NR 1 - 2024 VERNEPLEIEREN 21 300 heltids vernepleierstudenter har de siste fire årene tatt del i prosjektet «Sammen om praksis, sammen om læring» ved vernepleierutdannelsen Høgskolen Innlandet (HINN). Målet med prosjektet har vært å utarbeide en praksismodell som møter kravene og føringer fra RETHOS, og som nå er nedfelt i de nye nasjonale retningslinjene for helse- og omsorgsutdanningene. Utarbeidelsen av modellen har ikke vernepleierutdanningen stått for alene. Vi har inngått praksisavtaler med faste praksispartnere, og disse har vært likeverdige partnere siden utarbeidelsen og oppstarten av prosjektet. PRAKSIS PÅ EN NY MÅTE Praksispartnerne ligger i Mjøsområdet, og består av åtte kommuner og en privat helse- og omsorgstjenesteleverandør. Våre praksispartnere legger ned en betydelig arbeidsinnsats hvert semester igjennom de ulike rollene de innehar, hvorav spesielt veilederrollen er helt avgjørende for modellen. Modellen, kalt 2:1:2 modellen, er et brudd med måten vi tidligere har arrangert praksisperiodene våre på, og den har hatt store implikasjoner for organiseringen av vårt heltidsstudium. Den «rystet» både lærere, samarbeidspartnere i kommunene og studentene da den ble introdusert. Den har krevd betydelig arbeidsinnsats, nytenkning og endringsvilje hos alle parter. Nå inngår 2:1:2 modellen som en ordinær del av det å være heltidsstudent på vernepleie på Lillehammer. Videre vil vi presentere kjennetegn ved 2:1:2 modellen og beskrive hvilke erfaringer som gjør at vi nå innlemmer den nye praksismodellen i studieplanen for heltidsstudentene våre. Data og resultater fra selve prosjektet er ikke bakgrunn for denne teksten. Alle forfatterne er vernepleiere og Høgskolelektorer ved vernepleierutdanningen som sitter med konkrete erfaringer knyttet til gjennomføringen av praksismodellen. HVA KJENNETEGNER 2:1:2 MODELLEN? Det første året ved utdanningen er delt inn i to emner på 30 studiepoeng hver: Introduksjon til vernepleieryrket og Metodisk arbeid. Modellen er at vi har organisert praksis og undervisning ved å alternere mellom dem gjennom hele året. Hovedregelen for studentene er at de er to dager i praksis, to dager på skolen, og har en dag som varierer mellom å være seminar- eller studiedag. Studentene har samme praksisplass og veileder igjennom begge emnene, og praksisen gjennomføres i tjenestene for personer med utviklingshemming. HVORDAN KOMBINERER VI PRAKSIS OG UNDERVISNING? Studentene får igjennom det første emnet med seg oppgaver fra en rekke ulike temaer ut i praksis, og i andre semester knyttes arbeidsoppgavene seg til et systematisk tiltaksarbeid som ender ut i en semesteroppgave. I begge emnene løses oppgavene på praksisstedet, og Når praksis og undervisning går hånd i hånd 2:1:2 modellen er et brudd med måten vi tidligere har arrangert praksisperiodene våre på. Den «rystet» både lærere, samarbeidspartnere i kommunene og studentene da den ble introdusert. Tekst: Anne Line Kihle, Mari Lyftingsmo og Svein Nygård, vernepleiere og høgskolelektorer Å kombinere praksis og undervisning samtidig er vel en utfordring? Lærer studentene det de skal, eller lærer de faktisk mer, på en annen måte og mer i takt med utfordringene de skal møte når de er ferdige vernepleiere? Hvordan klarer vi lærere og tilpasse oss denne dynamiske modellen?
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy