VERNEPLEIEREN Fagtidsskrift for vernepleiere i Delta NR 1 2023 i Delta AVVIKSHÅNDTERING VÅG Å SI IFRA
Kle på seg Hva skal du ha på deg i dag? Skinner solen eller hører du regnet falle fra himmelen? Diskuter og avgjør trinn for trinn hvilket klesplagg som passer best til været i spillet. Ved å gjøre det trener de som spiller på å gjøre sine egne logiske klesvalg Tovertafel UP, interaktive spill for mennesker med kognitive utfordringer Kognitiv effekt Tovertafel-spillene muliggjør kognitive effekter. Alle blir utfordret på sitt eget nivå og det er mange muligheter for å øve og gjøre feil. Sosial effekt Gøyale opplevelser i samspill med hverandre. Spill som stimulerer på det sosiale området og fremmer samhandling og sosial kontakt mellom omsorgsarbeidere, spillere og besøkende. For mer info scan qr-kode, gå til www.medema.no eller ring 67 06 49 00. medemagruppen 1983 • 2023
Merkur GrafiskAS er godkjent som svanemerket bedrift SVANEMERKET Utgiver: Vernepleierforbundet i Delta Redaktør: Ann Beate Grasdalen Redaksjon: Siv Bjelland Steinar Vikholt Oliver Hoksrød Bjørn Harald Iversen Merethe Hermundstad Forside: Siv M. Bjelland NO - 1430 … men først må en kultur på plass som gjør det trygt å melde Våg å si ifra. Oppfordringen er klar i denne utgaven av Vernepleieren. Fordi ansatte som sier ifra er et ubetinget gode. Men først må arbeidsgivere våge å ta imot tilbakemeldinger om feil og mangler på en god måte, og behandle skikkelig den strømmen som antagelig vil komme. Mange vernepleiere opplever i dag at det er meningsløst å skrive avvik, eller til og med risikabelt. Noen har opplevd negative konsekvenser. Det viser vår uformelle undersøkelse. Mange arbeidsplasser har en lang vei å gå. Samtidig er flere kommuner i gang med å etablere kulturer som støtter opp om god avvikshåndtering. Les videre, så får du lære om prosjekter i Sandefjord, Øvre Eiker, Sunndal og Hammerfest. Vi håper deres erfaringer kan være til nytte og inspirasjon. ISSN 2535-7786 Internett: www.vernepleierforbundet.no Vernepleieren styres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Design og grafisk produksjon: Merkur Grafisk AS www.merkurgrafisk.no INNHOLD 4 Kort & godt 5 Fra nestlederen 6 E n av tre vernepleiere har aldri opplevd at det nytter å melde avvik 10 Oppfordringen er å si i fra 12 Vernepleiere er en utsatt yrkesgruppe 13 PAS-kommunen Sandefjord: Ikke redde for å tenke stort! 14 Forbedringsarbeid i Øvre Eiker kommune 18 Bedre avvikshåndtering med nærledelse 22 Slik gjør vi det i Hammerfest kommune 26 T renger vernepleierstudenter opplæring i avvikshåndtering? 28 Hvorfor vi må snakke om seksuell nytelse 32 Faglige smakebiter 34 Dette har skjedd i Vernepleierforbundet
4 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2023 & KORT GODT Mangfoldsprisen til TV Bra-sjefen Mangfoldsprisen for 2023 går til Camilla Kvalheim, ansvarlig redaktør og daglig leder i TV Bra. Prisen ble delt ut i april. Det er andre året som Medienettverket deler ut prisen. I begrunnelsen står det: «Årets vinner er en dame som representerer mangfold i alt det arbeidet hun gjør. Det er detaljer som å få språket rett i en intervjusituasjon, konsepter og nye idéer, og ikke minst å jobbe med stortingspolitikere for å skaffe finansiering og få deres stemmer ut til folket» I fjor gikk den til tidligere kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. Medienettverket er et nettverk som har som formål å utvikle godt lederskap og for å få flere kvinner og større mangfold i ledelsen i mediebransjen. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) vil ha lovendring for utviklingshemmede i fengsel, for å kartlegge og tilrettelegge soningen. Nesten elleve prosent av innsatte har kognitive vansker som defineres som utviklingshemming. Ifølge NIM er Kriminalomsorgen i flere tilfeller ikke kjent med den innsattes kognitive funksjonsnivå. Kravet ble presentert i NIMs årsmelding, levert Stortinget i mars. Åtte av ti nordmenn tror at pårørende har et ansvar for avgjørelser om livsforlengende behandling, når pasientene ikke kan ta beslutninger selv. Det stemmer ikke. Når pasienten selv ikke kan ta beslutninger om egen behandling, har de nærmeste pårørende rett til å medvirke i beslutninger om helsehjelp. Medvirkningen skal bestå i å gi uttrykk for hva pasienten selv ville ha ønsket. Kilde: Forskning.no/Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo Enklere å fornye førerkortet For sjåfører over 80 år er helse- attest en forutsetning for å få fornyet førerkortet. Framover kan det gjøres digitalt via Din side på vegvesen.no, så snart helseattest er sendt fra legen. «Personer med funksjonsnedsettelser skal kunne velge hvor de vil bo, og jeg vil understreke at regjeringen vil at personer med nedsatt funksjonsevne, på lik linje med andre, skal kunne velge hvor og hvordan de bor.» Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (AP), som svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Cato Brunvand Ellingsen (SV)
Vi går inn i en sommer der mange av tjenestemottakerne kommer til å møte sommervikarer i sine hjem. Sommervikarer som ofte er motivert for å gjøre en god jobb, men som har liten eller ingen kompetanse til å yte tjenester til de personene de er satt til å hjelpe. Det er ofte personer som i liten grad klarer å kommunisere hvordan de ønsker at tjenestene skal bli utført, og som samtidig er avhengig av kvalitet og kontinuitet på sine tjenester for å kunne leve gode liv. Den stille kompetansekrisen Vernepleierforbundet er opptatt av kompetanse – vi har vært på Stortinget og snakket om «Den stille kompetansekrisen» i tjenester til personer med utviklingshemming. Kompetansenivået er lavere i dag enn den var ved inngangen til ansvarsreformen («HVPU-reformen»). Vi jobber for at det skal utdannes flere vernepleiere, vi må ha flere helsefagarbeidere inn i tjenestene, det bør etableres flere fagstillinger i tjenestene som har krav om masterutdanning – for at det skal være faglig karriere tett på tjenestemottakeren. Vernepleierforbundet er også opptatt av at vi skal heve kompetansen til helsefagarbeideren. Det er helsefagarbeideren som er den yrkesgruppen som det er fleste av i tjenestene. Når jeg begynte å jobbe i disse tjenestene var det hjelpepleieren i vernepleie som var den toneangivende gruppa sammen med vernepleierne. Denne utdanningen finnes ikke lenger. Derfor jobber Vernepleierforbundet for at det må bli fagskoleutdanninger i målrettet miljøarbeid til denne faggruppen. Fagskole i målrettet miljøarbeid Vi har sammen med Medlearn utviklet en utdanning i Målrettet miljøarbeid som setter i gang sitt tredje kull i høst, vi sitter i arbeidsgruppa som utvikler en ny utdanning i Vestfold og Telemark. Det skjer positive ting, men det går for sakte. Det går for sakte for tjenestemottakeren som trenger kompetansen i sommer. Kompetanse for at tjenestene skal gis på en forsvarlig og god måte slik at tjenestemottakeren får den sommeren de fortjener – for å leve et godt og likeverdig liv. Vi trenger mer formell kompetanse inn i tjenestene for at også de uten formell kompetanse skal kunne utvikle god realkompetanse. Vi får ikke løst dette store problemet i løpet av sommeren. Vi må jobbe ufortrødent videre for at vi skal få det faglige nivået som disse personene fortjener. Arbeidsvilkårene er også vesent- lig for at vernepleiere og andre viktige profesjoner skal være i tjenestene. Kommunesektoren kom i havn med et lønnsoppgjør som er anstendig for de fleste av oss. I skrivende stund er ikke sykehussektoren ferdig, men vi håper at det kommer et greit oppgjør også der, og at vi slipper streik. Jeg ønsker dere alle en god sommer – både den delen av sommeren dere har ferie, og den delen av sommeren dere er på jobb. Jeg har skrevet om kompetanse tidligere, og jeg kommer nok til å skrive om det igjen. Når jeg spurte styret hva de var opptatt av før jeg skulle skrive denne lederen, var det kompetansebehovet og forsvarlige tjenester som kom først. FRA LEDEREN Finn oss på Facebook Vernepleierforbundet i Delta Bjørn Harald Iversen bjorn.harald.iversen@vtfk.no NR 1 - 2023 VERNEPLEIEREN 5
6 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2023 Like før påske ba vi dere svare på noen spørsmål rundt avvikshåndtering. Her er en oppsummering av tilbakemeldingene vi fikk. Rundt tre hundre vernepleiere svarte, fra hele landet innenfor hele spekteret av tjenester. Nesten halvparten jobber med tilrettelagte tjenester i bolig. TEMA: AVVIKSHÅNDTERING n «En kan skrive avvik til en blir grønn, men det blir ikke tatt tak i» FRYKT FOR GJENGJELDELSE Urovekkende mange har delt direkte negative erfaringer med oss. At man blir møtt med kritikk eller ikke blir tatt på alvor. Særlig når det gjelder situasjoner der vold og trusler oppstår, melder flere at de lett selv kan havne under kritisk søkelys og bli anklaget for å ikke ha klart å avverge situasjonen. AVVIK ENDRES PÅ Noen har opplevd seg motarbeidet. De har erfart at innmeldte avvik blir endret på, eller at melderens forståelse av situasjonen blir satt spørsmål ved. Og kanskje enda verre, at det å melde fra kan slå tilbake mot en selv. DOBBELTKOMMUNIKASJON Enkelte gir uttrykk for en dobbeltkommunikasjon fra ledelsens side. Der det rent prinsipielt oppfordres til å skrive avvik, men i praksis blir de tatt imot på en lite tilfredsstillende måte. Behandlingen kan bli feid under teppet, eller tolket som kritikk av ledelsen. «Hvorfor stod du der? Burde du ikke heller … Det er ingen god følelse å føle seg personlig ansvarlig for ting som skjer uavhengig av person.» «Ledelsen ønsker ikke at det meldes avvik, da det avdekker mangler ved tjeneste- tilbudet.» «Det er en slags dobbeltkommunikasjon i tjenesten, der det blir sagt at vi skal gjøre det, men når det blir gjort, oppleves det upopulært.»
NR 1 - 2023 VERNEPLEIEREN 7 1 av 3 vernepleiere har aldri opplevd at det nytter å melde avvik Et av spørsmålene i undersøkelsen var: Kjenner du til eksempler fra din arbeidsplass på at det nytter å melde avvik? 100 av 287 svarte nei. 1 av 3 vernepleiere i denne undersøkelsen kan altså ikke komme på en eneste situasjon der det har hjulpet å melde avvik. Visste du at … Helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten kan melde om uønskede hendelser på melde.no TEMA: AVVIKSHÅNDTERING n MEN NOEN STEDER FUNGERER DET Det er ikke like dystert over alt. Noen har delt erfaringer der avvik har ledet til bedre rutiner for medisinhåndteringen og bedre bemanning. Personer som er positive har gode rutiner på arbeidsplassen som gjør det enkelt å melde fra, og de merker at avvik leder til forbedringstiltak. HVA ER ET AVVIK, OG HVA ER IKKE? Med unntak av legemiddelhåndtering virker mange å være usikre på hva som formelt regnes som et avvik. Særlig om forhold som berører bemanning og vold og trusler. Hvor skal lista ligge? Bedre retningslinjer etterlyses for å unngå både for få og for mange avvik. FOR FÅ AVVIK Mange erfarer at det skrives færre avvik enn det som er reelt, blant annet om situasjoner som oppstår ofte. Dessuten blir terskelen veldig høy når det ikke finnes en god kultur for å føre avvik. SKUMMELT Å MELDE FRA Et par sier at de har blitt direkte frarådet av leder, og flere uttrykker frykt for represalier som årsak til at de avstår fra å melde avvik. De kan risikere at de tolkes som at de selv har gjort en dårlig jobb, eller som kritikk mot en kollega. IKKE NOE POENG Den desidert vanligste tilbakemeldingen vi fikk, var at det ikke er noe poeng i å føre avvik, fordi de blir lukket uten at noe skjer, og også ofte uten tilbakemelding. «Variabelt om ledere vurderer lite bemanning som avvik.» " «Vi har fått økt bemanning der det trengst, etter ein del avviksmeldinger på vold og trusler.» «Mye avvik fører til negative tilbakemeldinger og ikke nødvendigvis endring.» «En kan skrive avvik til en blir grønn, men det blir ikke tatt tak i. Derfor gir mange opp, iallfall på min arbeidsplass, dessverre.» «Avviksføring er generelt dårlig blant ansatte, fordi «det skjer jo hele tiden» og «det er jo vanlig i denne situasjonen».
8 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2023 Rapport om avvikskultur Med utgangspunkt i varsler ved to sykehusavdel- inger har Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) undersøkt hvorfor alvorlige, uønskede hendelser ikke alltid blir meldt inn. En rapport utgitt mars beskriver hva som må være på plass for at en uønsket hendelse skal bli rapportert, håndtert og resultere i forbedringstiltak. En ledelseskultur som fremmer god melde- og læringskultur beskrives som første trinn på veien. Les hele rapporten på ukom.no. Viktig med et godt ytringsklima for god avvikskultur Flere som besvarte våre spørsmål, hadde tips å komme med for hvordan forbedre avvikskulturen. 1. Aktivt støtt kolleger til å melde avvik. 2. Unngå beskyldninger om sladring, masing eller å gjøre en sak større enn den egentlig er. 3. Vær tydelig i hele organisasjonen på hvorfor vi skal melde fra om avvik. 4. Snakk sammen om hva som regnes som avvik på akkurat denne arbeidsplassen. 5. Ha en skriftlig rutine for avvikshåndtering 6. Unngå at noen må sitte alene med å skrive sin første avviksmelding 7. Leder må ha et profesjonelt forhold til avvik og ikke tenke at man har feilet om de skrives. 8. Ha fokus på avvik som registreres (og ikke registreres). TEMA: AVVIKSHÅNDTERING n Meldekultur og læring av uønskede pasienthendelser Hvorfor blir alvorlige, uønskede hendelser ikke alltid meldt og varslet? ukom.no Meldinger blir saksbehandlet og tiltak blir iverksatt Helsepersonell fanger opp at det har skjedd en uønsket hendelse og mener den er utenfor påregnelig risiko Det finnes tid og kapasitet til å melde og et lett tilgjengelig meldesystem Det finnes et arbeidsmiljø som har tilstrekkelig psykologisk trygghet til å melde Leder oppmuntrer og legger til rette for at helsepersonellet skal melde Det finnes en ledelsesstruktur som fremmer god melde- og læringskultur Trappetrinnsmodell gjengitt fra UKOMs rapport. FORUTSETNINGER FOR AT HELSEPERSONELL MELDER OM EN UØNSKET HENDELSE
Iselin, sykepleier i Coloplast Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S © 12-2022 Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3050 Humlebæk, Danmark Ostomy Care / Continence Care / Wound & Skin Care / Interventional Urology Coloplast Norge AS Postboks 162 Manglerud 0612 Oslo Telefon 22 57 50 00 www.coloplast.no Visste du at.... Coloplast tilbyr kundeservice og produktveiledning på telefon? Våre erfarne sykepleiere er tilgjengelig på 22 57 50 20 Man-fre 9-16
10 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2023 Å sørge for at det faktisk nytter å melde avvik har vært et viktig utgangspunkt når Sandefjord har tatt tak i hvordan avvik håndteres i tjenestene. Vernepleierne Elisabeth Lohne Edvardsen (prosjektleder) og Kjetil Klepaker (prosjektmedarbeider) utgjør kvalitetsteamet i Seksjon bolig, aktivitet og avlastning (BOA) i Sandefjord kommune. Beskriv kort hvordan dere jobber med avviksrapportering i Sandefjord? I Sandefjord kommune er det et økt fokus på avvik, også høyere opp i organisasjonen. Eksempelvis rapporterer hver seksjonsleder minimum månedlig avviksstatistikk til sin kommunalsjef, og hver kommunalsjef rapporterer avviks- statistikk til kommunedirektøren. Avvikssystemet gjør det mulig at flere enn avviksbehandler kan få innsyn eller bli involvert. Blant annet har hovedverneombudet lesetilgang til alle avvik som er meldt som HMS-avvik. I tillegg har hver avviksbehandler mulighet for å gi oppdrag i avvikssystemet, ved behandlingen av avviket. Oppdrag som å iverksette nye rutiner, gi påminnelser eller andre tiltak. På seksjonsnivå i BOA har vi et stort fokus på flere og tydeligere seksjonsovergripende retningslinjer og rutiner. Det er først når ansatte får enbeskrivelse av hvordan de enkelte oppgaver skal løses at man får et referansepunkt. Da er det også enklere å identifisere når avvik skjer. Samtidig er avvik en god indikator på behov for tiltak (som rutiner eller retningslinjer) for å forebygge lignende feil i fremtiden. Vi arbeider for å skape en kultur hvor avvik meldes, og ser at antallet avvik er økende. Vi antar at flere avvik meldes nå (tidligere mørketall), ikke at det skjer flere feil enn tidligere. Har dere målt før og etter innføring av nytt system? Eller på andre måter kunnet rapportere på hva som funker med nye måter å jobbe på? Vi har hatt det samme systemet å melde avvik i, men den økte oppmerksomheten har trolig bidratt til å øke antall avvik som blir meldt. Vi opplever dette som positivt, med en forståelse av at det ikke skjer flere avvik, men heller at mørketallene går ned, samtidig som referansepunktene går opp. Vi tror fortsatt at det er store mørketall. Derfor kommer vi til å fortsette med å rette oppmerksomheten på å melde og å behandle avvik. Først når mørketallene er avdekket, og hendelsene er registrert som avvik, vil det være mulig å ha som mål å aktivt redusere antallet. Hvordan jobber dere med kulturen knyttet til rapportering? Fagteamet skal ha felles opplæring på ledermøtet om hvordan avvik skal behandles (se tabellen). Fagteamet bistår lederne fortløpende ved henvendelser og Oppfordringen er å si i fra En god meldekultur, åpenhet og læring av feil er nødvendig for å bedre kvaliteten på tjenestene. Sandefjord kommune har valgt å satse systematisk på avvikshåndtering. Tekst og foto: Siv M. Bjelland Oppfordringen til vernepleiere er klar: Våg å si ifra om du har gjort en feil. Det bidrar til bedre tjenester. Sandefjord kommunes kvalitetsteam deler erfaringer etter innføringen av et nytt opplegg for avvikshåndtering i 2022. «Den økte oppmerksomheten har trolig bidratt til å øke antall avvik som blir meldt.» TEMA: AVVIKSHÅNDTERING n
NR 1 - 2023 VERNEPLEIEREN 11 veiledning. Det å løfte avviksføring og benytte dialog i ledermøtene vil styrke og bidra til en god avvikskultur. Det vil arbeides aktivt ovenfor ledergruppen med kvalitetsarbeid i årene fremover. Avvik er både et viktig tiltak og en måleindikator. Er dere inspirert av andre, eller har dere kommet på dette selv? Organiseringen av fagteam, herunder kvalitetsteamet, er inspirert av Sandnes kommune. Seksjonen har hatt tett kontakt med Sandnes med tanke på implementering av PAS. Det er uvisst hvor mange kommuner som har en lignende organisering, og da i hvilken grad dette er en unik modell. Det er ikke kjent at andre kommuner har prosjektorganisert kvalitetsarbeidet slik Sandefjord kommune har. Dere er en PAS-kommune, i likhet med Drammen. Blir det mindre avvik med PAS? PAS kan bidra med mye, men ikke alt. Menneskelig svikt kan forekomme uavhengig av fag- og verdigrunnlag, men et overordnet mål med PAS er økt livskvalitet. Det handler om å ha gode liv i tråd med egne verdier og ønsker. Utfordrende atferd må anses som kommunikasjon og en uttrykksform. Dersom tjenestemottakeren opplever å få utrykt sine ønsker og behov, ha gode opplevelser sammen med mennesker vedkommende liker å være sammen med, på steder hen liker å være, så reduseres motivet for å fremvise utfordrende atferd. Når vi i tillegg arbeider systematisk med rutiner og prosedyrer, for blant annet å bedre sikre helseoppfølgingen til tjenestemottakerne, så utgjør det en totalitet. Så i den sammenhengen mener vi at PAS på sikt vil kunne redusere slike typer avvik. Det er beregnet en grunnlinje over antall meldte avvik fordelt på kategorier før oppstart av implementeringen av PAS i seksjonen. Denne grunnlinjen vil sammenlignes når PAS er implementert, da kan vi gi et svar på om PAS fører til færre avvik. TEMA: AVVIKSHÅNDTERING n Elisabeth Lohne Edvardsen og Kjetil Klepaker er kvalitetsteamet i Seksjon bolig, aktivitet og avlastning (BOA) i Sandefjord kommune. Her fotografert foran Sandefjords nye landemerke, graffittimaleriet til Kim André Kolstad. Avvikshåndtering er et tema som ikke er så ofte belyst. Vi tror det hjelper å få det opp på agendaen. Vi håper at de som leser dette kan se nytten av å melde flere avvik, slik at andre kommuner og virksomheter kan bli inspirert til å gjøre noe med avvik. " Avvik BOA 2022-2023 2022 2023
12 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2023 Å jobbe godt med personalgruppene og deres arbeidsmiljø vil komme tjenestemottakerne til gode, tror Elisabeth. Kulturen for å rapportere avvik avhenger av at det reelt blir brukt til noe, tror Kjetil. - Vold og trusler meldes som HMS-avvik på en helt annen måte enn før. Det er gøy! Tidligere har dette nesten vært fraværende på seksjonsnivå. Når vi vet at vernepleiere er den yrkesgruppen som er mest utsatt for vold, er det moro å se at det nytter å jobbe med dette. I Sandefjord har de jobbet mye med vold og trusler mot ansatte, og hatt en overordnet plan. Arbeidet startet i 2022, etter at kvalitetsteamet ble etablert. Årsaken til at arbeidet med avvikshåndtering er høyere prioritert, er ikke en konkret hendelse, men når fagteamet nå er etablert, kan de ta tak i ting de har ønsket å gjøre bedre. Det har også vært et ressursspørsmål, sier de. Elisabeth og Kjetil mener likevel at det ikke trengs mye ekstra ressurser for å gjøre en endring i avvikshåndtering, men man trenger noen systemer for å håndtere det. - Det er dyrt å drive dårlig. Besparelsen ligger i å unngå de feilene ved å forebygge, sier Kjetil. - Det handler om å styrke en kultur for å jobbe systematisk med de ulike midlene man har. Beboere som kan ha det dårlig, som blir utagerende, kan få hjelp til å snu det. Å få tak i ting tidlig nok, vil lønne seg samfunnsøkonomisk, sier Elisabeth. Framover er de er veldig interesserte i å samarbeide mer med andre. - Hvis noen har noen tips til oss så er vi åpne for å både gi og motta. Det er alltid gøy å lære noe nytt, sier de. Vernepleiere er en utsatt yrkesgruppe Noen kjenne- tegn ved en god avvikskultur • Å melde avvik handler ikke om å tyste på kollegaer, men er et ønske om forbedring. • Det er like naturlig som andre oppgaver. • Man minner hverandre på å melde avvik, selv om hendelsen kanskje har skjedd før. • Avvikshåndteringen gis stadig bekreftelse og søkelys for å opprettholdes. Kilde: Kvalitetsteamet, BOA, Sandefjord kommune Vernepleier er den yrkesgruppen som gjennom sitt yrke er mest utsatt for vold og trusler i Norge. Mange kommuner melder at de sliter både med å rekruttere og beholde vernepleiere. Opplevelsen av at HMS-avvik ikke følges opp, kan være medvirkende til dette. TEMA: AVVIKSHÅNDTERING n Elisabeth Lohne Edvardsen og Kjetil Klepaker ved avlastningssenteret Hauanskogen, hvor de har møterom. Foto: Siv M. Bjelland
NR 1 - 2023 VERNEPLEIEREN 13 Sandefjord kommune satser på gode tjenester til personer med utviklingshemming. Med to parallelle tjenesteutviklingsprosjekt staker de ut en ny vei for de kommunale velferdstjenestene. Seksjonsleder i BOA, Morten Uthaug, får æren for å ha satt fart på arbeidet med avvikshåndtering i Sandefjord kommune. - Det er viktig for meg at alle involverte forstår at det vi jobber med er prosesser som henger sammen med hverandre, og at målet i den andre enden er bedre tjenester tilpasset morgendagens behov, sa han til Stiftelsen SOR i forbindelse med folkemøtet om PAS-satsningen i kommunen. - Det blir gøy og spennende å se om hva PAS-satsningen vil føre til av endring, sier prosjektleder for kvalitetsteamet i BOA, Elisabeth Lohne Edvardsen. n Kilde: StiftelsenSOR.no De 6 viktigste erfaringene • Opplevelse av nytte ved å melde avvik er avgjørende for at det blir meldt. • Ansatte trenger veiledning i å vurdere alvorlighetsgrad og kategori på avvikene. • Temaet avvikshåndtering må holdes varmt blant de ansatte. • Avviksstatistikk kan bidra til kvalitetsforbedring gjennom å lære av feil. • Forståelse for hva som rører seg i egen enhet kan gi mer målrettede tiltak. • Forskjeller i antall avvik mellom enheter henger trolig sammen med avvikskultur. PAS-kommunen Sandefjord: Ikke redde for å tenke stort! Forslag til videre lesning: naku.no | Positiv atferdsstøtte (PAS) som verdigrunnlag i Sandefjord stiftelsensor.no | Sandefjord kommune: 2040 starter nå! TEMA: AVVIKSHÅNDTERING n Utdrag fra graffittimaleriet av Kim André Kolstad.
14 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2023 INNLEGG I 2016 ble det gjennomført et landsomfattende tilsyn med de kommunale helse- og omsorgstjenestene til mennesker med utviklingshemming (Helsetilsynet, 2017). Det ble undersøkt om kommunens ledelse sikret systematisk styring og sikret forsvarlige helse- og omsorgstjenester til voksne som bor i eid eller leid bolig. Statsforvalterne (den gang Fylkesmannen) undersøkte om kommunene la til rette for personlig assistanse i form av tilsyn og bistand til å ivareta egenomsorg, bistand til aktivisering og opplæring i dagliglivets gjøremål. Statsforvalterne undersøkte videre om kommunen la til rette for at mennesker med utviklingshemming får helsetjenester i hjemmet og tilgang til medisinsk undersøkelse og behandling. I undersøkelsen inngikk om kommunene legger til rette for at brukerne får medvirke, samhandling internt og med fastlege og spesialisthelsetjenesten og om kommunen innhenter politiattest ved tilbud om ansettelse. Øvre Eiker kommune var en av 57 kommuner som ble undersøkt og en av 45 kommuner der det ble konstatert lovbrudd. Det ble avdekket tre avvik under tilsynet og Statsforvalteren konkluderte med at det ikke var etablert tilstrekkelige systemer i Øvre Eiker kommune for å avdekke feil, vurdere behovet for korrigerende tiltak og iverksettelse av nødvendige tiltak. Internkontroll Internkontroll skal sørge for et styringssystem i kommunen som sikrer at mennesker med utviklingshemming får forsvarlige tjenester, at bistandsbehov kontinuerlig vurderes og at det finnes rutiner for å evaluere tjenestetilbudet. Øvre Eiker kommune har ansvar for å sikre etterlevelse av helse- og omsorgslovgivningen gjennom systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid. Kravene til styring og kontroll innebærer blant annet at kommunen skal avklare ansvarsforhold, utarbeide nødvendige rutiner og instrukser og sikre at ansatte har nødvendig kompetanse til å gjøre de oppgavene de er satt til å løse. Forbedringsarbeid i Øvre Eiker kommune Etter at det ble konstatert lovbrudd i 2016, har Øvre Eiker kommune iverksatt ulike tiltak for å sikre forsvarlige tjenester på flere områder. Et av områdene er systematisk kvalitets- og utviklingsarbeid. Tekst: Hege Kylland, Fagrådgiver – Tilrettelagte tjenester Innbyggertallet i Øvre Eiker kommune har akkurat passert 20 000. Kommunens visjon er «Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker»' som bygger på prinsipper om medvirkning og «Helt innafor». Dette skal oppnås gjennom fire hovedstrategier; ett lag for god oppvekst, sammen om hverdagsmestring, livskraftige steder og medarbeidere som mestrer. Helse- og velferdstjenestene er også omfattende i kommunen. Tilrettelagte tjenester yter personlig assistanse ved heldøgns tjenester til 41 personer (i løpet av 2023 for 49 personer) og via ambulerende team til 25-30 personer årlig. I tillegg til 10 på avlastning, 20 personer har aktivitetstilbud og VTA plasser til 46 personer. Det er fem ledere som utøver nærledelse og har ansvar for et eller to avdelinger, og de rapporterer direkte til virksomhetsleder Linda Nedberg. I landsomfattende tilsyn fører alle stats- forvalterne tilsyn med ett tjenesteområde eller tema over ett eller to år. Formålet er å avdekke svikt og bidra til forbedring, og å skape nasjonal opp- merksomhet om om- rådet.
NR 1 - 2023 VERNEPLEIEREN 15 INNLEGG I tjenester til personer med utviklingshemming er det komplekst og omfattende behov for kompetanse. Kommunen skal gjennom internkontrollen avdekke sårbare områder, fange opp feil og sørge for at sårbare områder avdekkes, og at svikt forebygges og kan rettes. Forbedringsarbeid er kontinuerlig systematisk arbeid for å bidra til å utvikle felles praksis og struktur. Lederne gjennomfører risikoanalyser årlig som bygger på avvik meldt i kvalitetssystemet QM+, og følger opp avvik på det enkelte tjenestested. Dette viste seg å ikke være tilstrekkelig for å klare å følge med på at tjenestene til mennesker med utviklingshemming var forsvarlige. Forbedringsgruppe og -team Etter tilsynet i 2016 iverksatte ledelsen ulike tiltak for å sikre forsvarlige tjenester på flere områder. Et av områdene er systematisk kvalitets- og utviklingsarbeid. Dette ble gjort gjennom etablering av en forbedringsgruppe på virksomhetsnivå og forbedringsteam på hvert tjeneste- sted. Her er forbedringsteamet på Fossnes, fra venstre Solveig Nebo og Marte Wennberg Aas som har vært med i arbeidet fra starten.
16 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2023 INNLEGG Hver enhet har etablert et forbedringsteam. Dette ledes av en ansatt med 3-årig helse- eller sosialfaglig høgskole (ikke tjenesteleder) øvrige medlemmer av teamet er 2-3 medarbeidere fra boligen. De har fastsatte møter, og oppgavene til teamet er å jobbe med å identifisere behov, utvikling og implementering av rutiner og forbedringer. Ta opp og diskutere ulike problemstillinger og etiske dilemmaer, og bringe de videre til riktig arena. Videre skal teamet utarbeide faglige fokusområder og organisere dette i sin enhet. Forbedringsteamet skal også i samarbeid med leder være pådrivere for endringer i rutiner og forbedringer. Forbedringsgruppen består av lederne av forbedringsteamene på hvert tjenestested og ledes av fagrådgiverne i tilrettelagte tjenester. De har fastsatt møter i plan en gang pr måned. Oppgaver til gruppen er å lytte til forbedringsteamene og vite hva forbedringsteamene er opptatt av og ser på som utfordringer. Gruppa er ansvarlig for å utarbeide, gjennomgå og endre rutiner som er felles for virksomheten. Videre skal gruppa være pådrivere for endring og forbedring ved å sørge for kompetansehevende tiltak, og særlig sikre systematisk kvalitetsforbedring og dokumentasjon i tjenesten. De skal bidra til å utvikle felles praksis og struktur på kvalitetsarbeidet og drøfte aktuelle problemstillinger i tjenestene. Nye rutiner implementert Arbeidet startet opp med å gjennomgå avvikene systematisk etter tilsynet i 2016, og det ble utarbeidet og implementert rutiner for å få til en endring av praksis. Dette for å sikre felles forståelse for fokusområder og behovet for endringer. Et eksempel er en rutine som sikrer jevnlig kartlegging for å sikre faglige tilrettelagte tjenester ut fra brukers individuelle ståsted og behov, og en beslutning om at brukers funksjonsområder og tjenestebilde skal gjennomgås minimum hver 6 måned. Det er et kontinuerlig arbeid i de 7 forbedringsteamene og forbedringsgruppen. Det å møtes for å dele erfaringer, gi hverandre støtte og jobbe faglig, er viktig for det videre kvalitetsarbeidet i kommunen. Forbedringsgruppen benyttes også til å dele informasjon fra deltakelse på kurs og nettverk, jobbe konkret med implementering av nasjonal veileder og planlegge kurs og samlinger i virksomheten. Vi tror at denne måten å jobbe på gjør at vi klarer å beholde dedikerte fagpersoner i tjenestene, og det er viktig for å sikre stabilitet og videre faglig utvikling. Brukerrepresentanter inn i forbedringsteamene Den er et ønske om å videreutvikle forbedringsteamene med å få på plass brukerrepresentanter inn i teamene. Det jobbes med å finne representanter og teste dette ut i noen av forbedringsteamene fremover, og virksomheten ønsker å jobbe mer systematisk med å involvere bruker- representanter i kvalitetsforbedringsprosjekter i virksomheten. n Kommentar fra virksomhetsleder Linda Nedberg Det å jobbe effektivt i forbedringsarbeid og etablere god praksis er et av hovedmålene i ledelse. Hvordan få det til i praksis kan være krevende. Vi tror vi har etablert en god praksis i Øvre Eiker gjennom etablering av forbedringsteam og forbedringsgrupper. Implementering krever oppfølging og ved å opprettholde systemet som er etablert oppleves det å sørge for løpende dialog ved å fange opp variasjonene og endringene som må hensyntas. Etablering av medvirkning i alle ledd er viktig for oss og et bærende prinsipp i Øvre Eiker kommune. «Den er et ønske om å videreutvikle forbedringsteamene med å få på plass brukerrepresentanter»
Vernepleie SnikkSnakk 18 bilder x 20 sekunder Vernepleier SnikkSnakk 140x100.indd 1 19.05.2022 10:59:50 NR 1 - 2023 VERNEPLEIEREN 17 NYTT PAS-KURS I ÅLESUND I høst arrangerer Delta Ålesund, i samarbeid med Vernepleierforbundet, PAS-kurs (positiv aterdsstøtte) i Ålesund. Følg med på Vernepleierforbundet sine hjemmesider, og Deltas aktivitetskalender Delta.no/vernepleierforbundet Vernepleierforbundet har tidligere arrangert lignende kurs i Haugesund, Sandnes og Oslo. SnikkSnakk hekter seg på SOR-konfersansen I høst legger vi Vernepleier SnikkSnakk kvelden før oppstart av SOR-konferansen i Oslo. Vernepleier SnikkSnakk blir da onsdag 25.oktober på kvelden, så starter SOR-konferansen torsdag 26.oktover.
18 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2023 INNLEGG I 2020 endret habiliteringstjenesten sin lederstruktur, der målet var tydelige roller og nærledelse. Samtidig var det nødvendig å gjøre noe med lederspennet til mellomlederne. Nærledelse har gitt en annen kvalitet på drift, og leder har fått et bedre innblikk i ansattes jobbhverdag og tjenestemottakers behov. Som mål har vi å bli gode i vårt fag og yte omsorg og kvalitet i våre tjenester. Vi opplever å ha lyktes godt med dette! Arbeid med avvik og avvikshåndtering Noe Habiliteringstjenesten i Sunndal har jobbet aktivt med, er å etablere en sunn kultur rundt avvik og avvikshåndtering. Det er viktig for oss at ansatte melder avvik, og at disse håndteres slik at vi reduserer risikoen for at samme avvik skal skje igjen. Så hvordan lykkes vi med god kultur rundt avvik og avvikshåndtering? Vi finner noen elementer vi tenker er alfa omega, og det finnes helt sikkert flere som vi ikke har tatt med her: • Struktur/organisering • Myndiggjøring • Hms-gruppe • Brukermedvirkning • Kommunikasjon Struktur/Organisering Det finnes forskjellige typer avvik, alle skal behandles og registreres. I 2022 ble det registrert 194 avvik i habilieringstjenesten (HMS, og tjeneste/bruker- avvik). Ser vi nærmere på avviksstatistikken og sammenligner 2022 med 2019, ser vi at det er en dobbel økning av innmeldte avvik som omhandler HMS-avvik. I 2019 var det sendt inn 12 avvik, mens i 2022 var det registrert 48. Avvik som omhandler tjeneste/ bruker har en jevnere statistikk, om en sammenligner årene. Vi konkluderer med at vi synes det er god kultur for å melde avvik. Samlet statistikk fra 2022 høres rimelig høyt ut, men det er viktig å få frem at dette er forskjellige avvik, og at enkelte meldte avvik ikke anses som avvik likevel. Habilitering har Bedre avvikshåndtering med nærledelse Nærledelse har gitt en annen kvalitet på drift, og leder har fått et bedre innblikk i ansattes jobbhverdag og tjenestemottakers behov. Tekst: Rikke Schwabe Øie, avdelingsleder habilitering i Sunndal kommune Sunndal kommune ligger på Indre Nordmøre, i fylket Møre og Romsdal, og har rundt 7000 innbyggere. Kommunes visjon er «Kraftsenteret mellom fjord og fjell» som spiller både på vannkraftverk og næringsliv og industri i kommunen. Sunndal kommune er en utrolig fin plass å bo, jobbe og motta tjenester. Sunndal kommunes verdier er Respekt, omsorg og ansvar. Disse skildrer hvem vi er med enkle, forståelige ord og er indirekte representert i all vår kommunikasjon. Det vi sier og det vi gjør må gjenspeile verdiene. Habiliteringstjenesten i Sunndal gir tjenester til mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Blant ansatte finner du gode og engasjerte vernepleiere, sykepleiere, sosionom, ergoterapeut, fysioterapeut, pedagoger, helsefagarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter. Med på laget er tre avdelingsledere, daglig leder for Øran aktivitetshus og helsesjef. • Habiliteringstjenesten ligger under helsetjenesten sammen med legetjenesten, psykisk helse, fysioterapi og helsestasjon. • 4 forskjellige avdelinger • 103 årsverk fordelt på 113 ansatte
NR 1 - 2023 VERNEPLEIEREN 19 INNLEGG også døgndrift, noe som gjør at avviksstatistikken blir høyere enn avdelinger med kun dagdrift. Avvik som først er meldt, kommer inn i statistikken. Alvorlighetsgraden varierer, men det er ikke registret høyrisiko avvik. Det vi jobber kontinuerlig med er å sørge for en lav terskel for å sende avvik. Oppdateringer og kurs, både i avvikssystemet og hvordan skrive avvik, er viktig. Dette skaper en trygghet og gjør at viktige avvik sendes inn. «Å være trygg på bruken av avviksmeldingssystemet er viktig, for at ansatte skal kunne melde avvik». Det er ikke til å stikke under en stol at enkelte avvik ikke blir meldt, årsaken kan da være ulikt. Vi på ledersiden oppfordrer til å melde fra, og ta kontakt dersom noe er i tvil om det er avvik eller ikke. Så hva skjer etter at et avvik er meldt? Jo, da kommer avvikshåndtering og oppfølging. Det vi anser som svært viktig i arbeid med avvikshåndtering, er oppfølging og videre forbedring i tjenesten. Avvik meldes, legges frem og behandles - vi har mange erfart at det stopper der, og dette er en trend vi ønsker å gjøre noe med. En strukturert plan for avvikshåndtering er derfor viktig. Avvikshåndtering handler mye om kartlegging, sette mål, tiltak og lage en god oppfølging rundt det. Som en del av prosedyre for avvik og avvikshåndtering tas dette også opp i brukerutvalget, som møtes 4 ganger i året. På denne måten kan vi holde brukerutvalget oppdatert. Myndiggjøring I Sunndal har vi jobbet mye med myndiggjøring av ansatte, styrking av roller og rolleforståelse. I arbeidet med avvik og avvikshåndtering gir dette gunstige effekter. Hvorfor? Ansatte vet i større grad hva som forventes og hvordan de skal klare å følge opp oppgavene sine. Samtidig så er det utrolig viktig at alle spiller på lag. Avvik som omhandler tjenesten, både på systemnivå, gruppe- og individnivå må håndteres av hele/deler av tjenesten: fordi endring eller forbedring som regel ikke skapes bare av en person. Noe som flere ansatte har gitt tilbakemelding om, er hva er avvik og hvordan skal de sette riktig alvorlighetsgrad. Kvalitetssystemet Sunndal kommune benytter har en vedlagt matrise. Denne har definert hva som er lav, middels eller høy alvorlighetsgrad. Tjenesten har gjort denne matrisen kjent for ansatte, og hvor den finnes, slik at det skal være enklere å si noe om grad av alvorlighet. Hva som er avvik er enkelte ganger vanskelig å vurdere, men vi har som hovedregel at dersom det er avvikende fra tjenestemottakers vedtak om Her er HMS-gruppen, fra venstre: Silje Ulvund (plasstillitsvalgt fagforbundet), Rikke Schwabe Øie (avd.leder), Håvard Løkkhaug (Verneombud), Siw Teksum (Avd.leder) og Kristin Ruud (avd.leder). Andre fagorganisasjoner har for tiden ingen representant.
20 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2023 INNLEGG tjenester og brudd på prosedyrer, skal det meldes avvik. Arbeidet med myndiggjøring har hittil handlet om å styrke den enkelte ansatte, ved å gi ulike roller og arbeidsoppgaver. Ansvars- vakt, medisinansvarlig, primærkontakt og praktisk kontakt er noen av de formelle rollene vi har. Som avdelingsleder er vi opptatt av å inkludere ansatte inn i ulike prosesser. I avvikshåndtering har vi blant annet sett på ulike tiltak sammen med ansatte, og inkludert de i kartlegginger som risikoanalyser. Vi har vært opptatt av at ansatte i direkte tjenester skal delta på denne type kartlegging, fordi de kjenner tjenestemottaker og daglige rutiner på boligene best. HMS-Gruppe I 2021 etablerte tjenesten en hms-gruppe bestående av avdelingsledere, tillitsvalgte (NSF og Fagforbundet) og verneombud for helsetjenesten. Som fast agenda tar vi opp avvik. Enkelte ganger finner vi fremgangsmåter for håndtering, mens andre møter blir det ikke like mye diskutert, det varierer veldig. Det som er nyttig med HMS- gruppen, er at vi får ulike perspektiv og mulighet for å dra nytte av akkurat dette. Sammen legger vi en plan, og delegerer oppgaver slik at jobben blir gjort. Evaluering av ulike tiltak som skal hindre avvik, gjør vi sammen, men det er avdelingsleder som har ansvar for å påse at avvik følges opp. Vi i hms-gruppen oppfordrer andre ansatte til å ta kontakt med verneombud og/eller tillitsvalgt, da vi anser disse som et viktig bindeledd i tjenesten. Inntrykket vårt er at ansatte er flinke til å melde fra, både muntlig og skriftlig. I avvikshåndtering ser vi hvor lønnsomt det er å håndtere dette på laveste nivå, å jobbe forebyggende, ved blant annet jevnlige kurs i ulike emner, og at leder er tilgjengelig og nære sine ansatte. Brukermedvirkning Det som er viktig for oss, er at vi gir gode tjenester til våre tjenestemottakere, og at vi jobber mot samme mål. Vi er opptatt av å ivareta brukermedvirkning. Brukerundersøkelser er derfor et godt verktøy, noe vi sist gjennomførte høsten 2022. Pårørende fikk også mulighet til å svare på denne undersøkelsen. Tilbakemeldingene er forskjellige, men fra tjenestemottakere som gjennomførte undersøkelsen, viser det gode resultater og at de er jevnt over fornøyd. Selvfølgelig kan vi bli bedre, slik vil det alltid være. «Forbedringspotensialet er viktig». Dersom det er mulig inkluderes tjenestemottaker i utforming av aktuelle tiltak, slik at de også får tatt del i avvik som omhandler deres hverdag. Kommunikasjon For å forebygge og håndtere meldte avvik, er kommunikasjon viktig. Leder må kommunisere med ansatte og ansatte til leder. Habilieringstjenesten har hatt godt nytte av digital kommunikasjon, og er aktiv ved både informasjon, beskjeder og påminnelser. Det vi synes er så fint med å legge ut en beskjed/info på kommunikasjonskanalen vår, er at vi da når ut til alle, og at det ligger der tilgjengelig. Personalmøter og HMS- gruppen er også viktige kommunikasjonskanaler. HMS- gruppen legger referat ut til alle ansatte, slik at de kan se hva som er tatt opp og diskutert. Sett fra lederperspektiv er det svært interessant å se hvordan ansatte og hms-gruppen kommer fram til løsninger. Det er dessverre slik at i vår tjeneste vil det være avvik av ulike faktorer, men å få de nedskrevet og behandlet gjør at vi erkjenner avvik, og at vi håndterer avvikene som meldes. Som en kommentar helt til slutt, ser vi at de organisatoriske grepene som er tatt har gitt gode ringvirkninger på flere områder, og nøkkelord for god oppfølging av avvik er medvirkning og samarbeid med tillitapparatet og vernetjenesten, og myndiggjøring av ansatte. n «Vi vet godt at ulike avvik skjer, og at uønskede hendelser oppstår. Det er så viktig at disse blir meldt: for da får vi faktisk gjort noe med det»
VERV EN VENN ELLER KOLLEGA Har du en venn eller kollega som ikke er fagorganisert? Mange som ikke er organisert har aldri blitt spurt om de vil bli medlem i en fagforening. Nyhet: Som medlem av Delta får du 500 kroner rett inn på kontoen for hvert nye Delta-medlem (yrkesaktive og lærlinger) som du verver. Les mer på delta.no
22 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2023 INNLEGG Hammerfest kommune har utformet internkontrollskjema på individnivå og systemnivå med utgangspunkt i Nasjonal veileder for Gode helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming. Fagkonsulenter og virksomhetsleder velger ut 1-2 brukere per avdeling per år som det er ønskelig å gjennomføre tilsyn på i forhold til tjenestetilbudet som vedkommende får fra kommunen. Interntilsyn Det sendes ut melding om tilsyn til leder og miljøterapeut. Da går vi igjennom målet med interntilsyn, som er å sikre kvalitet og faglig forsvarlige tjenester. Vi stiller spørsmål som omhandler virksomhetens rutiner og prosedyrer og spørsmål som direkte omhandler brukers tjenestetilbud. Etter tilsyn skrives rapport. Faglige avvik som omhandler bruker tjenestetilbud, legges i pasientjournalen til bruker og følges opp i eget avvikssystem tilknyttet bruker, og systemiske avvik følges opp i kommunens HMS-avvikssystem. Dersom det er avvik som ikke lar seg løse i Slik gjør vi det i Hammerfest kommune Hver kommune har et selvstendig ansvar for å føre kontroll med egen virksomhet. Egenkontroll er den samlede kontrollen kommuner og fylkeskommuner fører med egen virksomhet. I tillegg til egenkontrollen er det også statlig kontroll. Tekst: Gyri Elisabeth Hamnes Krogh, Fagansvarlig tilrettelagte tjenester og Ida Gebhardt Blix, virksomhetsleder Stormtunet 2 Gyri Elisabeth Hamnes Krogh (t.v.) og Ida Gebhardt Blix Tilrettelagte tjenester i Hammerfest kommune består av fire bofellesskap, Soria Moria dag- og aktivitetssenter, avlastning for barn og unge og et spesialsykehjem for mennesker med utviklingshemming. I tillegg gir kommunen enkelttjenester til hjemmeboende med utviklingshemming. I noen tilfeller gis det tverrfaglig tjeneste, for eksempel i samarbeid med Rus og psykiatri eller hjemmesykepleie. Det å ha gode rammer for muligheten til å gi tjenester er viktig for faglig forsvarlige tjenester, og derav kunne unngå avvik på lovpålagte tjenester.
NR 1 - 2023 VERNEPLEIEREN 23 INNLEGG virksomheten, tas det videre til kvalitetsutvalget i kommunalsjefs stab og håndteres derfra. Øvrige avvik og kvalitetsutfordringer håndteres i de samme systemene, men på jevnlig basis etter hvert som de oppstår. Også her benyttes kvalitetsutvalg ved behov. Et godt eksempel er gjentagende medisinavvik. Når det ikke lot seg løse med kvalitetssikring av rutiner i virksomheten, ble det besluttet at kommunen gikk til innkjøp av e-læringsmodulen til NHI, og på denne måten kunne man på en helt annen måte kvalitetssikre opplæring og kvalitet på kompetanse. Den ble så lagt inn i Helse og omsorgs overordnede system for pålagt kompetanseheving. Dette førte til en markant nedgang i avvik. Tiltak for forbedring Hammerfest kommune er i stadig utvikling, og vi er heldige å ha en felles forståelse av at det er viktig med kvalitetsforbedring, gjennom å følge nasjonale føringer og retningslinjer. Dette har gitt rom for at tjenesten har satset på internopplæringer gjennom kurs og veiledning. Vi har et fullspekket årshjul med internkurs for alle ansatte, deriblant kurs om tvang og makt, epilepsi, Durewall, førstehjelp mm. Hammerfest kommune er aktive deltagere i Mitt livs ABC opplæringene, som en del av forbedringsarbeidet. Vi holder dessuten på i disse dager å avslutte et prosjekt, i samarbeid med spesialisthelsetjeneste og USHT, om Trygg seksualitet for mennesker med utviklingshemming. Dette har vært et givende og svært lærerikt prosjekt der alle virksomheter har deltatt. Vi har satt fokus på det at seksualitet er en del av mennesket, og hvordan jobbe med det i hverdagen. Durewall-metoden I 2015 utdannet Hammerfest kommune tre Durewall-instruktører. Durewall metoden har fokus på skånsom nødverge, og hvordan skape best mulig effekt med minst mulig skade. Den har fokus på det forebyggende arbeidet med tvang og makt. Tabell 1: organisasjonskart tilrettelagt tjenester Hammerfest kommune Det er god kontakt mellom alle ledd, fra topp til bunn og fra bunn til topp. Alle ledd er i dialog i ulike fora, noe som gir mulighet til innspill og påvirknings\muligheter. Kommunalsjef, fagansvarlig og fagkonsulenter er godt kjent med alle brukere og ansatte i de ulike virksomhetene, og virksom- hetslederne har god kjennskap til tjenestene i sektoren, men viktigst av alt er det gode samarbeidet mellom lederne i tjenesten og de ulike virksomhetene. Dette har svært positiv innvirkning på kvalitetsarbeidet i tjenesten og muligheten for forbedring og faglig forsvarlige tjenester. Helsepersonellovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten. Enhver som yter helse- og omsorgstjeneste etter loven skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring, og pasient- og brukersikkerhet. Kommunalsjef Helse - og omsorgssektor Overordnet faglig ansvarlig Virksomhetsleder Skaidiveien Avdelingsleder Miljøterapeuter Fagarbeidere Pleiermedarbeidere Virksomhetsleder Vegaveien Miljøterapeuter Fagarbeidere Pleiemedarbeidere Virksomhetsleder Avlastningsbolig for barn og unge Avdelingsleder Virksomhetsleder Stormtunet 1,3,5 Miljøterapeuter Fagarbeidere Pleiemedarbeidere Virksomhetsleder Utsikten spesielsykehjem Avdelingsleder Miljøterapeuter Fagarbeidere Pleiemedarbeidere Miljøterapeuter Fagarbeidere Pleiemedarbeidere Virksomhetsleder Stormtunet 2 Miljøterapeuter Fagarbeidere Pleiemedarbeidere
24 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2023 INNLEGG Etter flere år med tilfeldige kurs i nødverge, og ulik kvalitet på kursene, besluttet kommune å utdanne egne instruktører i en metodikk som kunne implementeres og videreføres som en fast del av kommunens opplæring og kvalitetssikring. Instruktørene etterutdanner seg årlig for å holde kvaliteten på kompetansen, og evnen til å drive med veiledning, opplæring og kurs. Felles månedlig møte Felles møte månedlig med fagansvarlig, ledere, fagkonsulenter og miljøterapeuter som ønsker å delta. Dette brukes til informasjons- og erfaringsutveksling samt kompetansedeling. I tillegg har hver virksomhet egen møteplan for kvalitetsforbedring internt. Hammerfest kommune samarbeider tett med Spesialisthelsetjeneste, USHT og andre samarbeidspartnere som kan være bidragsytere til faglig forsvarlige tjenester. Et stjerneeksempel: Stormtunet 2: På Stormtunet to omsorgsboliger bor det personer med psykisk utviklingshemming med tilleggsdiagnoser, og de kan vise atferd som kan være utfordrende for dem selv og/ eller andre. Vi jobber i team der fire til seks ansatte er i ett team per beboer. Miljøterapeutene fungerer som teamledere og faglig ansvarlige for «sine team». Vi ser at denne måten å organisere seg på har bidratt til bedre kvalitet på tjenestene enn tidligere, da hver enkelt ansatt har mulighet til å sette seg godt inn hvilke behov den enkelte beboeren har. Det er lettere å planlegge og jobbe mot samme mål. Beboere får også færre ansatte å forholde seg til, noe som fremmer stabilitet og forutsigbarhet. Her er presentasjon av noe vi gjør på Stormtunet 2 for å kunne avdekke eller oppdage avvik på tjenestetilbud, samt hele tiden forbedre og utvikle oss: Stormtunet 2- skolen Vi tror på verdien av kompetanseheving av alle på Stormtunet 2 for å kunne yte så gode tjenester som mulig. I 2020 satte vi sammen en e-læringsskole som etterhvert fikk navnet «Stormtunet 2- skolen». I denne skolen må man igjennom e-læringskurs på til sammen ca. 30 timer. Det er kurs som er hentet fra NHI og fra SOR. Herunder blant annet samtykkekompetanse, dokumentasjon, arbeid i andres hjem, utfordrende atferd, autismespekterforstyrrelser og et kurs om forebygging av seksuelle overgrep ovenfor mennesker med utviklingshemming. Målet med skolen var å ha kompetanseheving for alle, at alle (uansett fagbakgrunn) har samme grunnlag og forståelse, samt at vi skal yte gode tjenester. Når vi startet med skolen, gikk det ikke lang tid før vi så mange positive ringvirkninger. Det ble et større fokus på det faglige arbeidet, og faget ble diskutert ivrig både på pauserom og på kontor. Det ble lettere å ha faglig utvikling i teamene da alle ble med i faglige diskusjoner og refleksjoner. Det blir gøy å jobbe når man skjønner årsaken til at man velger å bruke ulike metoder og ser at de funker. Stormtunet 2 – skolen har bidratt til å lukke mange avvik på tjenestetilbud, men også til en stor kvalitetsforbedring i det faglige arbeidet og fokuset vårt, når vi er på jobb. Ansatte har og meldt om større mestringstro og føler seg tryggere i jobben. Andre positive ringvirkninger som Stormtunet 2 – skolen har hatt, er blant annet at noen har funnet det faglige innholdet i kursene så interessant at de har valgt å starte på helsefaglig utdanning. Vi har også månedlige temaer som er en del av skolen. Hver måned dykker vi dypere ned i et tema ved å ta e-læringskurs, invitere inn interne eller eksterne samarbeidspartnere for å ha kurs/ opplæring og/ eller refleksjonskort. Her har vi vært innom sexologi, psykiske lidelser hos mennesker med utviklingshemming, mat og helse, Durewall- metoden, KHOL kapittel 9, journalføring og andre spennende tema. Atferdsanalyse Vi har to faste fagdager i året som alle fast ansatte på stormtunet 2 deltar på. De siste to årene har vi fokusert på åhevekompetansen til de ansatte i atferdsanalyse. De to første fagdagene hadde vi en nøye gjennomgang av teorien. Senere har vi hatt gruppearbeid der hver gruppe formulerte egne tiltak for å fremme positiv atferd. Dette gir forståelse for hvorfor og hvordan tiltak lages, og den nødvendige evalueringen og korrigeringen (vernepleiermodellen). «Etter flere år med tilfeldige kurs i nødverge, og ulik kvalitet på kursene, besluttet kommune å utdanne egne instruktører»
fagbladet-vernepleieren.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy