Vernepleieren 1-2021

22 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2021 Under den pågående pandemien har det kommet framat flere helse- bygg ikke er gode nok for å hindre videre-smitte blant pasienter og ansatte. Dette kan få fatale konse­ kvenser. Betydningen av helse- byggenes utforming, innredning og renhold undervurderes gjerne i det daglige, men kan bli ubehag­ elig synlig når systemet settes på prøve, som under et utbrudd av smittsom sykdom. Når det gjelder smittevern er sammenhengene mye studert, og byggenes betyd- ning er vel kjent. Hva så med byggenes og om­ givelsenes betydning for vår mentale helse, og vår utsikt til generell tilfriskning ved somatisk og psykisk sykdom? Her mangler vi systematisk kunnskap. Det må likevel være grunn til å hevde at byggenes utforming, innredning og omgivelser spiller en betydelig rolle for vår generelle helse, og har betydning for hvordan vi takler sykdom når vi er i en sårbar situasjon. Det som i alle fall er sikkert er at bygninger, innredning og om- givelser i sterk grad spiller inn på sikkerhet for pasienter og ansatte. Og min påstand er at vi ikke i til- strekkelig grad har tatt inn denne kunnskapen i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. La oss bruke intensivavdeling­ ene som et eksempel: Somatiske intensivavdelinger er helsetjenestens flaggskip der lite er spart på av utstyr, standard og sikkerhetsnivå. Pasientene overvåkes og følges opp kontinu- erlig. Bemanningen er høy og kompetansen gjennomgående god. Arbeidsprosessene er lagt til vel- organiserte team, der hver vakt er nøye planlagt og ansvar er plassert. Målet er at pasienter og pårørende kontinuerlig skal kjenne seg trygge og minst mulig stresset, til tross for alvorlig sykdom. Pasienter innlagt i psykiatriske akuttavdelinger, det psykiske helse- vernets intensivavdelinger, burde ha krav på samme sikkerhets­ nivå. Men ofte er kontrasten stor. Husblindhet – gradvis tilpasning til omgivelsene Ukom, Statens undersøkelses- kommisjon for helse- og om- sorgstjenesten, undersøker alvor- lige hendelser, blant annet selvmord og legemiddeldødsfall i psykisk helsevern. I flere rappor- ter har vi beskrevet omgivelsenes betydning for pasientsikker­ heten. Via vårt kikkhull inn i tjenesten, får vi et inntrykk av at standarden på lokaler, utstyr, vedlikehold og renhold i denne delen av helsetjenesten er høyst variabel. Inventar og bygg får for- falle og renhold og vedlikehold forsømmes, uten at noen griper fatt. Hvorfor er det slik? I vår rapport 1-2020, Dødsfall på en akuttpsykiatrisk sengepost, introduserer vi begrepet «hus- blindhet» som en beskrivelse av hvordan vi mennesker gradvis tilpasser oss omgivelsene, selv når de forfaller, og vi venner oss til at slik er det bare. Selv når standarden etter hvert faller til langt under det vi i utgangspunk- tet aksepterer, blir vi blinde for det. Avflasset maling, ødelagte møbler, revnede gardiner og mangelfullt renhold blir usynlig for oss. Det samme kan gjelde for støy, uro og dysfunksjonelt sam- MIN MENING Hvordan kan vi unngå «husblindhet»? Byggenes utforming, innredning og omgivelser spiller en betydelig rolle for vår generelle helse, og har betydning for hvordan vi takler sykdom når vi er i en sårbar situasjon. Men inventar og bygg får forfalle og renhold og vedlikehold forsømmes, uten at noen griper fatt. Hvorfor er det slik? Tekst: Pål Iden, Ukom Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten