Vernepleieren 1-2020

16 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2020 3 grunner til hvorfor vernepleiere bør ta en master Vernepleier og universitetslektor ved USN, Steinar Vikholt håper flere vernepleiere vil ta mastergrader framover. Her lister han opp tre gode grunner. Norge trenger flere vernepleiere som deltar i samfunnsdebatten Flere har påpekt at vi går en tid i møte der velferdsstaten står under press, og at vi på flere områder må effektivisere og drive innsparinger. I denne prosessen er det viktig at vi har vernepleiere som er talspersoner for de mest sårbare i samfunnet. De personene som ikke selv skriver kronikker i Aftenposten, eller stiller til valg. De som trenger tjenester fra det offentlige, og som lett blir salderingsposter når nye budsjetter skal skrives. Det kan være skremmende å skulle ta sine første skritt ut i samfunnsdebatten. Skrivetrening og større faglig tyngde gjennom utdannelsen kan trygge når man skal skrive sine første innlegg i en debatt, eller sin første kronikk i lokalavisen. Som vernepleier kan man på den ene siden være talsperson for en gruppe, men kanskje enda viktigere tilrettelegge for at personenes egne stemmer kommer frem. Vernepleiere må komme i posisjon til å påvirke Som vernepleier jobber du ofte i direkte kontakt med mennesker med funksjonsnedsettelser, og taler deres sak og rettigheter. Du hjelper dem til å få en bedre livskvalitet. Mange blir vernepleiere på grunn av den viktige kontakten med individet. Samtidig har mange et driv for å minske gapet mellom individets forutsetninger og samfunnets krav til fungering. Da må man se på samfunnets krav til fungering i et større perspektiv, og en mastergrad gir flere muligheter for å komme i en posisjon til å påvirke. Fordypning innen spesielle interessefelt Som masterstudent kan du fordype deg i det du interesserer deg mest for å bli ekstra god på det. Masteroppgaven gir mulighet til å gjennom- føre et mindre forskningsprosjekt nettopp mot en problemstilling du selv brenner for og har lyst å fordype deg i. Med masteren vil du få muligheten til å diskutere spennende spørsmål som: • Hvordan kan du som profesjonsutøver sikre selvbestemmelse og autonomi for de vi gir tjenester til slik at CRPD blir fulgt • Hvordan kan man være med å påvirke betingelsene vi legger til grunn når vi skal gi tjenester? • Hvordan kan man som profesjonsutøvere trekke inn innovasjon og samskaping som begreper når vi skal utvikle nye tjenester? å ha fanget henne opp og anbe- falt henne å søke stipend. Forskjellene mellom å jobbe med eldre personer med utvik­ lingshemming, kontra yngre, er flere. - I forrige bolig jeg var ansatt i var de fleste brukerne yngre enn meg. De var svært aktive. Her er det mye roligere dager, men også en god og meningsfull hverdag. Mange har smerter. De får hjelp til lindring. Det er viktig at de får kose seg og ha gode dager. Det skal ikke bare bli oppbevaring, sier hun. Denne artikkelen er laget til temaheftet «Du som jobber med eldre» utgitt av Avdeling for poli- tikk og kommunikasjon i Delta. Videreutdanning på universitet og høgskole Det er flere veier til videre- utdanning på høyskole- og universitetsnivå innen- for ulike emner relevant for det å jobbe med eldre. Dette kan både være å velge ulike utdanninger på bachelor og masternivå, og ulike tilbud av kortere varighet. Blant annet tilbyr flere høgskoler videre­ utdanninger innen: • Habilitering/rehabilitering • Målrettet miljøarbeid • Normalisering og sosial integrasjon • Psykisk helsearbeid • Databehandling og helse- og sosialadministrasjon • Veiledning • Eldreomsorg • Rusomsorg • Spesialpedagogikk Kilde: Utdanning.no 1 2 3