VERNEPLEIEREN Fagtidsskrift for vernepleiere i Delta NR 1 2022 i Delta SLIK PÅVIRKER JOURNALSYSTEMET VERNEPLEIERFAGET LEGEMIDDELADMINISTRERING DAGSPLAN TILTAKSPLAN TIDSFORBRUK KOMPETANSEKRAV HJELPEMIDLER FREKVENSREGISTRERING HANDLINGSKJEDER ATFERDSREGISTRERING
Visste du at Coloplast tilbyr kundeservice og produktveiledning på telefon? Våre dyktige sykepleiere er tilgjengelig på 22 57 50 20 Man-fre 9-16 Trine, sykepleier i Coloplast Coloplast Norge AS Postboks 162 Manglerud 0612 Oslo Telefon 22 57 50 00 www.coloplast.no Ostomy Care / Continence Care / Wound & Skin Care / Interventional Urology Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S © 05-2022 Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3050 Humlebæk, Danmark Visste du at Coloplast tilbyr kundeservice og produktveiledning på telefon? Våre dyktige sykepleiere er tilgjengelig på 22 57 50 20 Man-fre 9-16 Trine, sykepleier i Coloplast Coloplast Norge AS Postboks 162 Manglerud 0612 Oslo Telefon 22 57 50 00 www.coloplast.no Ostomy Care / Continence Care / Wound & Skin Care / Interventional Urology Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S © 05-2022 Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3050 Humlebæk, Danmark
Merkur GrafiskAS er godkjent som svanemerket bedrift SVANEMERKET Utgiver: Vernepleierforbundet i Delta Redaktør: Ann Beate Grasdalen Redaksjon: Siv Bjelland Steinar Vikholt Oliver Hoksrød Bjørn Harald Iversen Forside: stock.adobe.com NO - 1430 Hva har journalsystemet å si for utøvelsen av vernepleierfaget? Da de ansatte i Radarveien i Oslo skulle ha et nytt journalsystem, laget de en kravspesifikasjon på hele 30 sider. Et kort svar på spørsmålet ovenfor, er at journalsystemet har mye å si. Samtidig synes de fleste systemer i dag å være tilrettelagt dokumentasjon av medisinsk og somatisk behandling, ifølge Merethe Hermundstads kronikk i denne utgaven. Satt på spissen, kan det virke som journalene er tilpasset sykepleie (og vernepleie). Noe av det Radarveien lærte i sin anskaffelsesprosess var, hvor viktig det er å være tydelig på behovet. Gjennom å sette søkelys på temaet håper vi at flere vernepleiere vil rope opp om hva de trenger av et journalsystem, så høyt og tydelig at det når gjennom hos bestillerne i kommunene, helt fram til de store leverandørene. Journalen er for viktig til å ta til takke med den løsningen som passet best i eldreomsorgen. Med vennlig hilsen Ann Beate Grasdalen, redaktør ISSN 2535-7786 Internett: www.vernepleierforbundet.no Vernepleieren styres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Design og grafisk produksjon: Merkur Grafisk AS www.merkurgrafisk.no INNHOLD 4 Kort & godt 7 Fra nestlederen 6 Journalsystemet påvirker vernepleierfaget 11 V isma lanserer snart et nytt skybasert journalsystem - Differensierer på sykepleier/ vernepleier og miljøarbeider/ praktisk bistand 12 H vordan er journalsystemet tilpasset miljøterapeutisk arbeid 18 Dokumentasjon, føringer, hva og for hvem? 24 Lærebok, inspirasjonskilde, oppslagsverk 28 Kunnskapsbasert praksis for vernepleiere 29 E -læringskurset: Dette må jeg kunne – gode tjenester til personer med utviklingshemming 30 Dette har skjedd i Vernepleierforbundet
4 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2022 & KORT GODT 1 AV 3 RINGER 113 FOR SENT En tredjedel av Norges befolkning ville ikke prioritert å ringe 113 i en akutt situasjon. De ville sjekket puls eller lagt personen i stabilt sideleie før de ringer etter hjelp. Det viktigste er å ringe 113 med en gang, ifølge Norsk Luftambulanse. Ved disse tilfellene skal du ALLTID ringe 113 • Bevisstløshet • Sterke brystsmerter • Store pustevansker • Plutselig problem med å prate, smile eller løfte • Alvorlig skade, store blødninger eller voldsomme akutte smerter Syv ganger høyere risiko for autisme hos norske barn med mødre født utenfor Norge Det viser en studie med 142 barn med autismespekterforstyrrelser i alderen 2-6 år gjennomført i Sør-Trøndelag. Forskerne fant at 0,74 prosent av barna med annen landbakgrunn enn Norge fikk en autismediagnose. Bare 0,10 prosent av barn som hadde mor med norsk landbakgrunn, fikk en tilsvarende diagnose. Studien ble gjennomført etter mistanke om overhyppighet blant helsepersonell som utreder barn. Tall fra Norsk pasientregister peker i samme retning, at mødrenes migrasjonsbakgrunn kan ha betydning for utviklingen. Flere europeiske studier har tidligere funnet tilsvarende, og at særlig barn av mødre som har innvandret fra lavinntektsland, kan ha mer alvorlig autisme. Undersøkelsen er blant annet kommentert i en lederartikkel i Tidsskriftet for Den Norske legeforeningen, der Kristin Andersen Bakke mener det er vanskelig å forklare rent biologisk hvorfor foreldre med migrasjonsbakgrunn synes å være en risikofaktor for autisme. Kilde: Forskning.no Å gripe inn ved mobbing kan redusere risiko for selv å bli utsatt Det indikerer en svensk undersøkelse gjennomført av Statistiska centralbyrån blant et representativt utvalg av befolkningen, i arbeid på plasser med minst ti ansatte. I den første undersøkelsen, som ble avsluttet i 2017, skulle de svare på om de hadde observert mobbing det siste halvåret, og om de hadde forsøkt å gripe inn eller ikke. Ved oppfølgingen av undersøkelsen i 2019, svarte de på om de selv var blitt utsatt for mobbing. Det viste seg da at de som ikke gjorde noe, hadde mer enn tre ganger så høy risiko for å bli mobbet selv. Kilde: Forskning.no Lettlest utgave av veileder Den nasjonale veilederen Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming finnes nå i en lettlest utgave. www.helsenorge.no/lettlest Nye nasjonale faglige råd for forebygging av bruk av tvang i psykisk helsevern gjelder fra 1. mars 2022. Rådene er delt inn i fire hovedområder: Forebygging av tvangsinnleggelser, institusjonens ansvar og oppgaver ved bruk av tvang, tilnærminger i pasientbehandlingen, og evaluering av tvangsinnleggelser. Kilde: NAPHA Nå anbefaler Helsedirektoratet et nytt verktøy til å vurdere risiko for underernæring for alle voksne, uavhengig av tjenestenivå. Den nye anbefalingen er del av en revidering av den nasjonale retningslinjen.
Høsten 2020 begynte første vernepleierkullet etter ny modell – RETHOS (Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene). Da overtok nye nasjonale retningslinjer som skulle styre utdanningene – det som tidligere var styrt av tidligere rammeplan. Disse retningslinjene, med til sammen over 70 læringsutbytter (luber), kom på plass etter et arbeid som hadde pågått siden 2017. Den nasjonale retningslinjen er ment å skulle definere sluttkompetansen til den ferdigutdannede vernepleieren for i større grad å imøtekomme helse- og velferdstjenestene sine behov for kompetanse. I 2023 går det første «RETHOS-kullet» ut som ferdige vernepleiere. Svaret på spørsmålet i starten av teksten er NEI. En vernepleierstudent ved NTNU skal lære noe annet enn vernepleierstudentene ved USN eller UIA. Bakgrunnen for det er blant annet at vi må kunne «spisse og dyrke» forskning og utvikling innenfor ulike fagområder av vernepleierfaget. Dette er vesentlig for profesjonsutviklingen. Samtidig er det slik at vi som vernepleiere må ha noe mer felles enn fysiologi, anatomi, sykdomslære og medikamentregning. Jeg tror vi må eie en større del av vernepleierfaget sammen. Kan starten på dette være en forventing om mer felles litteratur på tvers av studiestedene? I april kom en stor ny bok - Kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid. Dette er en omfattende bok som trekker opp en mengde ulike måter å jobbe på, og har en rekke vernepleiere som forfattere. Skal vi kunne forvente at nyutdannede vernepleiere fremover kjenner denne boken? Jeg håper det. Et oppgjør i riktig retning Vernepleieren kommer ut to ganger i året – før sommeren og før jul. Når denne lederen skrives er en del av oppgjørene der de fleste av våre medlemmer jobber – kommune, Stat og Oslo kommune ferdig med lønnsoppgjøret. Partene har så langt kommet til enighet og vi har kommet i havn uten streik. Det har vært mange tunge tak de siste årene, og vi kunne ønsket oss mer, men det er et oppgjør som er i riktig retning og det kommer frem i resultatet at utdanning skal lønne seg. Etter to år med korona ser jeg frem til en ganske normal norsk sommer. Vi fortjener litt godt vær og late dager. Jeg tror vi må eie en større del av vernepleierfaget sammen. Litteratur, lønn og late dager FRA LEDEREN Finn oss på Facebook Vernepleierforbundet i Delta Bjørn Harald Iversen bjorn.harald.iversen@vtfk.no Er en vernepleier en vernepleier – og bør det være slik at en vernepleierstudent skal lære det samme på alle skoler? God sommer til dere alle NR 1 - 2022 VERNEPLEIEREN 5
6 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2022 Journalsystemet påvirker vernepleierfaget TEMA: JOURNALSYSTEMER Journalsystemet er et viktig arbeidsredskap. Dette er et tema som vekkerstort engasjement på godt, men kanskje mest vondt. Dette ville vi grave litt mer i. Hvorfor er det sånn? Og må det være sånn? Vernepleiere er autorisert helsepersonell og jobber etter helsepersonelloven. Helsepersonell har etter loven plikt til å føre journal. Mangelfull journalføring kan være brudd på pliktene i helsepersonelloven, og kan gi grunnlag for tilsynssak fra Helsetilsynet. Dokumentasjonsplikt en del av arbeidshverdagen. Lojalitet mot felles plattform og rapportering på oppfølging av tiltaksplaner er en viktig del av jobben. n Stiftelsen Radarveien En ideell stiftelse som driver dagsenter, bolig og avlastning for mennesker med utviklingshemming. De har rammeavtale med Oslo kommune om drift av disse tjenestene og holder til på Lambertseter i Oslo, i et bygg, spesielt utviklet for målgruppen. Brukerne ved Radarveien har individuelt tilrettelagte planer med utgangspunkt i ønsker og behov. Boligen er for personer over 18 år med multifunksjonshemming og er utformet som et bofellesskap. Avlastningen har 7 plasser for barn og voksne med utviklingshemming. Avlastningsavdelingen holder til i nybygget. Dagsenteret har per i dag 55 brukere med varierende grad av utviklingshemming, men felles for alle er at de har omfattende bistandsbehov.
NR 1 - 2022 VERNEPLEIEREN 7 TEMA: JOURNALSYSTEMER n Fra venstre: Vernepleier og miljøterapeut Beate Hagen, fagkonsulentene Steinar Nevland og Wenche Emblem og bruker Simen.
8 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2022 TEMA: JOURNALSYSTEMER n Fagkonsulentene Steinar Nevland og Wenche Emblem jobber i Radarveien og forteller gjerne om sine erfaringer ved anskaffelse av nytt journalsystem. Noe av det første de gjorde var å forhøre seg med andre for å høre om de hadde noen positive erfaringer de kunne dra nytte av. - Vi som driver med omsorg er ikke dataeksperter, konstaterer Steinar. En viktig bit av historien er at Radarveien gjennom lengre tid hadde hatt et samarbeid med en annen leverandør. Dette samarbeidet ble avsluttet, da de ikke fikk det til å fungere. - Vi lærtemye av det, sier Steinar. - Hva lærte dere? - Vi lærte at vi må være tydeligere og stille klare spørsmål om hva vi trenger og hva skal vi ha, sier Wenche. Nyttige erfaringer Erfaringene var nyttige, og de ledet dem inn på et annet spor. Lærdommen kom godt til nytte for å stake ut en ny kurs. Denne gangen gikk de grundig til verks. De leide inn en prosjektleder for å jobbe fram en kravspesifikasjon, der oppgaven var å levere et egnet journalsystem. - Det var en omfattende jobb og kravspekken ble på hele 30 sider. Den var spesifikk på alle våre faglige rutiner og at vår egenart skulle ivaretas, sier Steinar. Bred involvering av alle ansatte Å jobbe systematisk med kravspekken ble en øyeåpner for personalet i Radarveien. For å sikre god brukervennlighet inviterte Radarveien hele organisasjonen inn i denne prosessen. Istedenfor å søke etter hva utviklere kunne tilby, snudde de om og stilte spørsmålet: Hva trenger vi? Svaret var: brukervennlighet. Anbudsprosessen Etter at kravspekken var ferdig og anbudet lyst ut, lå det en to-trinns prosess til grunn for å velge leverandør. Etter en innledende kvalifiseringsrunde, gjaldt det neste runde å vise at man kunne levere på behovene. I første runde var flere av de store leverandørene med, men bare Omhu fullførte i den neste. - Omhu leverte veldig bra på hele prosessen, og langt utover det vi forventet, sier Steinar. - Alt er ikke komplett og ferdig, som med alle digitale verktøy forandrer det seg hele veien. Lover og fag utvikler seg, og da er også systemene ferskvare, legger Wenche til. At bare var én leverandør kunne innfri, kan virke overraskende. - Hva kan være årsaken til at det bare vare én aktør som kunne levere på det dere trengte? Er dere for små? - På en måte er vi små, sier Steinar, som tror aktørene undervurderer omfanget og dermed ressursene som må brukes for å levere egnede verktøyer. Hvis man sammenligner antallet tjenestemottakere, er det Slik gjorde de det i Radarveien Grundig og systematisk arbeid med en kravspesifikasjon la grunnlaget for et lykkelig valg av nytt journalsystem i Stiftelsen Radarveien i Oslo. Tekst og foto: Siv Bjelland «Alt er ikke komplett og ferdig, som med alle digitale verktøy forandrer det seg hele veien» Fagkonsulent Steinar Nevland
TEMA: JOURNALSYSTEMER NR 1 - 2022 VERNEPLEIEREN 9 n langt færre personer med utviklingshemming som mottar tjenester, enn antallet som mottar sykehjemstjenester. - Det er kult at en så liten aktør som Omhu leverer så bra, mener Wenche. Hun tror de største leverandørene av journalsystemer innen omsorg oppfatter deres felt som for lite. - Vi blir for uinteressante, så de satser ikke på det, tror Wenche. Dette er tjenester til personer med spesielle behov. Vi snakker 2-1 bemanning, seks skift og et like stort budsjett som et sykehjem med 20 personer og livsløpsperspektiv. Til orientering bruker Oslo kommune 2,7 milliarder årlig på tjenester til personer med utviklingshemming, ifølge Steinar. For eksempel kan en bolig med seks beboere ha et like stort budsjett som et sykehjem med flere titalls pasienter eller beboere. - Men her tror jeg Omhu ligger litt i forkant, blant annet med individuelt tilpassede og deltakende muligheter innbakt i journalsystemet, sier han. - Hva har dere lært av denne anbudsprosessen? - Vi har speilet på kvalitet og hva de kan utvikle for oss. Vi har spilt ball med leverandøren på hva som er vår egenart i tjenestene. I hele prosessen har det vært gjensidighet, sier Steinar. Vernepleierens erfaringer Vernepleier og miljøterapeut Beate Hagen jobber på Rød avdeling i Radarveien. Kravene ble konkretisert i form av en liste: • Lett for alle å ta systemet i bruk • Brukervennlighet for både ansatte, brukere og pårørende • Lett å logge seg på • Enkelt å forstå og bruke • Radarveiens egne mål- og tiltaksplaner • Legemiddeladministrering • Journalplikt (et dokumentasjonssystem er mer enn et journalsystem) På bakgrunn av dette ble det laget en kravspekk, som ble lagt ut på en offentlig anbudsportal. «Vi lærte at vi må være tydeligere og stille klare spørsmål om hva vi trenger og hva skal vi ha» Fagkonsulent Wenche Emblem Vernepleier og miljøterapeut Beate Hagen.
- Hva er viktig for deg ved et journalsystem? - Det er viktig at det er oppdatert og at informasjonene er reelle. At det inneholder opplysninger som faktisk er aktuelt nå, og ikke inneholder gammel info. - Hva er erfaringene dine med det nye journalsystemet? - Spesielle hendelser registreres i Omhu. FAS-systemet bruker vi hver dag, et infoflytsystem som holder alle oppdater på bruker fra dag til dag. - Her i Radarveien har det fungert kjempebra, og det har det gjort hele tiden jeg har jobbet her. Det siste viser til rutiner med analog journalføring, før Omhu. Beate synes det er mer effektivt å få info over på digitale plattformer. - Det som er fint med Omhu at det har et enkelt brukergrensesnitt, fungerer intuitivt og er et brukervennlig journalsystem. Viktig ledelsesverktøy Omhu er også et helhetlig ledelsesverktøy for fag- og journal- føring. Det kan brukes til plan- legging, gjennomføring, registrering, evaluering og korrigering av individuelle helsetjenester. Dette må kunne gjøres i samme arbeidsflyt og må også inkludere legemiddeladministrering og fagadministrasjon. Journalsystemer tilpasset sykehjem Steinar og Wenche opplever at de mest brukte større journalsystemene er laget for blant annet sykehus, spesialisthelsetjenester og sykehjem. De er ikke tilpasset fag- og journalføringsarbeid i tjenester til personer med utviklingshemming. Steinar har likevel en fornemmelse av at det er mer oppmerksomhet rundt behovet for tilpassede journalsystemer for boliger. - Det er en del på gang, men vi er ikke der enda, sier han. Gjennom å lære av tidligere feil og å satse på en grundig kravspesifikasjon og bred involvering av alle ansatte, opplever Radarveien å ha gjort et godt og riktig valg av nytt journalsystem. n Vernepleier og miljøterapeut Beate Hagen, fagkonsulentene Steinar Nevland og Wenche Emblem.
NR 1 - 2022 VERNEPLEIEREN 11 - Vi har en egen løsning i Profil med ulike brukergrensesnitt for legekonsultasjoner og øvrig dokumentasjon, som helsehjelp, miljøarbeid og så videre, sier Leif Inge Jakobsen som er produktsjef for Vismas helseløsninger i Norge. Det betyr at journalen har den samme grunnstrukturen for alle, med utgangspunkt i kategori, problemområde, målsetting, ressurs og tiltak. Profil har vært i bruk i norske kommuner i 25 år. For tiden er Visma i ferd med å utvikle et nytt program, Flyt Omsorg. I motsetning til Profil, som installeres lokalt, vil det nye systemet være skybasert, noe som gjør at programvaren ikke driftes av kommunen, men av Visma. For brukerne innebærer det at journalen bedre tilpasses hvilket format det jobbes i, for eksempel i nettbrett og mobiltelefoner. INTERNASJONALE KODEVERK I strukturen tilpasset sykepleiere og vernepleiere vil det bli mulig å benytte koder og terminologi fra internasjonale kodeverk, som ADL, ICNP og SNOMED CT. Disse kan kombineres med lokale kodeverk utviklet i kommunen. - Å bruke internasjonale kode- verk som SNOMED CT gjør at man kan søke mer erfaringsbasert kunnskap fra den store verden. Det legges til rette for dette innenfor helse, og vi ser at det i noe grad også kan passe innenfor praktisk bistand og miljøarbeid, sier Jakobsen. SKILLER PÅ VERNEPLEIER OG MILJØARBEIDER Brukergrensesnittet for dokumentasjon i Flyt Omsorg differensieres på ulike profesjoner, som sykepleie/vernepleie, fysio- terapi og miljøarbeid/praktisk bistand. Funksjonalitet er utviklet for å understøtte arbeidsprosesser for de ulike profesjon- ene. Løsningen for sykepleier/ vernepleier er utviklet i samarbeid med Sykepleierforbundet og referansekommuner. - Og for miljøarbeidere har vi hatt dialog med Fellesorganisasjonen, ønsker Jakobsen å legge til. - Vi har lagt opp til at brukeropplevelsen er annerledes for en miljøarbeider enn for en sykepleier/vernepleier. Brukergrensesnittet er litt enklere. Journalsystemet er integrert med elektronisk pasientjournal. For eksempel vil prøvesvar ikke være tilgjengelig for en miljøarbeider. - Det er viktig å presisere at i det nye systemet vi utvikler nå, skal vi understøtte arbeidsprosessene til alle yrkesgruppene i pleie og omsorg. Strategien er at vi skal styrke fag- feltene framover, sier Jakobsen. Etter planen skal en pilot være på plass i løpet av høsten. n Visma lanserer snart et nytt skybasert journalsystem Differensierer på sykepleier/ vernepleier og miljøarbeider/ praktisk bistand Visma er en av de største leverandørene av journalsystemer innen pleie og omsorg i Norge. Deres løsning kalt Profil brukes av 190 kommuner, og dekker hele spekteret av helse- og omsorgstjenester, fra legekonsultasjoner for sykehjemsleger, til fysioterapi og praktisk bistand. Tekst: Ann Beate Grasdalen Leif Inge Jakobsen TEMA: JOURNALSYSTEMER n
12 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2022 Da redaksjonen begynte å jobbe med denne utgaven i midten av mars, stilte vi følgende spørsmål i Facebook gruppen Vernepleier: Hvilket journalføringssystem buker dere på din arbeidsplass? Vi mottok rundt 1600 svar. Rundt to tredjedeler svarte enten Gerica, som leveres av Tietoevry, og Omsorg Profil, som leveres av Visma. De to var i bruk av omtrent like mange. Nesten en av fem brukte CosDoc. Mens DIPS ble brukt av under ti prosent. De to sistnevnte er levert av samme leverandør, DIPS. Omhu ble benyttet av rundt en prosent, og er levert av Weisstech. Hvordan er journalsystemet tilpasset miljøterapeutisk arbeid Her er tilbakemeldinger på spørsmålet fra fire leverandører. Tekst: Ann Beate Grasdalen 0 100 200 300 400 500 600 587 572 280 124 22 Gerica Pro l CosDoc Dips Omhu De fem mest brukte journalføringssystemene tok vi siden kontakt med på e-post og stilte et åpent spørsmål: Hei Fagbladet Vernepleieren holder på med en sak om journalføring. Vi ønsker å sammenligne i hvilken grad og hvordan ulike journalsystemer er tilpasset miljøterapeutisk arbeid, og håper dere kan besvare følgende spørsmål: Er (navn på journalsystem) tilpasset behovene for journalføring i miljøterapeutiske tjenester for mennesker med utviklingshemming, i tilfelle hvordan? Med behov mener vi, for eksempel • dagsplanstyring • journalføring av aktiviteter • tilrettelegging av miljø • kartlegging av utfordrende atferd Vi fikk svar fra fire av journalleverandørene som vi siden har benyttet som utgangspunkt for presentasjonen på de neste sidene. GERICA 37,0% 36,1% 17,7% 7,8% 1,4% PROFIL COSDOC DIPS OMHU TEMA: JOURNALSYSTEMER n ? Hvilket journalføringssystem buker dere på din arbeidsplass? 1585 personer besvarte vårt spørsmål på Facebook i midten av mars.
NR 1 - 2022 VERNEPLEIEREN 13 TEMA: JOURNALSYSTEMER n Strukturen i Plan og rapport består av: • Kategori (Eks. Miljøarbeid) som kan tilgangsstyres. • Problemområde - kodeverk og beskrivelse • Målsetting - kodeverk og beskrivelse • Ressurser - beskrivelse • T iltak - kodeverk og beskrivelse • Evaluering Kodeverket kan defineres av kommunen selv. Slik blir det mulig å opprette tjenester for miljøarbeid og knytte oppgaver til disse. Som for eksempel med dagsplanstyring, så kan oppgaver settes til intervall på uker, dager og klokke- slett. Det kan defineres tidsforbruk, kompetansekrav, behov for hjelpemidler, med mer, og tiltak kan knyttes til ulike områder av miljøterapeutisk arbeid. Egne maler kan lages for ulike skjema, som kartlegging av utfordrende atferd, noe en del kommuner velger å gjøre, opplyser Jakobsen, mens andre bruker strukturen i Plan og rapport. Ny løsning på vei Visma er i ferd med å utvikle et nytt journalsystem. Visma Flyt Omsorg skal leveres til første kommune i løpet av året. - Vi har et tett samarbeid med flere referansekommuner hvor vi foretar en grundig gjennomgang av arbeidsprosessene for miljøarbeid, sier Jakobsen, som tror det nye systemet vil gjøre det enda enklere å gjennomføre kartleggingsarbeid. Visma Omsorg Profil Profil benyttes til dokumentasjon av miljøterapeutiske tjenester i samme struktur som andre helsetjenester. Funksjonen «Plan og rapport» kan benyttes til å løse de behovene vi listet opp i e-posten. Det svarer Leif-Inge Jakobsen som er produktansvarlig Pleie, Rehabilitering og Omsorg i Visma. Skjermbildene viser det nye systemet Visma Flyt Omsorg som er under utvikling.
14 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2022 I de tiltaksplanene sommiljøtjenesten benytter, har de fleste kommunene laget områder for hjem, fritid, skole/arbeid, helse, økonomi, og oppfølging i henhold til Helse- og omsorgstjenestelovens paragraf 9. Det informerer Anette Edvardsen som er leveranseansvarlig i DIPS Front AS. På hvert element er det mulig å legge inn notater for mer detaljert beskrivelse, og å tilknytte dokumenter i tiltaksplanen, for eksempel kartlegginger, protokoll og frekvensregistreringer. Det er mulig å knytte faglitteratur/fagprosedyrer til hvert element, og hente inn ferdig definerte planer. Hvorav de fleste er sykepleierettet, men det er også noen planer rettet mot miljøterapi, som for eksempel atferdsutfordringer, svarer Edvardsen, hvor den ansatte selv kan plukke ferdig strukturerte elementer inn i planen. Dagsplan og arbeidslister kan lages i arbeidsplanmodulen, med faste eller sporadiske oppgaver for den enkelte tjenestemottaker, hvor den ansatte kan sjekke av for utført oppgave og skrive notater. CosDoc Tiltaksplanen i CosDoc kan tilpasses ulike områder. Den er bygget opp med behov, ressurs, problem, mål/delmål) og tiltak. En tiltaksplan kan for eksempel se slik ut.
NR 1 - 2022 VERNEPLEIEREN 15 Journalsystemet brukes hovedsakelig av sykehus. Hvor fagmiljøene selv oppretter veiledende planer for problem, mål og tiltak for spesifikke diagnoser, tilstander og/eller situasjoner. Videre kan en sluttbruker av systemet plukke strukturerte elementer fra en veiledende plan, tilpasset den enkelte pasient, inn i en behandlingsplan eller pleieplan. Nærmere beskrivelser av pasienters situasjon eller opplevelse kan legges til med fritekst. Evaluering og dokumentasjonen skjer også i fritekst. Behandlingsplan og pleieplan er en del av pasientens journal. For å registrere og kartlegge leveres noe funksjonalitet av DIPS. Det er også mulig å opprette egne skjema, for eksempel for registrering av voldsrisiko, svarer Nyheim. DIPS DIPS Arena har lang tradisjon med å dokumentere tverrfaglig på miljøterapi innen psykisk helsevern, spesielt, og da benyttes Behandlingsplan eller Pleieplan for å planlegge og evaluere helsehjelp. Det informerer Stine Andreassen Nyheim som er produktsjef i DIPS.
16 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2022 Aktivitetene i dagsplanen kan blant annet inneholde prosedyrer, handlingskjeder, legemiddeladministrasjon og atferdsregistreringer. Oversikt over utviklingen hos tjenestemottaker blir vist med grafer, noe som gir et godt datagrunnlag for justering av personalpraksis, mener Aspholt-Weisser. Ved viktige endringer i tjenestetilbudet sendes en endringsmelding til tjenesteyterne, som kan signere at endringen er lest og forstått. Egen funksjonalitet er utviklet for rapportering knyttet til bruk av tvang og makt, etter mal fra Helsedirektoratet, og som kan sendes direkte til Statsforvalteren. Fra FAKskjema (funksjonelle analyser) kan protokoll hentes ut på tvangsbruk som kan legges ved som dokumentasjon. Tjenestemottakere har en egen modul hvor de kan gjøre registreringer, hake av på gjennomførte oppgaver, planlegge egen hverdag og se hvem som kommer på jobb. Omhu Omhu er spesielt utviklet for tjenesteyting rettet mot personer med utviklingshemming, og er et kalenderbasert fag- og journalsystem hvor man kan planlegge tjenestene i detaljnivå i den enkeltes dagsplan, som igjen er knyttet til egen mål- og tiltaksplan. Det informerer Philip Andreas Aspholt-Weisser som er operativ leder i Weisstech. Tjenestemottaker Turid har signert ut «husdagen» som gjennomført. Etterpå har hun valgt å reise på kafe. Dette har hun lagt inn i kalenderen, og ser at det er tjenesteyter Ann Iren som kommer til henne i dag.
NR 1 - 2022 VERNEPLEIEREN 17 I aktivitetene kan det legges inn en handlingskjede med avhuking, hvor Turid har huket av på det hun har utført. Hun kan også legge igjen en kommentar på aktiviteten, som vil bli synlig for ansatte. Uteblitt magasin? Kontakt Fagpressens kundesenter man-fre 08:00-16:00. Telefon: 21 04 77 46. E-post: kundesenter@fagpressen.no Vi sørger for å ettersende utgaven som er uteblitt for som er medlem i 211125_Fagpressen_Uteblitt_210x148mm.indd 1 25.11.2021 15:50 VERNEPLEIEREN i Delta
18 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2022 I dag er det utallige digitale systemer som skal ivareta dokumentasjon. I 2017 ble det gjennomført en kartlegging som viste at man i en og samme kommune kunne ha opptil åtte ulike systemer for journalføring (Direktoratet for e-helse, 2018). En skulle tro at med bedre IKT-systemer skulle sikkerheten og kvaliteten for tjenestemottakere bedres, men det er ingen entydig sammenheng mellom IKT-systemer og sikkerhet og kvalitet (Helsedirektoratet, 2014). Erfaring tilsier at på mange arbeidsplasser er det utfordringer med tilgang til elektroniske systemer. Det er ikke tilrettelagt for nok kontorplasser for ansatte. Det er mangel på opplæring av systemene. Systemene er heller ikke tilpasset for å dekke behovene for dokumentasjon til tjenester for personer med utviklingshemning. De fleste av de digitale systemene er tilrettelagt for å dokumentere medisinsk og somatisk behandling. Det er en svakhet når en skal etablere tjenestebeskrivelser for utviklingshemmede. Målrettet miljøarbeid vil kreve dokumentasjon av mange ulike elementer, som kartleggingsskjemaer, beskrivelse av målsettinger, forskjellige opplæringsprogrammer, prosedyrer av atferdsendrende tiltak, prosedyrer for vedlikehold av innlærte ferdigheter, registreringsskjemaer, evalueringer med mer. En annen utfordring er at en trenger tilgang til eksempelvis beskrivelse av opplæringsprogrammer og skjemaer umiddelbart. Det er ikke alltid det er tid til å vente på pålogging til et eller annet system. Slik de fleste digitale systemene er i dag, kan det være nødvendig med fagadministrative systemer i tillegg til digitale løsninger. Hva er en egentlig pålagt å dokumentere? For mennesker som mottar tjenester etter kommunale helse- og omsorgstjenester (2011) (HOL) §§ 3-2 eller etter 3-6, personlig assistanse herunder praktisk bistand, opplæring, støttekontakt og avlastning, har kravene til dokumentasjon blitt mindre med årene. Forandringene kom med, og etter samhandlingsreformen. Før hadde tjenestemottakere og -ytere to viktige forskrifter å forholde seg til overfor tjenester. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting, forkortet som Kvalitetsforskrift for pleie- ogomsorgstjenestene fra 1997, fornyet i 2003. Forskrift om interkontroll forkortet som Internkontrollforskriften fra 2002. Begge fikk hver sin veileder. «Kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene» (2004) var tittelen på veilederen til Kvalitetsforskriften. «Hvordan holde orden i eget hus. Internkontroll i sosial- og helsetjenesten» (2004) var tittelen på veilederen til Internkontrollforskriften. Disse to måtte sees på som hånd i hanske. I veilederen til Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene (2004) var det tydelige føringer på hvordan formuleringer i lovverk, forskrift, rundskriv og veiledere skulle forstås med «skal», «kan» og «bør» formuleringer. Det var også en avklaring av forholdene mellom lov, forskrift, rundskriv og veiledere. Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene (2003) ga kommunene tydelige skal-oppgaver for å utarbeide skriftlige KRONIKK Dokumentasjon, føringer, hva og for hvem? Merethe Hermundstad er klinisk vernepleier. Hun startet å arbeide innen feltet samtidig som ansvarsreformen kom, og har mer enn ti års erfaring innen habilitering for voksne og barn i forskjellige helseforetak. Med diffuse føringer for hva en skal og ikke skal dokumentere, og med mange digitale systemer, kan en fort bli forvirret, og det med god grunn. Tekst: Merethe Hermundstad
NR 1 - 2022 VERNEPLEIEREN 19 KRONIKK prosedyrer, ha rutiner og retningslinjer for å kvalitetssikre tjenestene. Prosedyrene skulle beskrive praksis og sikre at tjenestemottakere fikk dekket grunnleggende behov. Forskriften beskrev det som blant annet mentes med grunnleggende behov i 16 punkter, og listen var ikke uttømmende (Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene, 2003). Internkontrollforskriften (2002) beskrev hvordankommun- ene skulle bedrive systematisk internkontroll. Begge disse ble forkastet når samhandlingsreformen kom. Internkontrollforskriften (2002) ble i 2016 erstattet med Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (2016). Til forskjell fra Internkontrollforskriften (2002) som beskrev virkeområdene for hver lovparagraf, hele 18 punkter, har den nye forskriften 6 lovparagrafer til virkeområde (Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, 2016). Virkeområdene til HOL, er §§ 3-1 og 4-2. § 3-1 beskriver kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester. Det en kan overføre til dokumentasjon etter denne paragrafen er plikten kommunene har for å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten. For å kunne utføre det vil det være nødvendig med en viss form for dokumentasjon. Tjenestene skal tilrettelegges slik at ansatte overholder lovpålagte oppgaver, samt at tjenestemottaker skal få et helhetlig og koordinert tilbud. Dette sees på som krav til forsvarlighet og er beskrevet i veilederen til Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet, 2017. S 3). Hvilke konkrete lovpålagte oppgaver det er snakk om er noe usikkert. Før var det enklere å vite hvilke lovpålagte oppgaver en skulle gå ut ifra med Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjen- estene (2004). De eldre har fått erstattet Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene (2004) med Forskrift om en verdig eldreomsorg som kom allerede i 2010. Andre som mottar tjenester etter §§3-2 eller 3-6 har ikke fått noen ny forskrift som tydeliggjør innhold i tjenester. Etter HOL § 4-2 skal tjenesteytere sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, som også er formålet til Forskriften om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (2016). Pasient- og brukersikkerhet defineres i veilederen til Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet, 2017. S 3) som «vern mot unødig skade som følge av helse- og omsorgstjenestens ytelser eller mangel på ytelser». Det er å anta at lovgiver har tenkt at det må foreligge en viss form for dokumentasjon for å sikre pasient- og brukersikkerhet. Videre i samme forskrift i § 5 Omfang og dokumentasjon står det at «styringssystemene skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig» (Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, 2016). Hvordan skal en få til det uten dokumentasjon? I samme forskrift er det beskrevet hvordan helseforetak og kommunale helse- og omsorgstjenester skal avdekke og forebygge overtredelser av lovpålagte oppgaver. Det skal gjennomføres på en systematisk fremgangsmåte med å bruke variablene planlegging, gjennomføre, evaluere og korrigere. Hver sin variabel har fått en paragraf i forskriften (Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, 2016). Hvordan kan en sikre at mottakere får tjenester når en bare skal avdekke mangler på tjenester? Det er nok ingen som er uenig at en må ha et system for å avdekke mangler, men en må også ha et system for å sikre at tjenestemottakere faktisk får tjenester etter rettigheter og behov. Her kan det virke som om lovgiver har hoppet over et ledd, eller har de det? På samme tidspunkt som Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene (2004) ble opphevet, ble «Forskrift om helsepersonellovens anvendelse» (2011) vedtatt. Etter § 2 i denne forskriften frigjøres helsepersonell plikten for å dokumentere for andre tjenester enn helsehjelp og etter HOL kapittel 9 «Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning». Det vil si at tjenester som innebærer personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring, støttekontakt og avlastning har helsepersonellet i dag ingen direkte lovpålagt plikt til å dokumentere sin tjenesteytelse.
20 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2022 KRONIKK Forskriften er hjemlet i helsepersonelloven kapittel 8. Det store spørsmålet så langt, er hvordan skal en tolke føringene fra sentralt hold? For å finne mer konkrete føringer til krav om dokumentasjon må en se i andre sentrale føringer. Helsedirektoratet (2016) slår fast i «veilederen for saksbehandling» at det er nødvendig med en viss skriftliggjøring av informasjon med bakgrunn i HOL §§ 3-1 og 4-2, som tidligere beskrevet over. I tillegg har Helsedirektoratet (2016) brukt HOL § 4-1 «Forsvarlighet» som et argument for dokumentasjon, ved at det etter bokstav a skal tjenestene gis helhetlig og være koordinerte. På bakgrunn av det mener Helsedirektoratet at «kommunen må utarbeide rutiner for dokumentasjon, slik at relevante og nødvendige opplysninger om pasienten/brukeren og tjenesteytingen til den enkelte blir nedfelt på en forsvarlig måte» (Helsedirektoratet, 2016. S 74). I 2016 ble det foretatt et landsomfattende tilsyn av helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. I 2017 kom det en oppsummerende rapport fra helsetilsynet «Det gjelder livet». Av 57 kommuner ble det funnet avvik i 45 kommuner, til dels alvorlig svikt i tjenestetilbudet. Tilsynet gjaldt mennesker over 18 år med utviklingshemning og om de fikk forsvarlige tjenester ved at kommunen driver systematisk styring. Blant annet var det store mangler i dokumentasjon (Helsetilsynet, 2017). Kommunene blir oppfordret til å bruke rapporten for å dekke mangler i sin praksis. I tilsynsrapporten finner en tydelige føringer til dokumentasjon og hva en skal dokumentere og for hvem. «Skriftlig dokumentasjon fungerer som et nødvendig «lim» for å skape sammenheng i tjenesteytingen fra dag til dag, for å sikre at alle som trenger det lett kan finne ut hva oppgavene går ut på og hvordan de skal utføres, og for at det skal være mulig å følge utviklingen til den enkelte over tid og evaluere tilbudet underveis». (Helsetilsynet, 2017. S 14). Videre konkluderer tilsynet med «at den faglige tilnærmingen i tjenesteytingen til mennesker med utLEGEMIDDELADMINISTRERING TIDSFORBRUK KOMPETANSEKRAV HJELPEMIDLER FREKVENSREGISTRERING HANDLINGSKJEDER ATFERDSREGISTRERING
NR 1 - 2022 VERNEPLEIEREN 21 KRONIKK viklingshemming er målrettet miljøarbeid, som innebærer en systematisk tilrettelegging av tjenestene, for at den enkelte kan oppnå bedret livskvalitet og personlig vekst og utvikling». (Helsetilsynet, 2017. S 1). Med dette som utgangspunkt begynner krav og innholdet til dokumentasjon å ta form. Videre i rapporten beskrives det at det er nødvendig med skriftlige rutiner, tjenestebeskrivelser, aktivitets- og dagsplan for hver enkelt person, i tillegg til rapporter. Videre kommer regelmessige møter, opplæring og veiledning (Helsetilsynet, 2017. S 11). Dette for å skape betingelser for at tjenestemottakere skal bli møtt på samme måte og for å etablere forutsigbarhet for tjenestemottakere (Helsetilsynet: 2017). Sagt på en annen måte, det skal tilrettelegges for å yte lik praksis. Skal en drive med opplæring er en avhengig at det ytes tilnærmet lik praksis av ansatte for å gi tjenestemottaker mulighet for læring. Ulik praksis vil i beste fall føre til en lengre læringsperiode, i verste fall fravær av læring. Når en vet konsekvensene av lik og ulik praksis i gitte situasjoner kan en undre seg over hvorfor dette ikke har større fokus. Burde ikke lik praksis bli sett i sammenheng med forsvarlighet og ulik praksis sett på som omsorgssvikt? Videre kan en trekke slutninger fra manglene som tilsynet avdekket for å etablere gode rutiner for dokumentasjon. Individuelle behov skal kartlegges for å danne grunnlag for tjenester, det skal lages målsetninger, tiltaksbeskrivelser, plan for evalueringer, sikre oppdateringer etter behov, sikre informasjon om tjenestemottakers diagnoser og andre helseforhold, skriftliggjøre hva som skal observeres og hva som skal dokumenteres av hvem og hvor. Ansatte må vite hvor de finner forskjellige dokumenter, hvem som er ansvarlig for oppdateringer og hvordan en skal melde om endringer. For å sikre forsvarlige tjenester, må planer og rutiner være dokumentert i fagadministrative systemer (Helse- tilsynet, 2017. S 12). Helsetilsynet beskriver hvilke konsekvenser fravær av dokumentasjon kan ha. Det anbefales å lese rapporten i sin helhet. I 2021 kom Helsedirektoratet med en ny veileder: «Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming». Som viderefører hva Helsetilsynet har skrevet i sin rapport «Det gjelder livet». Veilederen beskriver det slik: Dokumentasjon skal bidra til at: • tjenestemottakere kan gis forsvarlige helse- og omsorgstjenester av god kvalitet, inkludert effektive og gode tjenesteforløp • personvernet ivaretas, inkludert tjenestemottakers rett til informasjon og medvirkning • helsehjelp kan kontrolleres i ettertid» (Helsedirektoratet, 2021. S 81) DAGSPLAN TILTAKSPLAN
22 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2022 Videre er det en oversikt over eksempler av hva som kan dokumenteres med underpunkter. Det er inndelt i administrative opplysninger med fire underpunkter, som er de samme som pasientjournalforskriften har i §5. Opplysninger om tjenestemottakers helse og livskvalitet med syv underpunkter. Opplysninger om informasjon og informasjonsutveksling, reservasjoner og samtykkekompetanse med tre underpunkter, som er de samme som pasientjournalforskriften har i § 7 (Helsedirektoratet, 2021). Her har helsedirektoratet lagt en kan føring om å gi forsvarlige tjenester. Det burde kanskje ha vært en skal-føring? Litteratur: Direktoratet for e-helse (2018) Konseptvalgutredning Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) (2010) Verdighetsgarantiforskriften (FOR-2010-11-12-1426). Lovdata. Forskrift om helsepersonellovens anvendelse for personell som yter tjenester etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2011) Forskrift om helsepersonellovens anvendelse (FOR-2011-12-16-1393). Lovdata. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (2016) Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (FOR-2016-10-28-1250). Lovdata. Helse- og omsorgstjenesteloven (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (LOV-2011-06-24-30). Lovdata. Helsedirektoratet (2014) Utredning av «en innbygger én journal» IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren. Regjerningen. Helsedirektoratet (2016). Veileder for saksbehandling (IS 2442). Oslo. Helsedirektoratet. Helsedirektoratet (2017) Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Veileder til lov og forskrift. Helsedirektoratet. Helsepersonelloven (1999) Lov om helsepersonell m.v. (LOV-1999-07-02-64) Lovdata. Helsetilsynet (2017) Det gjelder livet. Statens helsetilsyn. Oslo. Helsetilsynet. Internkontrollforskrift i helsetjenesten (2002). Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten (FOR-2002-12-20-1731). Lovdata Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene (1997). Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (.FOR-1997-02-27-358). Lovdata. Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Direktoratet for e-helse. Sosial- og helsedirektoratet (2004) Kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Veileder til forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. (IS 1201). Oslo. Docplayer. Sosial- og helsedirektoratet (2004). Hvordan holde orden i eget hus – Internkontroll i sosial- og helsetjenesten (IS 1183). Oslo. Sosial- helsetjenesten – UiO. Til ettertanke Det er noe som heter at det enkle er ofte det beste, men når det enkle blir så diffust at det legger føringer for «gjør hva du vil» i praksis, skaper det en dårlig sikkerhet for tjenestemottakere. Med slike diffuse føringer skaper man en praksis som i stor grad blir personavhengig. En kan undre seg over hvorfor kravet til dokumentasjon skal være mer fraværende innenfor tjenester for utviklingshemmede enn for helsebehandling. Det er også påfallende at en må finne konkrete føringer i en tilsynsrapport med videreføring i en veileder. Det burde være nærliggende at det skulle vært festet i et lovverk og forskrift, for så å spesifiseres enda mer i en veileder. Spesielt når en vet at lov og forskrift har høyere rang enn veiledere. Intensjonen som lovgiver har hatt om å verne mot unødige skade som følge av helse- og omsorgstjenestens ytelser eller mangel på ytelser (Helsedirektoratet, 2017. S 3), slår sprekker når føringene for innholdet i dokumentasjon er så diffuse som de er, og når helsepersonellet er fritatt for plikten til å dokumentere. De sentrale føringene er selvmotsigende, i den ene skal en dokumentere og i den andre skal en ikke. Det er lite som er sett i en sammenheng mellom de forskjellige føringene og det vitner om mangel på oversikt fra sentralt hold. Det er på høy tid med en ny forskrift som definerer innhold av tjenester og som setter krav om dokumentasjon etter HOL §§3-2 og 3-6. n
Utstyr til avdelingen? Du får gode tilbud på størrre bestillinger på Vaktrommet.no Vaktrommet AS www.vaktrommet.no post@vaktrommet.no tel: 926 97 497 /vaktrommet @vaktrommet Hygienisk navnskilt og utstyrs- dock i ett - 100% silikon - Kan dekontamineres Primary logo, only to be used on white backgrounds.
24 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2022 Boken Kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid ble utgitt i april i år. Med hele 5 redaktører og 33 bidragsytere har den involvert et betydelig antall fagpersoner og har som ambisjon å både være en lærebok, et oppslagsverk og en inspirasjonskilde. Vernepleieren har intervjuet en av bokens fem redaktører, Silje Haugland. Denne boken tar for seg alt fra psykisk helse, atferdsanalytiske metoder og velferdsteknologi. Har dere gjort noen avgrensninger av tema, sett fra vernepleierfaglig perspektiv? Nei, vi har gjort lite avgrensninger, men ønsket å få fram hva miljøterapeutisk arbeid kan romme av mangfold. Det har i utgangspunktet vært viktig å dekke store deler av det fagfolk kan og det som er tilbudet til barn, unge og voksne med kognitive funksjonsnedsettelser. Fra et vernepleiefaglig perspektiv er det mye tematikk som ikke er dekket – fysiske funksjonsnedsettelser er ikke med. Hvis en ser på områdene som tas opp så har vi ikke spesifikt fokusert på alvorlige psykisk uhelse som psykoser og schizofreni. Spesifikke utfordringer knyttet til livsfaseoverganger er for eksempel heller ikke med. Som vi også skriver i boken – den er ikke ment å være uttømmende. Den er ment å være en start på en oversikt over hvilke ulike varianter som finnes innen miljøterapeutisk arbeid. Vi har helt klart ikke tatt med alle. Eksempelvis er positiv atferdsstøtte ikke med – delvis fordi kapittelet allerede er å finne i Trine Lise Bakken sin bok og delvis fordi den ville representert et rammeverk eller en måte å tenke på som kunne inkludert tilnærmet alle variantene som finnes i boka. Dette siste representerer en vanske innen begrepsverden – det at vi har lite klarhet i skiller mellom intervensjoner, rammeverk, teknikker, arbeidsmåter, programmer osv. Det er mange eksempler på dette – traumebevisst omsorg er et eksempel som av og til blir mistolket som en intervensjon men heller er en forståelsesramme. En annen avgrensning som er gjort er at vi ikke har trukket inn varianter av miljøterapeutisk arbeid som ikke har et visst fotfeste i Norge. Men vi tenker at boka må revideres og at nye og interessante perspektiver vil komme til. Hvordan bør boken leses, som en lærebok, inspirasjonskilde, oppslagsverk eller på annet vis? Lærebok, inspirasjonskilde, oppslagsverk Ny bok ønsker å vise mangfoldet på det miljøterapeutiske feltet og gjøre det enklere å finne fram i mylderet av intervensjoner og arbeidsmåter. Tekst: Bjørn Harald Iversen Utgitt av Universitetsforlaget i april 2022 Bokens redaktører: Silje Haugland, Anita Gjermestad, Kari Høium, Jon Arne Løkke og Ulf Berge. Øvrige bidragsytere: Sigmund Eldevik, Lilly Eskeland, Wenche Fjeld, Jonny Finstad, Veerle Garrels, Gunn E. Haagensen, Børge Holden, Marthe Eidissen Holmeide, Kenneth Larsen, Kim Liland, Gerd Hilde Lunde, Eivind Mikkelsen, Martin Myhre, Rannveig Nesset, Silje Nikolaisen, Svein Harald Nygård, May Nyheim, Stian Orm, Monica Røstad, Hanne Skau, Veronika Skjønberg, Brynjulf Stige, Børge Strømgren, Tobba Sudmann, Anita Sande, Ole Kristian Storli, Oliva Teigland, Anita J. Tørmoen, Monica Vandbakk, Kjetil Viken, Britt- Evy Westergård, Aud Elisabeth Witsø, Hanne Line Wærness.
NR 1 - 2022 VERNEPLEIEREN 25 På det spørsmålet vil nok vi i redaktørgruppa svare ja til alt. Det er dette som er noe av det vi håper funksjonen til boka kan bli. Den vil kunne inngå som en lærebok for vernepleierstudenter og vernepleiere som ønsker å sette seg inn i ulike varianter av miljøterapeutisk arbeid i feltet. Det at du spør om det kan brukes som inspirasjonskilde – ja det vil vi absolutt si. Det er mange dyktige bidragsytere som vil kunne bidra til innblikk i felt som en kanskje ikke kjente til og dermed gi nye ideer. Ja, det går fint an å lese den som oppslagsverk også. Sittende fra venstre: Ulf Berge (VID), Kari Høyum (OsloMet), Silje Haugland (UiA) i samtale med Cato B. Ellingsen (SOR). Foto: Stiftelsen SOR Boken knytter teori og metoder til praktisk arbeid EKSEMPLER PÅ TEMAER: • tiltak for å fremme sosial tilhørighet og inkludering • etiske dilemmaer • ulike kommunikasjonsmetoder og ferdighetstrening • psykisk helse • atferdsanalytiske metoder for å forebygge utfordrende atferd • musikkaktivitet i miljøterapi • sanserom og multisensoriske miljø • komplekse og sammensatte tiltak • velferdsteknologi • tidlig intervensjon for barn med autismespekterforstyrrelser Vårens SOR-konferanse i Bergen hadde denne boken som tema. Mange av bidragsyterne var til stede og holdt fremlegg om «sitt tema».
26 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2022 Hvem er boken skrevet for? Boken er skrevet for alle som har ansvar for eller utfører miljøterapeutisk arbeid. Det vil være vernepleiere, vernepleierstudenter eller andre bachelorstudenter i helse og sosialfag, studenter som innen pedagogikk og spesialpedagogikk, sykepleierstudenter, ledere i helse-, velferds- og opplæringssektoren. I tillegg håper vi at den kan leses av personer i nettverk rundt tjenestemottakere med kognitive og kommunikative funksjonsnedsettelser. Finnes en rød tråd å følge gjennom kapitlene? Vi har forsøkt å gi en viss rytme og struktur som går igjen i alle kapitlene. Det vil si at en for eksempel finner igjen teoretisk grunnlag, etisk refleksjon, kunnskapsbase, hvordan praktisk gjennomføring er. På denne måten skal det være lett å få oversikt over en variant. Når det gjelder en rød tråd – så vil jo det miljøterapeutiske arbeidet være tematisk variert siden utfordringer hos mennesket også vil variere. Så spredningen i tema er tilpasset mangfoldet i utfordringsbildet. Likevel vil jo hele boka bygge på grunnleggende menneskerettigheter, FNkonvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og den relasjonelle forståelsen av funksjonshemming. Representerer boken noen mot- stridende faglige perspektiv? Etter vårt skjønn så er det nettopp det boken viser – de miljøterapeutiske variantene trenger ikke å ses på som motsetninger – de er komplementære – de utfyller hverandre. Dette var også en av hensiktene vi hadde med boken – det å vise mangfold og forene. Boken har hele 5 redaktører og 33 bidragsytere. Hva er bakgrunnen for at dere startet et såpass omfattende bokprosjekt, og hva ønsker dere å oppnå? Det miljøterapeutiske feltet har vært noe uoversiktlig så vi ønsket å samle mangfoldet. Det er vanskelig nok for fagfolk å jobbe miljøterapeutisk. Dette er ment som en hjelp. I tillegg har det vært noe motsetninger innen fagfeltet, slik at boka kanskje kan bidra til å forene. Personer med kognitive og kommunikative funksjonsnedsettelser har ofte komplekse utfordringer og dermed vil miljø- terapeutisk arbeid trekke på et bredt tilfang av ulike løsninger og arbeidsmåter. I tillegg har vi en tanke at boken vil kunne inspirere til videre forskning og utviklingsarbeid. Vernepleie SnikkSnakk 18 bilder x 20 sekunder Faglig standup med vernepleierfokus Vil du være sammen med kollegaer, ta en øl, høre et kort spennende foredra? Ta turen til Oslo sentrum. Sted og tid: Youngs, Youngstorget 3, Oslo. 21.september 2022 Kl. 19.00 Påmelding: Vernepleierforbundet.no Vernepleier SnikkSnakk 140x100.indd 1 19.05.2022 10:59:50
fagbladet-vernepleieren.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy