Vernepleieren 1-2019

20 VERNEPLEIEREN NR 1 - 2019 MIN MENING Noen av oss velger ikke yrke. Yrket velger deg. Å bli verne­ pleier er for noen noe som kom- mer med årene. Andre har nok alltid vært det. Det å ha de grunnleggende verdiene som skal til for andre skal ha det bra sitter for enkelte tidlig i rygg­ raden. Når man velger å ta dem i bruk, varierer nok kanskje fra individ til individ. Det viktigste er at man er i besittelse av egen- skapene, og at man ønsker å benytte seg av dem. Medmennesket Det er noe med det. Den uttalte omsorgen for andre rundt seg. Den grunnleggende respekten og empatien som man har i seg. Man tar samhandlingen med sine medmennesker på alvor, og har en naturlig radar for når dette skal brukes. Ikke alle har det i seg. Og ikke alle velger yrkesveien, selv om de er god på medmenneskelige relasjoner. Et sted tidlig i prosessen er det kanskje ikke enda tydelig nok hvilken retning man tar. Det er ikke gitt med en gang at det blir vernepleie. Men man tar del i samfunnet rundt seg, og brenner for de vanskeligstilte. Det er en god start på et livslangt engasje- ment. Enten man blir helsefag­ arbeider, sykepleier, vernepleier eller annen helsefaglig retning, er grunnprinsippene de samme. Man skal ta vare på de rundt seg. Man skal se til at alle har det godt. Man skal gjøre mot andre som man ønsker tilbake. Og man skal tro at det man gjør, utgjør en forskjell i verden. Ut å redde verden Å velge seg vernepleieryrket er sjelden noe man angrer på. Å havne på den etterlengtede stien man har tenkt over lenge, er en glede. Skolegangen og pensumet føles rett, og man gleder seg til å uteksamineres, men man velger seg mange år med kamp for den man jobber for. På godt og vondt. Man stiller seg som et talerør og stemme for de som ikke greier å ta kampene sine selv. Man stiller seg i førstelinja som skjold og skyter tilbake fra hofta, akkurat som man lærer på skolebenken. «Dere skal ut og redde verden!» Man velger og mange år med glede. Ei hånd å holde når fryd vil deles. Latter som kan sprenge opp dører på dager hvor lykken er høy. Opplevelser sammen de dagene som er gode. Det er et privilegium å kunne få ta del i andres liv og andres svingninger i hverdagen. Noen av oss vil følge mennesker hjemme fra de er unge og nye i verden. Andre vil følge de gamle på sin siste reise, og holde dem i hånden i det de forlater tiden. Turnuslivet Noen av oss havner i turnus­ arbeid, et av de viktigste stedene vi kan være. Å jobbe med men- nesker hjemme hos dem på ettermiddager, netter og i helger, gjør noe med deg. Du er nær et annet liv, og lærer hver bidig dag noe om andre. Og mye om deg selv. Du er innimellom sliten der du går hjem etter endt vakt, «Et sted tidlig i prosessen er det kanskje ikke enda tydelig nok hvilken retning man tar. Det er ikke gitt med en gang at det blir vernepleie. Men man tar del i samfunnet rundt seg, og brenner for de vanskeligstilte.» Monica Holmbukt, vernepleier Monica Holmbukt er vernepleier utdannet ved vernepleierutdannel- sen i Sogndal. Hun jobbet i flere år i Tromsø kommune i oppfølgingstje- nesten. Nå er hun ansatt hos Tromsø ASVO. Holmbukt er dessuten varare- presentant til Vernepleierforbundet. «Å jobbe med mennesker hjemme hos dem på ettermiddager, netter og i helger, gjør noe med deg» Å velge seg et yrke