Vernepleieren 1-2020

NR 1 - 2020 VERNEPLEIEREN 19 Selvbestemmelse, men i forhold til hva? Er det riktig at personer med utviklingshemminger skal få velge fritt mellom sjokolade og frukt, pizza eller fisk. Og om helmelken byttes ut med skummet, uten at brukeren legger merke til det, er det da så farlig? Overvekt er kjent for å være et utbredt problem blant personer med utviklingshemming. Derfor syntes Ellen Ersfjord det var merkelig at ingen dukket opp på fedmepoliklinikken på St. Olavs Hospital i Trondheim, vegg i vegg med hennes arbeidsplass. - De har rett til lik behandling, så da begynte vi å se nærmere på tematikken, forteller hun. Raskt ble det klart at det er forsket lite på dette fra før, så Regionalt senter for fedmeforskn­ ing og innovasjon har sammen med Unge Kokker kartlagt utfor- dringene ved å sikre et helse- fremmende kosthold. Prosjektet har gått ut på å arrangere kokke- kurs i seks kommuner, og deretter følge opp kostholdet i boligene etterpå. Slik har Ellen fått innblikk i hvordan personalet jobber. Den største utfordringen er selvbe- stemmelse, slår hun fast. Særlig overfor personer med mindre funksjonshemminger som kjøper maten selv. - Det er et tankekors at bruk­ erne får bestemme hva de skal spise, samtidig som de ikke får individuell plan, påpeker Ellen Ersfjord sommener det er et tegn på at selvbestemmelse i mange tilfeller praktiseres feil med hensyn til kosthold. - Man må tenke selvbestem- melse i forhold til hva. Er det å velge mellom tre ulike sunne middager, eller velge fritt frem hva du vil spise hele tiden? Det gir alvorlige sykdommer som diabetes type to. Vi tar fra dem mange gode leveår. Hun er kritisk til at personer uten forutsetninger til å forstå hva riktig ernæring er, likevel skal få bestemme helt fritt hva de skal spise, og etterlyser mer refleksjon rundt hvordan selvbestemmelse skal forstås. Hennes inntrykk er at ingen så langt har våget å grave dypt i temaet, for historien viser hvor galt det kan gå når mennes- ker fratas rett til å bestemme selv. - Vi hadde intervju med en an- satt som hadde jobbet i en bolig i 35 år. Hun var primærkontakt for en som la på seg veldig mye, og han var enig i at det var et pro- blem. Hun byttet ut helmelk med skummet melk, og sukker med stevia. Han gikk ned 30 kg, men når det ble fokus på selv­ bestemmelse i boligen, så måtte hun gi helmelk og sukker igjen. Ellen Erfjord etterlyser mer søkelys rundt de vanskelige av- veielsene som oppstår rundt selv- bestemmelse, for av og til kan det være at gode intensjoner får uheldige utslag. Ansatte trenger mer kompetanse En annen utfordring er kunn­ skapen blant de ansatte. - Gjennomgående er det kunn- skap de har ervervet seg person- lig. De kan mest om kosthold ge- nerelt, og ikke i forhold til funksjonshemmede og de for- skjellige diagnosene brukerne har, forteller hun. En konsekvens er at ansatte legger sine egne matvaner og forestillinger til grunn, isteden- for å se brukerens faktiske behov. Kanskje man synes at det er godt med desserter og sauser til middag - Også tenker man at det er en form for omsorg, men det er misforstått omsorg, sier Ellen. I boligene hun undersøkte jobbet mange vikarer og ufaglærte, gjerne studenter som selv var glade i pizza og nudler. Og selv om det er lov å kose seg i helgen, så er det ikke sikkert at det skal være utskeielser under alle vakter. Ellen Ersfjord er medisinsk antropo- log, og kartlegger utfordringer for å sikre helsefremmende kosthold for personer med utviklingshemminger. Hun oppfordrer til mer refleksjon rundt hva selvbestemmelse over eget kosthold skal innebære.