NR 1 - 2024 VERNEPLEIEREN 23 beidet oss et veilederkorps som stadig blir mer erfaren og innsatt i det fellesprosjektet vi ser utdanningen av nye vernepleiere som. SAMME PRAKSISSTED GJENNOM ET HELT SKOLEÅR Vi ser en økning av at våre studenter starter på studiet rett fra videregående skole og uten relevante praksiserfaringer. Våre studenter er nå på samme praksissted gjennom et helt skoleår. Dette gjør at de får sjansen til å etablere relasjoner med tjenestemottakere, veiledere/kolleger og praksisstedet i en utvidet sammenheng enn det vi så tidligere. Fordi studentene er så lenge på samme praksissted, opplever de å bli sett av veiledere og kolleger på en måte vi ikke har mulighet til på skolen der de er ett ansikt blant 75 i auditoriet. Praksisstedene har også bedre muligheter til å utføre skikkethetsvurderinger i denne modellen. Her er våre muligheter begrensede på grunn av store kull og ensidige møteflater. Det å møte praksishverdagen så tidlig i studiet gjør at student- ene allerede i andre semester kan jobbe seg systematisk gjennom hele vernepleiens arbeidsmodell. Denne kombinasjonen av vernepleierfaglig arbeid på system- og individnivå medfører at studentene også gir viktige bidrag til praksisfeltet igjennom sitt tiltaksarbeid. FRA PRAKSISMODELL TIL HELHETLIG UNDERVISNINGSMODELL? Å kombinere praksis og undervisning gir en stor pedagogisk gevinst, hvor vi som lærere ser hvordan studentene mestrer å bruke sine praksiserfaringer i samarbeid med medstudenter og oss lærere på skolen. Denne formen for omvendt klasseromundervisning er et tydelig og godt eksempel på studentaktive undervisningsformer. At denne undervisningsformen ikke kun er noen drypp her og der i studiet, men faktisk en gjennomgående undervisningsmetode hele førstestudieår, skaper studentengasjement og praksisnærhet på en helt annen måte enn separate praksisperioder. Vår erfaring er at modellen fungerer utmerket både til innføringsemner og fordypningsemner - altså at kombinert praksis og undervisning kan tilpasses alle emner. Lærerrollen utfordres og utvikles, og det skaper en annet felles prosjekt mellom skole, praksispartnere og studenter. At våre studenter blir ansatt i rekruttering- og trainee-stillinger etter første studieår må ansees som en positiv bivirkning av modellen. Flere studenter gir også tilbakemelding om at de ønsker å fortsette å jobbe i tjenestene for mennesker med utviklingshemming til tross for at de kom inn på studiet med andre målsettinger. Dette må også kunne anses å være en positiv bieffekt. n Studentenes læring - et felles prosjekt Praksismodellen medfører tett kontakt mellom skole, praksissted og student. Studentens læring blir et felles prosjekt hvor vi sammen har ansvar for læring, dannelse og vurdering av studentens skikkethet. Profesjonsmeldingen, som ble lagt fram av Regjeringen 5. april i år, vektlegger erfaringskunnskap, fleksibilitet og sammenhengen mellom den teoretiske og praktiske delen av utdanningsløpet. Her mener vi at vernepleierutdanningen ved HINN gjennom 2:1:2 modellen har vært i forkant av utviklingen, og at de siste endringene av «kartet» gjør at det for vår del er slik at kartet nå passer til terrenget. Avslutningsvis til vi hevde at ved hjelp av engasjerte praksispartnere, erfarne veiledere og lærere som tilegner seg den nye dynamiske lærerrollen, så vil vernepleierstudentene som utdannes på Lillehammer være skikket til å møte utfordringer i arbeidslivet. 2:1:2 modellen har etter endt prosjekt gått fra å være en praksismodell til å fungere som en undervisningsmodell hvor praksis og teori integreres ved hjelp av godt samarbeid med praksispartnere. Undervisningsmodellen er nå også innlemmet i flere emner på vernepleierstudiet på Lillehammer.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy