18 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2024 KRONIKK Undervisning kontra FoU På høgskoler og universitet deles årsverket til en ansatt inn i følgende kategorier; undervisnings- og studentrettet arbeid, forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) og administrasjonstid. Andelen FoU-tiden utgjør av årsverket styres av kompetansenivået man er på. Fordelingsnøkkelen er noe forskjellig på de ulike høgskoler og universiteter. Det er også noe forskjell på om FoU-tiden er tildelt uten spesifikke krav til forskningsarbeid, eller om det må søkes om FoUtid knyttet til spesifikke forskningsprosjekter. Ansatte med førstekompetanse Ansatte med førstekompetanse er førsteamanuenser med doktorgrad, eller førstelektorer som er likestilt med førsteamanuenser, men med kompetanse basert på kvalifikasjoner innen undervisning, fagutvikling og/eller pedagogisk virksomhet. Eventuelt også ansatte med opprykk til professor og dosent. De med førstekompetanse har ofte et ønske om, og kapasitet til, å ta undervisning (forelesninger) knyttet til sitt fagfelt. Gjerne samlet i en avgrenset tidsperiode, for å få sammenhengende forskningstid. De uten førstekompetanse har ofte studentrettet arbeid fordelt utover hele året og mange forskjellige oppgaver, ofte på flere kull samtidig. Det innebærer ofte at kapasitet til FoU-tid er begrenset, at det må gjøres innimellom det studentrettede arbeidet og det er vanskelig å få til sammenhengende tid og kontinuitet i FoU-arbeidet. Status som universitet stiller høyere krav til at ansatte skal ha førstekompetanse. Da Høgskolen i Innlandet fikk avslag på universitetssøknaden i første omgang, så var ett av tilbakemeldingene at det var for få førstekompetente i forhold til studenttallet. Dette gjaldt blant annet BSV-utdanning- ene, med store kull og mange studenter og høyest andel høgskole- lektorer ansatt. Det medførte at ved nyansettelser skulle det primært lyses ut etter folk med førstekompetanse. Lavere andel med profesjonsutdanning Beskrivelsene ovenfor av arbeidstidsordning og fordeling viser at utviklingen i vernepleierutdanningen, og andre profesjonsutdanninger, har gått bort fra slik det var tidligere. Da hadde man en større andel ansatte med profesjonsbakgrunn og erfaring fra praksisfeltet, og hovedandelen av arbeidstiden ble rettet mot å utdanne studentene til å gjøre en best mulig jobb i arbeidslivet etter endt utdanning. Ved Høgskolen i Innlandet ble FoU-tida regnet inn i årsverket uten spesifikke krav. Årsverk ble satt opp for den ansatte etter fordelingsnøkkel i skjemaet under: Kompetansenivå Undervisning FoU Adm. Professor og dosent 50% 45% 5% Førsteamanuensis 55% 40% 5% Førstelektor 60% 35% 5% Ansatte uten førstekompetanse 80% 15% 5% (høgskolelærere og høgskolelektorer Undervisnings- og studentrettet arbeid innebærer alt arbeid rettet mot å utdanne studentene, blant annet forelesninger, seminarer, veiledning på gruppe– og individnivå, vurdering av arbeidskrav og oppgaver, sensurering og praksisoppfølging. Tabellen viser at de med lavest «forskerkompetanse» står for en større del av kontakten med studentene og det studentrettede arbeidet. Det tilsier at jo høyere forskerkompetanse, jo høyere fokus på FoU, både som et krav og som et ønske. Erfaringsmessig har det ført til en «skjevfordeling» av arbeidsoppgaver mellom høyskole-/universitetslektorer med master på den ene siden og ansatte med førstekompetanse på den andre siden.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy