24 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2022 Boken Kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid ble utgitt i april i år. Med hele 5 redaktører og 33 bidragsytere har den involvert et betydelig antall fagpersoner og har som ambisjon å både være en lærebok, et oppslagsverk og en inspirasjonskilde. Vernepleieren har intervjuet en av bokens fem redaktører, Silje Haugland. Denne boken tar for seg alt fra psykisk helse, atferdsanalytiske metoder og velferdsteknologi. Har dere gjort noen avgrensninger av tema, sett fra vernepleierfaglig perspektiv? Nei, vi har gjort lite avgrensninger, men ønsket å få fram hva miljøterapeutisk arbeid kan romme av mangfold. Det har i utgangspunktet vært viktig å dekke store deler av det fagfolk kan og det som er tilbudet til barn, unge og voksne med kognitive funksjonsnedsettelser. Fra et vernepleiefaglig perspektiv er det mye tematikk som ikke er dekket – fysiske funksjonsnedsettelser er ikke med. Hvis en ser på områdene som tas opp så har vi ikke spesifikt fokusert på alvorlige psykisk uhelse som psykoser og schizofreni. Spesifikke utfordringer knyttet til livsfaseoverganger er for eksempel heller ikke med. Som vi også skriver i boken – den er ikke ment å være uttømmende. Den er ment å være en start på en oversikt over hvilke ulike varianter som finnes innen miljøterapeutisk arbeid. Vi har helt klart ikke tatt med alle. Eksempelvis er positiv atferdsstøtte ikke med – delvis fordi kapittelet allerede er å finne i Trine Lise Bakken sin bok og delvis fordi den ville representert et rammeverk eller en måte å tenke på som kunne inkludert tilnærmet alle variantene som finnes i boka. Dette siste representerer en vanske innen begrepsverden – det at vi har lite klarhet i skiller mellom intervensjoner, rammeverk, teknikker, arbeidsmåter, programmer osv. Det er mange eksempler på dette – traumebevisst omsorg er et eksempel som av og til blir mistolket som en intervensjon men heller er en forståelsesramme. En annen avgrensning som er gjort er at vi ikke har trukket inn varianter av miljøterapeutisk arbeid som ikke har et visst fotfeste i Norge. Men vi tenker at boka må revideres og at nye og interessante perspektiver vil komme til. Hvordan bør boken leses, som en lærebok, inspirasjonskilde, oppslagsverk eller på annet vis? Lærebok, inspirasjonskilde, oppslagsverk Ny bok ønsker å vise mangfoldet på det miljøterapeutiske feltet og gjøre det enklere å finne fram i mylderet av intervensjoner og arbeidsmåter. Tekst: Bjørn Harald Iversen Utgitt av Universitetsforlaget i april 2022 Bokens redaktører: Silje Haugland, Anita Gjermestad, Kari Høium, Jon Arne Løkke og Ulf Berge. Øvrige bidragsytere: Sigmund Eldevik, Lilly Eskeland, Wenche Fjeld, Jonny Finstad, Veerle Garrels, Gunn E. Haagensen, Børge Holden, Marthe Eidissen Holmeide, Kenneth Larsen, Kim Liland, Gerd Hilde Lunde, Eivind Mikkelsen, Martin Myhre, Rannveig Nesset, Silje Nikolaisen, Svein Harald Nygård, May Nyheim, Stian Orm, Monica Røstad, Hanne Skau, Veronika Skjønberg, Brynjulf Stige, Børge Strømgren, Tobba Sudmann, Anita Sande, Ole Kristian Storli, Oliva Teigland, Anita J. Tørmoen, Monica Vandbakk, Kjetil Viken, Britt- Evy Westergård, Aud Elisabeth Witsø, Hanne Line Wærness.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy