Vernepleieren 1-2024

NR 1 - 2024 VERNEPLEIEREN 13 Totalt elleve høgskoler og universitet utdanner vernepleiere i Norge. I mars kontaktet vi alle sammen på e-post. Vi spurte: Hva blir vernepleiere med utdanning fra dere spesielt gode på? Bakgrunnen for spørsmålet er at vi ønsker å undersøke en vanlig oppfatning blant vernepleiere; at hvor du har studert har stor påvirkning på hva slags vernepleier du blir. Følgende fire skoler har gitt tilbakemelding til oss: • Høgskolen i Østfold • Universitetet i Sørøst Norge • Universitetet i Agder • VID vitenskapelige høgskole «Dette er noe jeg har inntrykk av at mange tenker og har en formening om» Kristoffer Toldnes Cumming, Høgskolen i Østfold Hva blir vernepleiere med utdanning fra dere spesielt gode på? Vi utfordret alle studiesteder til å beskrive hva som positivt særpreger deres uteksaminerte vernepleiere. Vi fikk svar fra rundt halvparten av dem. Tekst: ANN BEATE GRASDALEN Høgskolen i Østfold Selv om alle utdanninger har de samme læringsutbyttene å forholde seg til, så er det forskjeller mellom utdanningene, skriver Kristoffer Toldnes Cumming til oss fra Høgskolen i Østfold (HiØ) og forteller at ved vernepleierutdann- ingen ved HiØ har de to fokusområder: atferdsanalyse og kartlegging innen målrettet miljøarbeid. Særlig trekkes det fram at studentene i Østfold lærer å ta i bruk en sjekkliste som arbeidsmodell, utarbeidet av Løkke og Salthe. Helsekompetanse innen somatikk og psykisk helse nevnes som særpreg ved utdanningen, samt helse-/velferdsteknologi og digitali- sering. VID vitenskapelige høgskole VID vitenskapelige høgskole har fått samme spørsmål som HiØ, og svarer at hos dem vektlegges miljøterapeutisk arbeid gjennom hele studiet. Ifølge dosent og studieleder Laila Luteberget har førsteåret vekt på basiskunnskap, det vil si ulike læringsteorier og kunnskap om utvikling og endring i et livsløpsperspektiv. Andreåret har søke- lys på blant annet psykisk helsearbeid, alternativ og supplerende kommunikasjon, alvorlig utviklingshemming, førspråklig kommunikasjon, og atferd som ut- fordrer. Mens på tredjeåret belyses det miljøterapeutiske arbeidet mer på systemnivå, som for eksempel universell utforming og kvalitetsarbeid. Universitetet i Agder Universitetet i Agder (UiA) peker også på miljøterapeutisk arbeid som noe de er spesielt gode på. «Jeg vil si at det miljøterapeutiske arbeidet også er en rød tråd i vår utdanning», skriver Kristian Leonard Melby, som er førstelektor og studieprogramleder for bachelor i vernepleie. Ved UiA legger de vekt på systematisk miljøterapeutisk arbeid med stor bredde av ulike intervensjonstradisjoner, ikke så ulikt VID. Og i likhet med Høgskolen i Østfold, nevnes at studentene skal få en solid basis innenfor det helsefaglige. Universitetet i Sørøst Norge Universitetet i Sørøst Norge (USN) vektlegger også helsefag. Særlig at studentene læres opp i en del helsefaglige prosedyrer, som sårstell, injeksjoner og PVK. Dessuten har studiestedet en tydelig integrasjon av det helsefaglige med det sosialfaglige. «Det er mulig at den tydelige kombinasjonen/integreringen av både helse- og sosialfag er en styrke hos våre studenter», skriver programansvarlig Sabine Gehring til oss. Hun nevner også tverrfaglighet og sosialt entreprenørskap som et særpreg for deres vernepleierstudenter. n

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy