Vernepleieren 1-2019

22 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2019 MIN MENING Nok for fremtiden? Jeg er selv far til en gutt med livs- langt behov for gode omsorgstjen­ ester. Disse tjenestene fordrer godt kvalifiserte ansatte. Mangelen på ansatte med høyere helse- og om- sorgsfaglig utdanning er allerede i dag tydelig. Det mangler ikke på analyser og rapporter som forteller det. For få med kompetanse gjør at det for mange kommuner er nær hovedregelen å søke unntak for utdanningskravet ved bruk av for eksempel tvang og makt. Det til tross for at det er ca. 13 500 verne- pleiere ansatt i helse- og om- sorgstjenester. Hvert år utdan- nes ca. 800 vernepleiere, et tall som har vært stabilt over lang tid. Disse skal smøres utover over fire hundre kommuner, private aktører og spesialisthelsetjen­ ester. Som pappa, engasjert i Handi- kappede Barns Foreldreforening og med en fast stilling ved NTNUs opptakskontor, hvor mange unges fremtidige karriere­ valg blir avgjort, er jeg bekymret for at vi ikke vil møte morgen­ dagens behov for vernepleiere. Det er ikke uten grunn at verne- pleierutdanningen har økt i popularitet over år. Alle fram- skrivninger forteller at det er et økt behov. Man må og forvente at morgendagens vernepleiere tar større andel sykepleieroppgaver i kommunal omsorg, da det er endringer i innhold og omfang i kommunenes tilbud. Økt fokus på aktivisering og deltagelse krever en annen kompetanse enn sykepleierfaget. For vernepleiere vil det åpne seg uante muligheter i karriere i årene fremover. Veiledning fra sykepleier? Felles rammeplan for helse- og sosialutdanninger vil stille krav til praksis, og her heter det at tilbyder av praksis har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene, og skal sørge for at praksisveileder normalt er av samme profesjon som den som blir veiledet. Dette gjelder innenfor praksis- studier der dette er naturlig. Spørsmålet er da om vernepleier- studenter i praksis også kan få veiledning fra andre retninger innen helse- og sosialfagene. Eksempelvis; vil det være for- svarlig å overlate veiledning til en sykepleier med spesialisering i psykisk helse? Praksisplasser er flaskehals Spesialisthelsetjenesten er en av praksistilbyderne for helsefaglige utdanninger, inklusive verneplei- er. I helsedirektoratets oppdrags- brev til helseforetakene, er det å lese at helseforetakene bare skal gi praksis til 771 vernepleiere. Derfor er norske universiteter og høgskoler restriktive i å tilby stu- dieplasser etter behov. I 2018 kullet, møtte i overkant av 1000 studenter til 937 planlagte studie- Man må forvente at morgendagens verne­ pleiere tar større andel sykepleieroppgaver i kommunal omsorg, da det er endringer i innhold og omfang i kommunenes til- bud. Økt fokus på aktivi- sering og deltagelse krever en annen kompetanse enn sykepleierfaget. For vernepleiere vil det åpne seg uante muligheter i karriere i årene fremover. Håvard Ravn Ottesen , rådgiver NTNU Håvard Ravn Ottesen er rådgiver med ansvar for tall og opptak til høyere utdanning ved NTNU. Han er dessuten en engasjert pappa og styremedlem i Handikappede Barns Foreldreforening nasjonalt. Lokalt har han verv i flere interesseorganisasjoner for utviklingshemmede og personer med nedsatt funksjonsevne, blant annet nestleder i Norges Handi- kapforbund Trøndelag.