NR 1 - 2022 VERNEPLEIEREN 19 KRONIKK prosedyrer, ha rutiner og retningslinjer for å kvalitetssikre tjenestene. Prosedyrene skulle beskrive praksis og sikre at tjenestemottakere fikk dekket grunnleggende behov. Forskriften beskrev det som blant annet mentes med grunnleggende behov i 16 punkter, og listen var ikke uttømmende (Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene, 2003). Internkontrollforskriften (2002) beskrev hvordankommun- ene skulle bedrive systematisk internkontroll. Begge disse ble forkastet når samhandlingsreformen kom. Internkontrollforskriften (2002) ble i 2016 erstattet med Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (2016). Til forskjell fra Internkontrollforskriften (2002) som beskrev virkeområdene for hver lovparagraf, hele 18 punkter, har den nye forskriften 6 lovparagrafer til virkeområde (Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, 2016). Virkeområdene til HOL, er §§ 3-1 og 4-2. § 3-1 beskriver kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester. Det en kan overføre til dokumentasjon etter denne paragrafen er plikten kommunene har for å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten. For å kunne utføre det vil det være nødvendig med en viss form for dokumentasjon. Tjenestene skal tilrettelegges slik at ansatte overholder lovpålagte oppgaver, samt at tjenestemottaker skal få et helhetlig og koordinert tilbud. Dette sees på som krav til forsvarlighet og er beskrevet i veilederen til Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet, 2017. S 3). Hvilke konkrete lovpålagte oppgaver det er snakk om er noe usikkert. Før var det enklere å vite hvilke lovpålagte oppgaver en skulle gå ut ifra med Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjen- estene (2004). De eldre har fått erstattet Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene (2004) med Forskrift om en verdig eldreomsorg som kom allerede i 2010. Andre som mottar tjenester etter §§3-2 eller 3-6 har ikke fått noen ny forskrift som tydeliggjør innhold i tjenester. Etter HOL § 4-2 skal tjenesteytere sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, som også er formålet til Forskriften om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (2016). Pasient- og brukersikkerhet defineres i veilederen til Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet, 2017. S 3) som «vern mot unødig skade som følge av helse- og omsorgstjenestens ytelser eller mangel på ytelser». Det er å anta at lovgiver har tenkt at det må foreligge en viss form for dokumentasjon for å sikre pasient- og brukersikkerhet. Videre i samme forskrift i § 5 Omfang og dokumentasjon står det at «styringssystemene skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig» (Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, 2016). Hvordan skal en få til det uten dokumentasjon? I samme forskrift er det beskrevet hvordan helseforetak og kommunale helse- og omsorgstjenester skal avdekke og forebygge overtredelser av lovpålagte oppgaver. Det skal gjennomføres på en systematisk fremgangsmåte med å bruke variablene planlegging, gjennomføre, evaluere og korrigere. Hver sin variabel har fått en paragraf i forskriften (Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, 2016). Hvordan kan en sikre at mottakere får tjenester når en bare skal avdekke mangler på tjenester? Det er nok ingen som er uenig at en må ha et system for å avdekke mangler, men en må også ha et system for å sikre at tjenestemottakere faktisk får tjenester etter rettigheter og behov. Her kan det virke som om lovgiver har hoppet over et ledd, eller har de det? På samme tidspunkt som Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene (2004) ble opphevet, ble «Forskrift om helsepersonellovens anvendelse» (2011) vedtatt. Etter § 2 i denne forskriften frigjøres helsepersonell plikten for å dokumentere for andre tjenester enn helsehjelp og etter HOL kapittel 9 «Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning». Det vil si at tjenester som innebærer personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring, støttekontakt og avlastning har helsepersonellet i dag ingen direkte lovpålagt plikt til å dokumentere sin tjenesteytelse.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy