæring for personer med utviklingshemming er avgjørende for å sikre at de kan delta fullt ut i samfunnet på like vilkår som andre. Gjennom opplæring og støtte kan vi bidra til å realisere målene i CRPD og sikre at personer med utviklingshemming får den respekten, beskyttelsen og mulighetene de har rett til. Arbeidet som gjøres i Østfold er et eksempel på hvordan rettighets- opplæring kan gjennomføres i praksis, og vi håper at dette kan inspirere andre kommuner til å følge etter. n * https://www.stiftelsensor.no/ kompetanse/rettighetsbanken/materiell DEBATT Vernepleier Jon Kristian Kolstad er ansatt ved USHT. Foto: privat Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) skal bidra til å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene gjennom ni satsningsområder. I 2018 la Helsedirektoratet til satsningsområdet Kvalitet i tjenester til personer med utviklingshemming. USHT er statlig finansiert og eksisterer i alle fylker.

18 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2025 Til høsten er det Stortingsvalg og da bør alle gode borgere gjøre sin borgerplikt, forutsatt at du er norsk statsborger, har fylt, eller fyller 18 år i valgåret og står i manntallet. Det er mange grunner til at personer med utviklingshemming bør delta i valg. Det å få lov til å stemme ved frie valg er en rettighet som medfører at du får være med å bestemme i landet. Dette er kanskje den største rettigheten vi har, og da er det viktig at flest mulig deltar. Begrep som «borgerplikt», setninger som «hvis du ikke stemmer har du ingen grunn til å klage», «alle andre gjør det» - samt de tre eksempler som nevnes under her – er hver for seg, men ikke minst sammen, mer enn gode nok grunner til å oppmuntre til valgdeltakelse. Andre grunner til at personer med utviklingshemming bør delta i valg, er at det er mange rettigheter som utviklingshemmede på grunn av sin diagnose, ikke får ta del i, og at det finnes lover som diskriminerer utviklingshemmede. Fratas tilgang til BankID Hvis man skal kjøpe konsertbillett, bussbillett, kinobillett og lignende, så behøver man BankID. Dette er en personlig elektronisk legitimasjon som brukes til identi- fisering og signering på nett. Hvis du ikke er i stand til å håndtere egen økonomi, men får hjelp av verge, kan det hende du blir nektet BankID. Den er nemlig personlig, og hvis verge skal ta hånd om regninger, og økonomien for øvrig, så må tilgang gis på annet vis. Dette betyr at mange utviklingshemmede er fratatt rettig- heten til å kjøpe konsertbilletter, inneha apper som gir tilgang til andre billetter, osv. Passloven – hindres reise For en tid siden ble vi kontaktet av en av våre pasienter, vedkommende ba om hjelp fordi han hadde fått beskjed fra politiet om at han ikke ville få innvilget IDkort med reiserett og at de kom til å inndra passet hans. Begrunnelsen for dette var hjemlet i Passloven § 5, tredje avsnitt bokstav d: «Også ellers kan pass nektes utstedt dersom d. søkeren er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet og ikke vil være i stand til å ta vare på seg selv i utlandet» Det stemmer nok at denne mannen trolig ikke er i stand til å ta vare på seg selv i utlandet, dette er han fullt klar over selv. Problemet er at han heller ikke kan delta på reise med resten av bofellesskapet dersom de tar turen utenlands. Satt på spissen, kan han heller ikke dra på «Harrytur» til Sverige, vedtaket gjaldt både pass og ID-kort med reiserett. Bakgrunnen for lovteksten er ordene «psykisk utviklingshemmet». Praksisen så langt har rammet noen få enkeltpersoner. I denne saken grep Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) inn og fikk reversert vedtaket. Dette er en relativt ny praksis, og selv om den rammer få personer, er den klart diskriminerende for dem det gjelder. Så lenge lovteksten er som den er, kan dette ramme flere. Lov om sterilisering I den lovteksten kommer det fram i §4: «Vergen kan fremsette søknad på vegne av person som har en så alvorlig sinnslidelse eller psykisk utviklingshemming eller psykisk svekkelse at vedkommende ikke har evne til selv å ta standpunkt til inngrepet og helbredelse eller vesentlig bedring ikke kan påregnes. Er en person uten verge i tilfelle som nevnt i annet eller DEBATT En kort liten tekst om viktigheten om å delta ved valg Dette er kanskje den største rettigheten vi har, og da er det viktig at flest mulig deltar. Tekst: Bernt Barstad og Torild Nordtiller, spesialvernepleiere Habiliteringstjenesten for voksne St Olavs Hospital

NR 1 - 2025 VERNEPLEIEREN 19 DEBATT tredje ledd, skal statsforvalteren etter begjæring fra vedkommende lege eller nemnda (jfr. § 6 annet ledd) eller rådet (jfr. § 6 første ledd), oppnevne verge». Dette er ikke særlig oppsiktsvekkende, men dersom vi leser §8, som omhandler kastrering, blir det litt mer alvorlig: «For søknad om kastrering gjelder bestemmelsene i § 4 tilsvarende. Søknad om kastrering kan i tilfelle som nevnt i § 4 tredje ledd også fremsettes av politimesteren i det distrikt vedkommende har bosted eller politimesteren i det distrikt hvor vedkommende oppholder seg». Det skilles på kjemisk og kirurgisk kastrering. Lovteksten og de neste avsnittene omhandler kirurgisk kastrering. Kjemisk kastrering er en medikamentell behandling som er ment å fjerne sexlysten, ved kirurgisk kastrering opererer man bort testiklene. Det er vanskelig å finne dokumentasjon for når kirurgisk kastrering sist ble anvendt i Norge, men en av beboerne som en av forfatterne jobbet med på Hallsetheimen (en sentralinstitusjon for utviklingshemmede) på åttitallet, var blitt kastrert. Det ble sagt at han hadde forgrepet seg på dyrene på gården. Denne mannen var i femtiårene, så vi kan anta at kastreringen skjedde på 1950-tallet. Det var ikke uvanlig at pasienter ved Reitgjerdet sykehus søkte om kastrering fram mot 1945. I hvilken grad søknaden var reell, eller det var under sterkt press, ble det stilt spørsmål ved. Grunnen var oppgitt å få bukt med kjønnsdriften Det er flere tiår siden noen ble kastrert i Norge, det er ingenting som tyder på at loven kommer til anvendelse igjen, men så lenge den er å finne, og slik den er formulert, er det en diskriminerende lov (Bergstrøm). Prosjekt før valget i 2021 I 2017 var en av forfatterne med å skrive boka «Hjelp - hvem skal bestemme?» (Barstad og Dahl). Bakgrunnen var en diskusjon mellom forfatterne om hva som er universell utforming dersom man har en utviklingshemming. Vi ble enige om at svaret var kunnskap, og sett i lys av at den største demokratiske rettigheten er å stemme til valg, så skrev vi boka – som er en lettlest bok om demokrati og valg. I arbeidet med boka fant vi indikasjoner på at valgdeltakelsen hos personer med utviklingshemming var lav. Vi fant ingen presise tall, og det var liten forskning på området. En artikkel i Adresseavisa (Kittelsaa og Søndnaa) bekreftet langt på vei dette. De viste til en engelsk undersøkelse fra 2005, hvor valgdeltakelsen blant denne gruppen var på rundt 30 %. Bernt Barstad og Torild Nortiller. Foto: privat «I arbeidet med boka fant vi indikasjoner på at valgdeltakelsen hos personer med utviklingshemming var lav»

20 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2025 DEBATT I 2020 drøftet forfatterne mulige tiltak for å øke politisk interesse og valgdeltakelse blant personer med utviklingshemming. Denne drøftingen førte til at vi sammen med to andre gjennomførte ett valgprosjekt i forbindelse med Stortingsvalget 2021. Det var et lærerikt og fremfor alt berikende prosjekt for oss som var involvert. Målet med prosjektet var å øke interessen for deltakelse i valg og politiske prosesser for personer med utviklingshemming. I forbindelse med prosjektet ble det utgitt en revidert utgave av «Hjelp - hvem skal bestemme?» Vi etablerte en facebookgruppe, arrangerte valgkurs for utviklingshemmede og gjennomførte en valgfest. Sammen med Sjiraffen kultur- og kompetansesenter, gjennomførte vi «hands on»- stemmekurs på et av stedene det var mulig å forhåndsstemme. Prosjektet ble avsluttet med en artikkel i Fontene (Nordtiller og Barstad). Tanken bak facebookgruppa var å treffe andre fagfolk/miljøer som var interessert i dette temaet. Gjennom valgkurset tilbød vi opplæring om valg og demokrati, og informasjon om de ulike politiske partiene. Valgfesten – et høydepunkt Valgfesten var for mange høydepunktet. Her hadde vi konserter, alle politiske partier som var representert på Stortinget, hadde stand, og vi hadde debatt med representanter fra de samme partiene. Debatten var interessant, blant annet fordi den avdekket at politikerne hadde svært lite kunnskaper om forhold som ble drøftet, blant annet BankID. Derav tittelen på artikkelen i Fontene «Har utviklingshemmede mer forstand på politikk, enn politikere har på utviklingshemmede?» Vi må skape forventning Det har skjedd mye i ettertid, flere organisasjoner (NAKU, NFU, TV BRA, med flere) har satt valg på dagsorden, og det er grunn til å tro at det er flere fra denne gruppen som vil stemme ved høstens Stortingsvalg enn sist Stortingsvalg. Allikevel er det flere store og små barrierer som er til hinder, et av dem er at forventningen om at utviklingshemmede skal stemme ved valg, er lav. Det er vi tjenesteytere og pårørende som må skape en slik forventning. Vi må tørre å sette valg og politikk på dagsorden, vi må snakke om ulike politiske partier, vi må oppmuntre dem og kanskje bistå dem i å innhente valgmateriell, forklare og diskutere. Universell utforming av valgboder En annen ting vi kan gjøre, er å jobbe opp mot myndighetene slik at valgbodene blir universelt utformet, ikke bare slik at de er tilgjengelig for personer med fysiske funksjonsvariasjoner, men for eksempel jobbe for at hyllene hvor valgmaterialet ligger er merket med logoen til de enkelte partiene. For en som ikke er så fryktelig god til å lese er det lett å ta feil av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Boka «Å slippe til» Stiftelsen SOR arrangerer to konferanser årlig, den siste i rekken ble arrangert i Bergen 24. og 25. april i år. Fokus på konferansen var boka «Å slippe til» som ble gitt ut i en langlest (Owren 2025 red.) og kortlest (Østby 2025 red.) versjon. Et av kapitlene handler om samfunnspåvirkning og politisk deltakelse. Avslutningsvis vil vi oppfordre dere som jobber for og med utviklingshemmede til å sette valg og demokrati på dagsorden og legge til rette for at valgdeltakelsen blir bedre. n Kilder Barstad, B. og Dahl. N.C. (2021). Hjelp – jeg skal bestemme! Be-Ni forlag DA. Bergstrøm, I. R. og Bøe, M.E. (2014). Lot seg kastrere for å bli frie menn. Kilden kjønnsforskning.no. (www.forskning.no/seksualitet-historie-kjonn-og-samfunn/ lot-seg-kastrere-for-a-bli-frie-menn/566117). Bjørkmo P. og Witsø E. (2025). Samfunnspåvirkning og politisk deltakelse. I Østby M. (red). Å slippe til (Kortlest versjon) Universitetsforlaget 2025. Kittelsaa, A. og Søndenaa, E. (2009). Utviklingshemning og valgdeltakelse.­ Adresseavsia https://www.adressa.no/debatt/i/5G0Xa1/utviklingshemning-ogvalgdeltakelse Nordtiller, T. og Barstad, B. (2022). Har utviklingshemmede mer forstand på politikk enn politikere har på utviklingshemmede? Fontene. https://fontene.no/fagartikler/ har-utviklingshemmede-mer-forstand-pa-politikk-enn-politikere-har-pa-utviklingshemmede-6.47.917345.23a0427ee7 Passloven (1997). Lov om pass. (LOV-2023-04-08-10). Lovdata. https://lovdata/dokumenter/NL/lov/1997-06-19-82. Steriliseringsloven (1978). Lov om sterilisering. LOV-2021-05-07-34. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1977-06-03-57. Witsø, E. og Bjørkmo P. (2025). Samfunnspåvirkning og politisk deltakelse. I Owren T. (red). Å slippe til (Langlest versjon) Universitetsforlaget 2025.

NR 1 - 2025 VERNEPLEIEREN 21 Den første til å foreslå kandidaten som blir årets prismottaker, får et honorar på 1 000 kroner. Skann QR-koden for mer informasjon Vi har etablert Årets Vernepleier Uavhengig av organisasjonstilhørighet, eller annet, kan alle vernepleiere vinne Årets vernepleier. Dette er en pris opprettet av Vernepleierforbundet der alle kan komme med forslag på hvem som bør vinne, og som alle vernepleiere kan vinne, som håper at flest mulig kommer med gode kandidater. Derfor belønner de den første til å foreslå kandidaten som blir årets prismottaker, med 1 000 kroner. - Vi satser på at dette bli en årlig utdeling, som vi ser for oss kommer til å foregå i oktober, sier leder Bjørn Harald Iversen. Prisen er tenkt utdelt i forbindelse med vernepleierdagen 2. oktober eller VernepleierSnikkSnakk onsdagen før SOR-konferansen i Oslo. Vinneren av Årets vernepleier får et reisegavekort på 15 000 kroner. Retningslinjene er vide Prisen utdeles til en vernepleier som under inneværende år har utmerket seg positivt. Retningslinjene er vide. Det kan være at heder skal gis til den dyktige miljøterapeuten, den motiverende lederen, den gode skriftlige formidleren eller den engasjerte markedsføreren av faget. Alle som er opptatt av vernepleierfaget, kan foreslå kandidater. Vurderingskriterier I vurderingen vil et eller flere av følgende kriterier vektlegges:  God utøvelse av vernepleierfaget i tjenester til tjenestemottakere.  Har vist initiativ og kreativitet i utførelsen av vernepleierfaget.  Bidratt til at nye og innovative løsninger som er nyttig i vernepleierfaget.  Markere vernepleierfaget på en positiv måte, enten på utdanningssteder, i tjenesteyting, i media eller på sosiale medier.  Har bidratt til å skape et godt vernepleierfaglig miljø på sin arbeidsplass eller på et mer overordnet nivå. Fristen for innsending av forslag er 1. september

22 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2025 Jeg kan scrolle gjennom Facebook i en time, eller bruke en time til å planlegge hva jeg skal gjøre med livet mitt fremover. Det første alternativet vil neppe føre meg til noe. Det andre kan gi innsikter som kan endre livet mitt fullstendig. Kanskje jeg legger opp en plan for å reise jorden rundt, eller bestemmer meg for å ta en utdanning. Vi som har søkt opptak til verne- pleierstudiet og blitt vernepleierstudenter, har gjort et valg for en fremtidig profesjon. Dermed har vi ikke bare tatt et valg for hva vi skal lære på studiet, men også for hvordan vi vil utvikle oss som person. Den personlige kompetansen Hos Universitetet i Sørøst-Norge har vi lært tidlig i studiet at profesjonell kompetanse er satt sammen av teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse. Personlig kompetanse handler mye om verdier og holdninger. For oss vernepleierstudenter betyr det at vi gjennom studiet sosialiseres inn i vernepleierens yrkesetiske grunnprinsipper. Det er sentrale felles verdier som går ut på anerkjennelse og respekt for annerledeshet. Vernepleiere skal fremme solidaritet og inkludering, både i arbeid med tjenestemottakere, på arbeidsplassen og i samfunnet. Vi må jobbe med oss selv For å skaffe oss personlig kompetanse må vi som vernepleierstudenter i stor grad selv ta ansvar for vår egen personlige utvikling. Hver enkelt vernepleierstudent må gå sin egen unike vei for å utvikle sin personlige kompetanse. Lærere kan gi oss ressurser og verktøy for å komme i gang, og de kan inspirere, stimulere og motivere oss. De kan bistå med gode råd og anbefalinger, og de heier på oss hele veien i studieløpet, men det er vi studenter som må gjøre jobben. Det er vi som må jobbe med oss selv. Det oppstår et spennende paradoks hvor vi studenter på den ene siden vil tilhøre en gruppe og bli profesjonelle vernepleiere. På den andre siden vil vi utvikle vår egen unike personlige kompetanse og bli selvstendig. Hvordan vi er, påvirker jobben Når vi jobber med vår personlige kompetanse, blir vi oss mer bevisste på hvordan vi er i forhold til andre. Hvordan vi er som person, påvirker hvordan vi er i jobben vår. Vi kan ikke atskille hvordan vi er som person og hvordan vi står i livet, fra hvordan vi er på jobb og jobber sammen med kollegaer og tjenestemottakere. Hvordan jeg er som person, vil alltid påvirke den jeg er på jobb. Mitt syn på hvordan jeg kan bestemme over livet mitt, vil påvirke hvordan jeg møter tjenestemottakeren og hens muligheter til å ta valg og bestemme over livet sitt. Vi må praktisere hva vi preker Ofte tenker vi at livet skjer. Vi tror at ting finner sted, uten grunn, og at vi ikke kan endre så mye på det. Likevel bestemmer vi mer enn vi ofte tror. Akkurat som meg, kan tjenestemottakeren bestemme sin hverdag og fremtid med sine daglige valg. Om jeg tror at livet bare skjer, vil det smitte over på hvordan jeg jobber med tjenestemottakeren. Hvor opptatt vil jeg da være med å få SÆRLIG FOR STUDENTER Valget er ditt Små (og store) hverdagslige valg påvirker livet ditt. Du tar kontinuerlig valg, og hvert valg kan muligens endre fremtiden din. Tekst: Amber Struijk, vernepleierstudent

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy