Vernepleieren 1-2019

4 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2019 Behov for tydeligere kriterier rundt å stille diagnose utviklings­ hemming Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdeparte- mentet å tydeliggjøre kriteriene for å stille diagnosen psykisk utvik­ lingshemming, og at disse kriteriene blir gjort kjent for helse- og omsorgstjenesten. I løpet av 2019 vil Helsedirektoratet undersøke praksis for utredning og fastsetting av diagnosen, og vurdere om det er behov for nasjonale faglige retningslinjer på området. Behovet har dukket opp i kjølvannet av medieomtalen av to brødre bosatt i Tolga kommune som mottok diagnosen på feil grunnlag. ADHD-DIAGNOSER ER IKKE GODT NOK DOKUMENTERTE Folkehelseinstituttet har gjennomgått journalene til 549 barn som har ADHD-diagnose. Konklusjonen er at mange av diagnosene ikke er godt nok dokumenterte. Dette er blant funnene i den vitenskapelige artikkelen «Diagnostikk av hyperkinetisk forstyrrelse hos barn i Norge» som er publisert i Tidsskrift for den norske lege- forening. Artikkelen handler om bruken av ADHD-diagnosen i spesialisthelsetjenesten, og variasjoner mellom fylkene. Forskerne har lest medisinske journaler fra hele landet og kartlagt hvordan utredningene er gjort, og hvordan diagnosen er dokumentert. - Vi fant at bare halvparten av ADHD-diagnosene var godt nok dokumentert. Mange av utedningene var ikke utført etter anbefalingene i den nasjonale retningslinjen, sier Pål Surén, forsker ved Folke­ helseinstituttet. Alvorlig selvskading følges ikke opp godt nok En kartlegging av 61 psykiatriske avdelinger i 2017 viser at psykisk helsevern har problemer med å hjelpe pasienter med svært alvorlig selvskadingsproblematikk. En nasjonalt sammensatt prosjekt- gruppe står bak studien, som er publisert i tidsskriftet Nordic Journal of Psychiatry. 472 pasienter hadde uvanlig hyppige innleggelser i 2016, eller uvanlig lange innleggelser på grunn av alvorlig selvskadende adferd. Det tyder på at helsevesenet ikke er i stand til å hjelpe denne gruppen på en god måte. Forskerne kontaktet 83 avdelingsledere ved psykiatriske døgnavdelinger i Norge, og 61 av avdelingslederne ble intervjuet. Flere avdelingsledere opplevde store problemer med å få til godt behandlingssamarbeid rundt pasientene, både internt på avdelingen, mellom sykehusavdelinger, DPS-er, polikliniske tjenester og førstelinjetjenester, ifølge nettstedet Forskning.no. Tre nye pakkeforløp innen psykisk helse De nye pakkeforløpene er for mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser, utredning og behandling av tvangslidelser (OCD) og spiseforstyrring hos barn og unge. Målene med pakkeforløp for psykisk helse og rus er:  Økt brukermedvirkning og mer tilfredse brukere  Sammenhengende og koordinerte pasientforløp  Unngå faglig ubegrunnet ventetid for utredning, behandling og oppfølging  Likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor  Bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner I pakkeforløpene som blir innførte i 2019 skal alle pasienter ha en behandlingsplan som blir utviklet sammen med pasienten og/eller foreldre, eventuelt pårørende. & KORT GODT

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy